Titans atmosfære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bilde av dislag i Titans atmosfære i sanne farger.

Titans atmosfære er atmosfæren til Saturns måne Titan. Det er den eneste tykke atmosfæren som eksisterer på en naturlig satellitt i solsystemet. Det finnes også tynne atmosfærer på de galileiske måner (Io, Europa, Ganymedes og Callisto) og endog vår egen måne, men disse er ikke så lett observerbare.

Tilstedeværelsen av en betydelig atmosfære ble først antatt av den spanske astronomen Josep Comas Solà som observerte en betydelig kantformørkelse på Titan i 1903,[1] og senere bekreftet av Gerard Kuiper i 1944 ved bruk av en spektroskopisk teknikk som ga et anslag for et atmosfærisk trykk av metan i størrelsesorden 100 millibar (10 kPa).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Moore, Patrick (1990). The Atlas of the Solar System. Mitchell Beazley. ISBN 0-517-00192-6. 
  2. ^ Kuiper, Gerard Peter (1944). «Titan: a Satellite with an Atmosphere». Astrophysical Journal. 100: 378. Bibcode:1944ApJ...100..378K. doi:10.1086/144679. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]