Faradays lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Faradays lov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon. Den sier at et magnetisk felt B som varierer med tiden, vil indusere en elektromotorisk spenning i en krets. Matematisk kan loven skrives som

hvor ΦB er den magnetiske fluksen som går gjennom kretsen.

Loven kan benyttes til å finne den elektromotoriske spenningen indusert i en spole. Har spolen N vindinger og ΦB er fluksen som går gjennom en vinding, blir den totale spenningen N ganger større.

Differensiell form[rediger | rediger kilde]

Ved bruk av vektoranalyse og differensielle vektoroperasjoner kan man skrive Faradays lov på en mer formell måte. Man benytter da definisjonen av elektromotorisk spenning

hvor C betegner en lukket kurve. Ved hjelp av Stokes' teorem kan dette linjeintegralet skrives som flateintegralet

hvor flaten S har kurven C som rand eller omkrets. Den magnetiske fluksen som går gjennom flaten, er samtidig gitt ved flateintegralet

Sammenholder man disse to flateintegralene, ser man at integrandene må være de samme. Faradays lov kan derfor skrives på differensiell form som

når integrasjonsflaten ligger fast i rommet. Det er ofte denne siste formen en møter på når en ser omtalt de fire Maxwells likninger.

Se også[rediger | rediger kilde]