Daguerreotypi

Daguerreotypi

Daguerreotypi ble oppfunnet og konstruert av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839. Det er en forløper til moderne fotografi. Den kom som et mellomsteg mellom Camera obscura og objektivet fra Josef Maximilian Petzval. Dette er en direktpositivteknikk, som produserer en original som er speilvendt.

Nyhetstjenestene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen.

Bildeframstillingen

Prosessen består av at en plate av kobber blankpoleres og platteres deretter med rent sølv. Etter dette blir platen nok en gang polert slik at den blir speilblank og fri for defekter. Den blir så plassert i en spesiell boks som inneholder jod. Gassene som joden avgir reagerer med det rene sølvet på platen og en kjemisk reaksjon gjør så at det dannes lyssensitivt sølvjodid på platen. Den kan da etter dette eksponeres i et kamera. Bilder blir deretter fremkalt ved å plassere den eksponerte platen i en spesiallaget tank som inneholdt kvikksølv. Man varmer så opp kvikksølvet som avgir damp på platen. Etterpå måtte bildet gjøres permanent ved å dyppe det i en løsning av natriumtiosulfat, som fjerner de ueksponerte sølvjodidpartiklene på platen og gjør at det ikke mørkner når man eksponerer det for videre lys.

På slutten av 1840 var tre tekniske framskritt innen daguerreotypiteknikken kommet fram. En linse som var 22 ganger mer lyssterk, mer lysfølsomme plater samt at gull ble benyttet for å gi mer detaljerte toner i bildene samt å gjøre det forholdsvis skjøre bildet noe mer slitesterkt.

På tross av alle framskrittene, var de største ulempene at eksponeringstiden var på 60 til 90 sekunder, og at det ikke var mulig å lage kopier av platene.

I Norge

I Norge var den danskfødte Hans Thøger Winther i Oslo, en av de første som brukte daguerreotypi.

Norges trolig eldste fotografi, et portrett, befinner seg på Telemark Museum i Skien og er en daguerreotypi tatt av engelskmannen Richard Beard, sannsynligvis i 1841. At bildet fortsatt er bevart, viser at daguerrotypi har svært god holdbarhet.

I 1845 fikk Stavanger sin første bekjentskap med daguerreotypien da optikus Krog fra Bergen i 1845 åpnet det første fotografiatelier.

Eksterne lenker

• (en) Daguerreotypes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Daguerreotype – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Adrien Mentienne-museets nettsted i Bry-sur-Marne - og fremhever museets samlinger, spesielt det som angår Louis Daguerres arbeid (Engelsk og fransk versjon tilgjengelig).