Citizen Kane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Citizen Kane
Orson Welles-Citizen Kane1.jpg
Regissøren Orson Welles i tittelrollen
Språk Engelsk
Sjanger Drama Thriller
Regissør Orson Welles
Produsent Orson Welles
Manus Orson Welles
Herman J. Mankiewicz
Medvirkende Orson Welles
Joseph Cotten
Dorothy Comingore
Ruth Warrick
Everett Sloane
George Coulouris
Ray Collins
Agnes Moorehead
Musikk Bernard Herrmann
Sjeffotograf Gregg Toland
Klipp Robert Wise
Filmselskap RKO Radio Pictures
Utgivelsesår 1. mai 1941
Lengde 119 min
Aldersgrense Norge 16 år (29. mai 1946)
12 år (8. januar 1973)
Budsjett $686 034 (est.)
IMDb-profil
Medietilsynet

Citizen Kane er en amerikansk film fra 1941 regissert av Orson Welles. Dette var hans debutfilm, og regnes for å være hans beste film noensinne.

Orson Welles spiller selv hovedrollen som aviskongen Charles Foster Kane, som i filmens åpningsscene utånder etter å ha sagt sitt siste ord: «Rosebud.» Filmen presenterer Kanes liv i en serie av tilbakeblikk, idet en gruppe journalister forsøker å oppklare hva han mente med det ordet. Det avsløres først i filmens sluttbilde.

Manuskriptet av Herman J. Mankiewicz og Orson Welles var inspirert av aviskongen William Randolph Hearst. Noe som førte til at han forsøkte å få filmen bannlyst.

Det sies ofte at filmen skal være en av filmhistoriens mest innovative arbeider. American Film Institute plasserte den i 1997 på førsteplass på lista over USAs 100 største filmer noen gang og igjen da de reviderte og utga lista på nytt i 2007. En spørreundersøkelse som ble gjort av British Film Institute blant filmkritikere og regissører viste at begge gruppene plasserte filmen på første plass.[1][2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Orson Welles i 1941

Filmens tittelfigur, Charles Foster Kane, en enormt rik mediabaron, har bodd alene på sin gigantiske eiendom i Florida de siste årene av sitt liv og med et «Adgang forbudt»-skilt på porten. Kane dør i sin seng mens han holder en snøkule og hans aller siste ord er «Rosebud». Snøkulen glir ut av hans døende hånd, faller i gulvet og blir ødelagt. Dødsfallet havner på nyhetene verden rundt. En reporter prøver å finne ut mer om Kanes privatliv, og han ønsker lurer på meningen bak Kanes aller siste ord. Reporteren intervjuer mannens nærmeste venner, bekjente og ansatte, og etter hvert utfolder Kanes historie seg som en serie tilbakeblikk. Thompson oppsøker først Kanes andre kone, Susan Alexander, nå en alkoholiker som eier sin egen klubb, men hun nekter først å fortelle ham noe som helst.

Thompson går deretter gjennom det private arkivet til den nå avdøde Walter Parks Thatcher, en bankmann som ble oppnevnt til Kanes verge i løpet av hans barndom og oppvekst. Det er gjennom Thatchers memoarer at Thompson får vite mest om Kane og hans barndom. Thompson intervjuer deretter Kanes forretningspartnere og Kanes private tjener Raymond. I tilbakeblikk fortelles at Kane tilbrakte sin barndom i fattigdom i Colorado, og foreldrene hans drev et pensjonat, frem til «verdens tredje største gullgruve» ble oppdaget på den tilsynelatende verdiløse eiendommen som hans mor hadde kjøpt. Kane blir tvunget til å forlate sin mor da hun sendte ham til den amerikanske østkysten for utdannelse og for å bo sammen med Walter Thatcher. I en alder av 25 år begynner Kane med journalistikk, og han tar kontroll over avisen New York Inquirer.

Gjennom filmen blir Kanes liv godt dokumentert. Hans første ekteskap er med en niese av USAs president, og han prøver gjentatte ganger å bli valgt til guvernør i delstaten New York. Kanes første ekteskap går etter hvert i oppløsning, og han begynner en affære med Susan Alexander. Både hans kone og hans politiske motstandere oppdager denne affæren, og dette betyr slutten på både hans første ekteskap og hans politiske karriere. Kane gifter seg med sin elskerinne, og tvinger henne inn i en operakarriere som hun har verken talent eller ambisjoner for. Kane godtar at hun forlater sin sangkarriere etter at hun forsøker å begå selvmord, men hun velger også å forlate ham. Kane tilbringer sine siste leveår på å bygge sin enorme eiendom i Florida og han bor der alene, og kommuniserer ikke med noen andre enn sine ansatte.

Butleren Raymond forteller at Kane hadde sagt «Rosebud» kort tid etter at hans andre kone hadde forlatt ham, rett etter at han hadde sett en snøkule. På eiendommen hans i Florida blir Kanes mange eiendeler katalogisert, fra uvurderlige kunstverk til verdiløse møbler. Reporteren innser at han ikke er i stand til å løse mysteriet om Kanes aller siste ord før han døde, og han konkluderer med at ordet «Rosebud» for alltid vil forbli en gåte. Helt på slutten av filmen blir det åpenbart for publikum at «Rosebud» var navnet på en slede fra Kanes barndom - en hentydning til den eneste gangen i livet hans at han virkelig var glad. Av Kanes stab blir denne sleden antatt å være nærmest verdiløs, og den blir ødelagt.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Orson Welles Charles Foster Kane
William Alland Jerry Thompson
Georgia Backus Bertha Anderson
Fortunio Bonanova Signor Matiste
Sonny Bupp Charles Foster Kane III
Ray Collins Jim W. Gettys
Dorothy Comingore Susan Alexander Kane
Joseph Cotten Jedediah Leland
George Coulouris Walter Parks Thatcher
Agnes Moorehead Mary Kane
Erskine Sanford Herbert Carter
Gus Schilling The Headwaiter
Harry Shannon Kane's Father
Everett Sloane Mr. Bernstein
Paul Stewart Raymond
Buddy Swan Charles Foster Kane d.y.
Ruth Warrick Emily Monroe Norton Kane
Philip Van Zandt Mr. Rawlston

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble belønnet med Oscar for beste originalmanus, men ble også nominert i åtte andre Oscar-kategorier:

Referanser[rediger | rediger kilde]