Ragnvald Heidumhære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ragnvald « Heidumhære » (norrønt Heiðumhæri = høyt æret eller hedret[1][2] ) var en norsk sagnkonge eller høvding i Vestfold på slutten av 800-tallet. På denne tiden var Vestfold tidvis under dansk styre så det er usikkert om det finnes en historisk kjerne i sagntradisjonen. Han var etter sagntradisjonen sønn av Olav Geirstadalv Gudrødsson. Ragnvald var muligens far til en datter som ble gift med Øystein Glumra, far til Ragnvald Mørejarl.

Ragnvalds bidrag for etterslekten var at han ba sin skald Tjodolv den kvinværske om å dikte et storslått dikt om hans ætt. Dette diktet er kjent som Ynglingatal og som ikke bare er det eldste, men også et av de mest berømte av de fornnorrøne kvadene. Diktet lister opp 30 av de delvis mytiske og delvis historiske svenske fornalderkongene og ender med Ragnvald Heidumhære. Her nevnes Ragnvald som «Vognstyreren», og vogner hadde en kultisk funksjon i den norrøne religionen, og kan være en antydning på at Ragnvald fungerte som en gode (prest) i Vestfold. Diktstrofen gir ellers liten informasjon om høvdingen, annet enn at han var høyt respektert:

Av kjennenavn
som konger har.
Vet jeg det beste
under himmelen blå:
Ragnvald
vognstyreren,
Heidumhár
heter han.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jfr. kommentar i den norske Snorre-utgaven 1979, side 3.
  2. ^ Gokstadhøvdingen og hans tid. Sandefjord: Sandefjordsmuseene; i samarbeid med Anders Jahres humanitære stiftelse. 1997. s. 56. ISBN 8299379717.