Felleslappeloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Illustrasjon av Johan Turi fra hans Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910).

Felleslappeloven av 1883 var en norsk og svensk lov som regulerte samisk reindrift i Norge og Sverige, for Norges del særlig i Troms. Loven ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift og medførte bestemmelser om erstatningsplikt for skader som beitende rein påførte bøndene. Reindriftsamene fikk en viss rettsbeskyttelse mot tap av beitemark og avskjæring av flytteveier.

Reindriftslovenes historie[rediger | rediger kilde]

Lovreguleringen av reindriften i Norge skjer i flere faser:[1][2]

I tillegg til disse lovene finnes reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige – som Lappekodisillen, og mellom Norge og Finland, og enkelte mindre lover som regulerte detaljer og avgrensede områder.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Regulering gjennom lov og reindriftsavtale; Kapittel 4.3 i NOU 2001:35. Forslag til endringer i reindriftsloven
  2. ^ Bård A. Berg (1994). Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold. Guovdageaidnu: Sàmi Instituhtta.