Ebenezer Howard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ebenezer Howard
Ebenezer Howard.jpg
Født29. januar 1850
City of London
Død1. mai 1928 (78 år)
Welvyn Garden City
Gravlagt Letchworth Cemetery
Beskjeftigelse Arkitekt, esperantist, byplanlegger
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelse Offiser av Den britiske imperieordenen (1924), Knight Bachelor (1927)

Ebenezer Howard (født 29. januar 1850, død 1. mai 1928) regnes som grunnleggeren av den engelske hageby-bevegelsen. I 1898 utga han boken To-Morrow: A Peaceful Path to Real Reform, der han beskrev en utopisk by der menneskene levde i harmoni med naturen. Denne bokutgivelsen ble utgangspunktet for den engelske hageby-bevegelsen – «garden city movement» – som snart spredte seg til andre land, deriblant Norge. Få år etter, i 1903, startet byggingen av den første egentlige hagebyen, Letchworth Garden City.[1] Den neste hagebyen som ble bygget i England med utgangspunkt i Howards ideer var Welvyn Garden City i 1920.

Hagebyen ble et konsept som fenget blant byplanleggere og arkitekter over hele verden.[2][3]

Innflytelse på norsk arkitektur[rediger | rediger kilde]

I 1921 ga Aschehoug forlag ut boken Havebyer og jordbruksbyer i Norge, med Ebenezer Howard og Halfdan Bryn oppført som forfattere. Howard har skrevet et langt forord (15 sider) til boken, som er datert Skåtøy, sommeren 1920. Forordet åpner slik:

„Jeg har i nogen år med stor glede sett, hvor dypt interessert det norske folk er i «havebybevegelsen», og hvor ivrig mange norske er efter å bringe hovedprinsippene i denne bevegelse til anvendelse under utviklingen av deres eget lands veldige hjelpekilder.

Derfor vil kanskje nogen ord av mig om denne bevegelses oprindelse og fremskritt være av interesse. Og så vil jeg gjerne tilføie enkelte spredte tanker som har falt mig inn mens jeg nød en kort tids behagelig hvile og avveksling i Deres vidunderlige land.

Jeg har lenge vært på det rene med, at nogen av de alvorligste farer som truer samfundet i vår tid, kommer av våre storbyers stadige og ukontrollerte vekst. Innrømmer De dette? De gjør det? De er klar over, at dette er sant også i Norge, hvor Deres største by (Kristiania) med sin befolkning på 250 000 allerede optar ¹/₁₀ av landets befolkning? For De er klar over – ikke sant? – at mange av disse mennesker kunde anvendes på en sundere og fordelaktigere måte under utviklingen av Deres vidunderlige lands umåtelige naturlige rikdommer?”[4]

Howard fortsetter med å redegjøre for hvordan han grunnla hagebybevegelsen, og hvilke prinsipper han anser det nødvendig å følge i planleggingen og byggingen av hagebyer. Så henvender han seg igjen direkte til norske lesere:

„Det vilde være fåfengt for mig efter bare nogen ukers ophold i Norge å forsøke å komme med detaljerte forslag til Deres folk angående anvendelsen av prinsippene for haveby-bevegelsen. Men gudskjelov er der intet monopol på prinsipper eller ideer, og De har Deres fulle frihet til å anvende havebyprinsippene på Deres egen måte. Samtidig er jeg fast overtydet om at Norge har hjelpekilder og fordeler som skulde gjøre anvendelsen av de essentielle havebyprinsipper lettere enn tilfellet er i England.”[5]

Etter Howards forord tar den norske legen Halfdan Bryn over, og i selve boken er det Bryn som fører ordet. I boken presenteres han som «Halfd. Bryn. Divisjonslæge i 5te divisjon. President i Den norske lægeforening».[6]

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Ebenezer Howard, To-morrow: A Peaceful Path to Real Reform. Omslaget til førsteutgivelsen fra 1898.
  • 1898: To-Morrow: A Peaceful Path to Real Reform
  • 1921: Havebyer og jordbruksbyer i Norge – medforfatter: Halfdan Bryn[7]

Arkitektur og byplanlegging i dag[rediger | rediger kilde]

Howards ideer settes fortsatt høyt av såvel arkitekturhistorikere som byplanleggere og arkitekter, og mange av de prinsippene han formulerte anvendes også innen moderne byplanlegging.[8][9]

Ebenezer Howard - City of London-plakett

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Purdom, Charles Benjamin (1963). The Letchworth Achievement. s. 1. Besøkt 5. august 2014. 
  2. ^ Klaus, Susan (2002). A Modern Acadia. The University of Massachusetts Press. s. Preface. ISBN 1-55849-314-X. 
  3. ^ Stern, Robert (1981). The Anglo American Suburb. London: Architectural Design Profile. s. 84, 85. ISBN 0-312-03717-1. 
  4. ^ Howard, Ebenezer; Bryn, Halfdan (1921). Havebyer og jordbruksbyer i Norge. Kristiania: Aschehoug. s. 1. 
  5. ^ Howard, Ebenezer; Bryn, Halfdan (1921). Havebyer og jordbruksbyer i Norge. Kristiania: Aschehoug. s. 10. 
  6. ^ Howard, Ebenezer; Bryn, Halfdan (1921). Havebyer og jordbruksbyer i Norge. Kristiania: Aschehoug. s. 16. 
  7. ^ Howard, Ebenezer; Bryn, Halfdan (1921). Havebyer og jordbruksbyer i Norge. Kristiania: Aschehoug. 
  8. ^ Clark, B 2003, 'Ebenezer Howard and the marriage of town and country' Arkivert 11. mai 2016 hos Wayback Machine., Archives of Organizational and Environmental Literature, vol. 16, no. 1, pp. 87–97.
  9. ^ March, A 2004, 'Democratic dilemmas, planning and Ebenezer Howard's Garden City', Planning Perspectives, vol. 19, pp. 409–433.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]