Hopp til innhold

Svalestjert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svalestjert
svalestjert
Nomenklatur
Papilio machaon
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Svalestjert
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieSvalestjerter
SlektPapilio
Økologi
Habitat: åpen skog, eng, klipper, ved vann, veikanter
Utbredelse: den nordlige halvkule
Norge, på østlandet
Paringen skjer ved sammenkobling mellom kjønnene.
Larven er lett gjenkjennelig.
Puppen henger i et magebelte.

Svalestjert (Papilio machaon) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter.

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har en lys, men en varm gul grunnfarge, med noen brun-svarte flekker. Ribbenettet i vingene er mørkt brunsvart. Langs vingeranden, et bredt mørkt bånd, som på bakvingene har blå flekker. Bakvingen har en tydelig stjert, og en rød rund flekk. Hunnen er som oftest noe større enn hannen.

Vingespennet er mellom 72 og 90 millimeter.

Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe).

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er gult og brunsvart og med lite håret på oversiden.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Svalestjert foretrekker lokaliteter i åpen skog med steiner og klipper. Den finnes gjerne på toppen av bergknauser, langs havstrender og lignende.

Flygetiden er fra slutten av mai til juli. Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene.

Som alle sommerfugler tilhører svalestjerten gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven av svalestjert lever som plantespiser på en rekke forskjellige skjermplanter, og i den sørlige delen av utbredelsesområdet også på arter i rutefamilien.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser, passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer, og dyret bygges opp igjen.
       Puppen er langstrakt og ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad, stilk eller lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Svalestjert finnes over hele den nordlige halvkule, unntatt i arktiske strøk. Den er utdødd i Danmark, men er utbredt i hele Sverige og Finland. Vanlig utbredelsesområde i Norge er på østlandet, nord til Lillehammer, og vest langs kysten til Kristiansand. Men det er gjort enkelt funn både i Midt-Norge og helt nord til Sør-Varanger i Finnmark.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]