Alberto Korda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alberto Korda
FødtAlberto Díaz Gutiérrez
14. sep. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Havanna (Republic of Cuba)
Død25. mai 2001[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (72 år)
7. arrondissement[6]
BeskjeftigelseFotograf, motefotograf, fotojournalist, billedkunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetCuba[7]
Signatur
Alberto Kordas signatur
Alberto Korda på Commons

Alberto Díaz Gutiérrez, bedre kjent som Alberto Korda, (født 14. september 1928, død 25. mai 2001) var en cubansk fotograf mest kjent for sitt fotografi av Che Guevara. Bildet er kjent verden over, og er et av verdens mest kjente og mest reproduserte portretter.[8][9][10] Fotografiet er med på Times liste over 100 fotografier som forandret verden.[11]

Kordas foto kalt Guerrillero Heroico, senere publisert i beskåret form.
Kordas filmrull der fotografiet av Guevara inngår. Foto av Fidel Castro, Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre inngår også i rullen.

Korda fotograferte under den cubanske revolusjonen, og kom dermed nær både Che Guevara og Fidel Castro. I tillegg jobbet han som motefotograf i Havanna. Hans berømte fotografi av Guevara, kalt Guerrillero Heroico, ble tatt 5. mars 1960 under en seremoni til minne om de omkomne etter «La Coubre»-eksplosjonen. Det franske lasteskipet «Le Coubre» eksploderte 4. mars i Havana havn under lossing av granater og ammunisjon. Minst 81 personer ble drept. CIA ble mistenkt for å stå bak eksplosjonen og markeringen 5. mars fikk preg av en antiamerikansk demonstrasjon. Blant andre deltok Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre. Guevara selv holdt ikke tale og Korda fikk bare et glimt av ham da han fotograferte fra tilskuerplass. Korda publiserte opprinnelig ikke bildene (fordi hans sjef i avisen Revolucion var interessert i foto av Castro og Sartre). Fotografiet ble brukt i 1961 for å annonsere et foredrag ved Guevara. Korda ga i 1967 kopier til den radikale italienske forleggeren Giangiacomo Feltrinelli. I august 1967 ble fotografiet brukt i Paris Match i forbindelse med en reportasje om geriljabevegelser i Latin-Amerika. Etter at Guevara var drept i Bolivia publiserte både Feltrinelli og den kubanske regjeringen plakater basert på Kordas fotografi. Da Castro høsten 1967 holdt minnetale for en stor folkemengde på Plaza de la Revolución hang en stor plakat med fotografiet over fem etasjer på innenriksdepartementets vegg. Feltrinelli publiserte i 1968 Guevaras dagbok fra Bolivia med bildet på omslaget og han trykte hundrevis av plakater med bildet til markedsføring av boken. Italienske studenter som demonstrerte sommeren 1968 tok straks i bruk bildet. Korda avsto fra å kreve royalty for bildet.[12][13][14] Ifølge The Guardian var fotografiet i mange år uten opphavsrettslig beskyttelse slik at det kunne brukes fritt. Korda gikk i 2001 til sak mot Smirnoff vodka for brudd på opphavsrett da bildet ble brukt i en vodkareklame. Kordas datter Diana Diaz har også gått til sak mot bedrifter som har brukt bildet i reklame.[15] En stilisert versjon av bildet er gjengitt på veggen av innenriksdepartementets bygning i Havanna med teksten «Hasta la Victoria Siempre».[10]

I 1999 hadde Henie-Onstad-senteret en utstilling av Kordas arbeider.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, «Alberto Korda», SNAC Ark-ID w6t15xq3[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b fichier des personnes décédées, besøkt 12. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150750, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ oppført som Cuban, DACS ID (tidligere) d60530ab-601c-4af9-bea6-d79d545df3f1, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Anders Grønneberg (27. mai 2001). «- Savner pappa». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  9. ^ Underlid, Even Sandvik (30. april 2018). «Che Guevara». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  10. ^ a b Lazo, Orlando Luis Pardo (3. november 2016). «The Story Behind Che's Iconic Photo». Smithsonian (engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. «The photo, so prominent in the shadowy world of my childhood, became one of the most reproduced images ever, rivaling those of the “Mona Lisa” and Marilyn Monroe with her skirts flying. It was Che as deity—and went viral long before the advent of YouTube, Twitter, Snapchat, and Facebook. … For the time being, Korda’s Che still frowns from the facade of Cuba’s mysterious Ministry of the Interior—where repression is ordered and reality staged. And his image continues to be framed into the last selfies of socialism by tourists passing through what was once called Civic Square and is now the Plaza of the Revolution. Even Barack Obama, during his visit in March 2016, paused with American and Cuban officials for a group photo with Korda’s Che in the background. Maybe he saw the irony or some political utility in the shot.» 
  11. ^ «See the Story Behind This Iconic Image of Che Guevara». 100 Photographs | The Most Influential Images of All Time. Arkivert fra originalen 14. september 2019. Besøkt 26. oktober 2019. «In short order, Guerrillero Heroico was appropriated by artists, causes and admen around the world, appearing on everything from protest art to underwear to soft drinks. It has become the cultural shorthand for rebellion and one of the most recognizable and reproduced images of all time, with its influence long since transcending its steely-eyed subject.» 
  12. ^ Gott, Richard (2. juni 2006). «Richard Gott on Korda's iconic photograph of Che Guevara». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 26. oktober 2019. «Korda took two shots, the first with Guevara framed alone between an anonymous silhouette and the frond of a palm tree, and the second with someone's head appearing above his shoulder. The first picture, with the intruding material edited out, became the original famous portrait. Neither photograph attracted the attention of the picture desk of Korda's newspaper. Other shots were available of the Cuban and foreign dignitaries at the funeral parade, as well as of Castro speaking, and these were the ones used in the paper.» 
  13. ^ «Still a messiah?». www.newstatesman.com (engelsk). 4. oktober 2007. Besøkt 26. oktober 2019. 
  14. ^ https://www.newstatesman.com/culture/2010/03/che-guevara-alberto-korda
  15. ^ Doward, Jamie (7. mars 2010). «Row rages over iconic image of Che Guevara». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 26. oktober 2019. «Since Korda's death in 2001, his daughter, Diana Díaz, has pursued companies she accuses of breaching the photograph's copyright by using it in their advertising campaigns. Her father employed a similar tactic when he sued Smirnoff Vodka for the illegal use of the image in 2001, a case that re-established his copyright after 41 years. Díaz's legal battles are not without controversy – or irony. For decades the Argentinian-born Guevara's adopted spiritual home of Cuba did not recognise copyright. It was only following the collapse of the former Soviet Union that Cuba joined the World Trade Organisation and legalised copyright.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alberto_Korda&oldid=23432309»