Nils Persson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nils Persson
Nils Persson (1836-1916).jpg
Født 1836
Allerum
Død 1916
Helsingborg
Nasjonalitet Sverige

Nils Persson (født 1836 i Allerum, Skåne, død 1916) var en svensk konsul, forretningsmann og politiker fra Helsingborg.

Persson startet sin yrkeskarriere som femtenåring i 1851, som bodbetjänt[1] i butikken til sin onkel. I 1860 åpnet han sin egen butikk[1], hvor han blant annet importerte og solgte guano til bruk i kunstgjødsel. Driften gikk bra, og fra 1872 til 1875 drev han «Nils Perssons guano- o svafvelsyrefabrik» i Helsingborg. Fra 1875 var han direktør og styreformann for «Skånska superfosfat- o svafvelsyrefabrik AB»[1] (nå en del av Kemira) samme sted. Til dette trengte han fosfat og svovelsyre. Fosforen fikk han i starten fra fossile dyreben, men han gikk snart over til å importere fosfor fra Florida og Nord-Afrika.

I 1887 startet han opp Sulitjelma Gruber AS i Norge, hvor han produserte svovelkis. Malmen i Sulitjelma var også rik på kobber, noe som gjorde at han i år 1900 var medstifter av Helsingborgs kopparverk AB[1] i tilknytning til svovelsyrefabrikken. I Norge drev han også med jernmalm. I 1901 solgte han rettighetene sine i Dunderlandsdalen til Edison Ore-milling Syndicate Limited. Salgssummen skal ha vært på 3 millioner kroner, som dels ble overført i form av obligasjoner i selskapet. Persson skal ha blitt anmodet om å gå inn som Consulting Director i selskapet, som var eid av 55 interessenter, hvorav 52 engelskmenn.[2] Edison Ore-milling Syndicate Ltd. hadde blitt opprettet for å utnytte en metode oppfunnet av Thomas Alva Edison. Den nye metoden bestod i å bearbeide jernmalmen med en elektromagnetisk separator, slik at man fikk utvunnet produktet jernslig, som man igjen brukte til å fremstille råjern og stål.[3] Og i 1903 var det Persson som sammen med ingeniør Alfred Hasselbom oppdaget og skaffet seg rettighetene til malmforekomstene i Salangen i Troms.[3] I 1906 solgte han sine rettigheter i Salangen til to tyske interessentselskaper.[4] I 1907 startet Salangen Bergverksaktiebolag opp Salangsverket, som imidlertid ble nedlagt igjen i 1912 etter en kort, men hektisk driftsperiode.[5]

Persson ble av enkelte nordmenn kritisert for sin lønnsomme virksomhet i Norge. Ved kongelig resolusjon den 28. oktober 1907 fikk han og «Aktieselskabet Røstvangen» avslag på sin felles søknad om konsesjon til å erverve bergverksrettigheter i Rustvangfeltet i Hedmark, i samme område som Røstvangen gruver hadde blitt etablert i 1904.[6]

Konsulære verv[rediger | rediger kilde]

Fra 1875 til 1903 var Persson nederlandsk visekonsul.

Fra 1894 til 1911 var han tysk konsul i Helsingborg.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Nils Persson - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 20. juli 2017. «tysk konsul i Helsingborg 31 dec 94–11» 
  2. ^ «Fabelagtige Rigdomme. Dunderlandsdalens kolossale Malm-Dimenssioner». Nordisk Tidende 1901.05.30. US. 30. mai 1901. Besøkt 20. juli 2017. 
  3. ^ a b Rønhaug, Eliseus Johan (1996). Salangen kommune 125 år 1871-1996: jubileumsskrift. Sjøvegan: Kommunen. s. 25. ISBN 8299396506. 
  4. ^ «Salangsverket. Et nordnorsk industrieventyr. Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold - PDF». docplayer.me. Besøkt 20. juli 2017. 
  5. ^ Wågø (red.), Solvår; Rønhaug, Eliseus Johan; Johannessen, Gunnar Aker (1997). Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm: Salangsverket. Tromsø: Troms fylkeskommune, Kulturetaten. s. 9. ISBN 8278190356. 
  6. ^ «Dokument nr. 12». Stortingsforhandlinger. 1908 Vol. 57 Nr. 5. Oslo: Forvaltningstjenestene. 2007.