Villa Fridheim
| Villa Fridheim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Bjørøya Krødsherad | ||
| Byggeår | 1890—1892 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | sveitserstil og dragestil | ||
| Arkitekt | Herman Major Backer | ||
| Teknikk | reisverk | ||
| Materiale | tre | ||
| Mål | 1000 m2 | ||
| Tårn | villatårn | ||
| Interiør | |||
| Rom | trappeoppgangen er bevart | ||
| Diverse | bygningen er fredet og brukes av eventyrmuseet Villa Fridheim | ||
| Beliggenhet | |||
 Villa Fridheim 60°10′03″N 9°37′51″Ø | |||
Villa Fridheim er en bygning i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil på Bjørøya i Krødsherad bygget i 1890–1892. Den huser i dag Eventyrmuseet Villa Fridheim, som i hovedsak er knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, fortellere og utgivere av eventyr. Bygningen er fredet.
Bakgrunn for bygningen[rediger | rediger kilde]
Huset ble oppført for trelasthandler Svend Haug (født i Sigdal 1832 - 1891). Svend Haug hadde ingen velstående foreldre så han startet i det små med sin egen trelastforretning, han kjøpe tømmer fra skogsområdene langs Simoa som han solgte i Drammen uten noe større foredlingsprosess. Trelasten ble skipet fra Drammen til Danmark, Nederland og andre land.
Han slo seg meget raskt opp og fra hjembygden utvidet han virksomheten til andre områder langs Drammensvassdraget, blant annet Modum- og Krødsherad-skogene. Han begynte å kjøpe skog til hugst og foredlet trelasten for egen regning ved sagbrukene i vassdraget, i Drammen hadde han sin egen kommisjonær som tok hånd om eksporten. I 1871 flyttet han til Drammen. Dampmaskinene hadde nå begynt å ta over for vannkraften, så foredlingen var nå plassert nærmere elvemunningen.
Svend Haug var dyktig til å satse på det riktige til enhver tid, han var blant de første til å satse på trelasteksport til Australia og Syd-Amerika. Han kjøpte også treforedlingsbedrifter i Sverige og var tidlig ute med å starte med tremasseindustri.
I sine senere år fikk Svend Haug en skade i benet og måtte amputere det. Han var også plaget av nyresvikt.[1]
Villa Fridheim skulle tjene som landsted for trelasthandleren og hans hustru Thea (født Sveaas). Da byggherren selv døde midt under byggearbeidene i 1891, ble det enken Thea Haug som fikk sluttført arbeidet. Deretter flyttet hun hit permanent og brukte det som hjem for seg og barna. Etter flere år bygget familien stedet om til hotell, men det ble kort etter solgt ut av slekta.
Hotellet var i drift fra 1914 til 1960.[2] Etter det ble huset stående tomt og forfalle.
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Bygningen ble oppført etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer.[3] Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 1000 m2 fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer.[4]
Villa Fridheim skilte seg ut og var en sjeldenhet også innenfor sin egen tidsepoke. Bygningene fra 1892 er representanter for en akademisk stil, en blanding av historisme og romantikk skapt direkte på arkitektens tegnebord for et meget eksklusivt og velhavende klientell. Anlegget er en videreføring av landstedstradisjonen fra 1700- og tidlig 1800-tall. Her kan man se rester etter et parkanlegg som ble anlagt etter forbilder fra engelske landskapsparker. Plasseringen av bygningene er influert av romantikken, der bygningene for den tilreisende plutselig kommer til syne, forsvinner og dukker opp igjen. Når man kjører nedover langs Krøderen, sees Villa Fridheim, nærmest som et Soria Moria slott, eller som stavkirken i Tidemann og Gudes Brudeferden i Hardanger.
Riksantikvarens vurdering av kulturminnet[5]
Interiør og inventar[rediger | rediger kilde]
Trappeoppgangen er original, men eventyrmaleriene er satt inn senere. Riksantikvaren anser trappeoppgangen som et særstykke i norsk arkitektur.[5]
Til tross for bruksendringene og stedets nåværende bruk som eventyrmuseum, finnes likevel mye av det opprinnelige interiøret intakt. Kakkelovn, støpejernsovner og radiatorene, som ble installert under byggingen allerede i 1890–1892. Huset har også opprinnelige dørhåndtak, lamper og fliser i flere rom. Det over 40 ulike lister i huset, og himlingene i hovedetasjene er ulikt utformet. Da bygningen var ny, hadde den sentraloppvarmning og vannfiltrering. De originale møblene finnes ikke lenger.[6]
Dagens bruk[rediger | rediger kilde]
Etter mange års forfall var det planer om at bygningen skulle brennes ned som en del av en brannøvelse. Bygningen ble reddet etter initiativ av blant andre tidligere ordfører Ingvald Granum. Ettersom eventyrforteller Jørgen Moe hadde vært kapellan i Krødsherad, i Olberg kirke, og den digre eika, som Moe gjorde udødelig gjennom sitt berømte dikt «Den gamle Mester», befant seg rett på andre siden av vannet, ble det besluttet å etablere et eventyrmuseum i bygningen. Theodor Kittelsen bodde i tillegg på den andre siden i Sigdal av Norefjell og brukte motiver fra området. Eventyrmuseet Villa Fridheim som ble etablert, er i hovedsak knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, fortellere og utgivere av eventyr.[7]
Fredning[rediger | rediger kilde]
I 2006 ble bygningen fredet, som et resultat av at eierne av Villa Fridheim kontaktet Riksantikvaren for å få en vurdering av fredningsspørsmålet. Fredningen omfatter hovedbygningen og sidebygningen, det nærmeste arealet rundt de to bygningene, samt hagen nedenfor (øst for) bygningene. Fredningen omfatter også bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling samt detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar.
Trivia[rediger | rediger kilde]
Fjernsynsserien «Soria Moria» ble i tre sesonger i perioden 2000 til 2001 spilt inn på Villa Fridheim. Underholdningsprogrammet «Senkveld» brukte også Villa Fridheim som innspillingssted i 2011.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hansen (Bygdeposten), Thormod R. (3. april 2021). «(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund». Bygdeposten (norsk). Besøkt 4. april 2021.
- ^ Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. s. 272
- ^ Eventyrmuseet har sørget for en utstilling av tegninger etter husets arkitekt, Herman Major Backer. Tegningene av hovedhuset har forsvunnet, men det vises Backers tegninger av uthusene. Blant bygningsskissene vises også hans prospekter for byggingen av Johanneskirken i Bergen.
- ^ «Villa Fridheim, en arkitektonisk perle». Europeana Collections (dansk). Besøkt 5. april 2021.
- ^ a b Se fredningsvedtaket
- ^ «Arkitekturhistorie - arc! 3 - Villa Fridheim». www.artemisia.no. Besøkt 5. april 2021.
- ^ «Villa Fridheim – Buskerudmuseet». Besøkt 5. april 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eldal, Jens Christian; Historisme i tre, «Sveitserstil», byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, Oslo 1997 ISBN 82-00-12982-9
- Gunnarsjaa, Arne; Norges arkitekturhistorie, Oslo 2006, ISBN 82-7935-127-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Villa Fridheim.no
- Riksantikvaren: «Villa Fridheim, Krødsherad»
- NRK: «Kråkeslottet er fredet» besøkt. 02.10.08
- Bygdeposten: «Villa Fridheim fredet» besøkt 02.10.08
- (no) «Villa Fridheim». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.