Lyskarakter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En film av et fyrtårn på nært hold. Det er tydelig å se at fyret sender ut tre lysstråler, men en observatør på langt hold vil oppleve dette som cirka ett lysblink i sekundet. Lyskarakteren kalles internasjonalt «Q W», som betyr hurtige hvite lysblink. Dermed kan fyret kjennes igjen blant andre fyr med andre lyskarakteristikker.
En Fresnel-linse fra 1889 utstilt i National Museum of Scotland i Edinburgh. Linsens oppgave er å samle lyset fra lampen og sende det ut i en konsentrert dreiende stråle for å gi lysblink.
Selve linseapparatet som holder linsen og lampen. Den sørger for at linsen roterer med jevn hastighet. Rotasjonshastigheten vil være avgjørende for hurtigheten av lysblinkene slik som de observeres langt borte.

Lyskarakter eller fyrkarakter er lysprofilen til et fyr, en bøye eller et annet lysende sjømerke. Karakteren har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens og kan bestå av én eller flere farger. Lyskarakteren er en form for kjennemerke, slik at om flere lys observeres samtidig, skal de enkelt kunne skjelnes fra hverandre. Den illustreres og beskrives på sjøkart og i fyrlister slik at sjøfolk kan bruke observasjon av lyskarakterer til å fastslå hvor de befinner seg, og om farvannet er trygt.

Internasjonalt gjelder det standardiseringer for lyskarakteristikkene, farger på lyset og ellers tekniske forhold angående lysmerker. Dermed skal det være mulig for navigatører på skip å kunne seile i ukjente farvann nattestid.

Lyskarakterer[rediger | rediger kilde]

Lyskarakterene vil si hvordan lyset blinker, formørkes eller lyser kontinuerlig. Dette gjøres for å kunne kjenne igjen de forskjellige lysmerkene fra hverandre.

Forkortelser for de internasjonale beskrivelsene[rediger | rediger kilde]

Lyskarakterer og egenskaper kan beskrives i prosa, som for eksempel «Blinkende hvitt lys hvert tredje sekund» eller «Fast lys med to formørkelser hver 5. sekund». Lister over lys og sjøkart bruker imidlertid forkortelser. Notasjonen for forkortelsen er litt forskjellig fra en fyrliste til en annen, med punktumer lagt til eller fjernet, men vanligvis følges et mønster som ligner på det følgende (se tabellen nedenfor for illustrerte eksempler):

  • En forkortelse for type lys, for eksempel «Fl.» (fra engelsk «flashing») for blinkende, «F.» for fast lys og «Oc.» for såkalt okkulterende lys der lyset har blink etter et gjentagende mønster.
  • Fargen på lyset, for eksempel «W» for hvit, «G» for grønn, «R» for rød, «Y» for gul. Hvis ingen farge er angitt, blir et hvitt lys generelt underforstått eller at kartet viser fargesektorer.
  • Syklusperioden, for eksempel «10s», betyr ti sekunder.
  • Ytterligere parametre kan være inkludert:
* Høyden på lyset, også omtalt som lyshøyde, vanligvis basert på høyvann (flo sjø), for eksempel «15m» for 15 meter over havet.
* Rekkevidden der lyset er synlig, for eksempel «10M» for 10 nautiske mil.[1]

Et eksempel på en komplett beskrivelse av lyskarakter er «Oc (3) W 10s 15m 10M». Dette indikerer at lyset inneholder en gruppe med okkulterende lys der en gruppe på tre formørkelser gjentas hvert 10. sekund. Videre er lyset hvitt, lyshøyden er 15 meter over høyvann og er synlig i 10 nautiske mil (19 km).

Beskrivelse av lyskarakterene[rediger | rediger kilde]

Fast lys[rediger | rediger kilde]

Et fast lys med forkortelsen «F» er et kontinuerlig og jevnt lys.[1]

Blinkende lys[rediger | rediger kilde]

Et blinkende lys er et rytmisk lys der den totale varigheten av lyset i hver periode er klart kortere enn den totale varigheten av mørket. Videre er alle lysglimt av lik varighet. Det er mest brukt for enkeltblinkende lys, som bare gir enkle lysblink som gjentas med jevne mellomrom; da benyttes forkortelsen «Fl». Det kan også brukes sammen med en gruppe av blink som gjentas regelmessig, da med forkortelser som «Fl. (2)», som står for to blink i hver gruppe. En annen mulighet er en sammensatt gruppe, der suksessive grupper i perioden har forskjellig antall blink, for eksempel «Fl. (2 + 1)», som angir en gruppe på to blink, etterfulgt av ett blink.[1][2]

Et annet kjennetegn er såkalt langt lysblink, som er lengre enn to sekunder. Slikt lys har forkortelsen «L.Fl» (fra engelsk «Long Flash»).[1][2]

Hvis hyppigheten av blink er stor, det vil si 60 blink per minutt,[3] betegnes dette som «hurtige blink», med forkortelsen «Q» (fra engelsk «quick»).[1][2]

Okkulterende lys[rediger | rediger kilde]

Et okkulterende lys er et rytmisk lys der varigheten av lys i hver periode er lengre enn den totale varigheten av mørke (formørkelsen). Med andre ord er det det motsatte av et blinkende lys, hvor den totale varigheten av mørke er lengre enn varigheten av lyset. Slike fyr ser ut til å blinkende av, heller enn å blinke på. Forkortelsen er «Oc» (fra engelsk «occulting»). På samme måte som for et blinkende lys, kan et okkulterende lys ha bare én enkelt periode med mørke. Det er også vanlig at flere perioder med mørke grupperes og gjentas med jevne mellomrom. Et eksempel er en gruppe med tre formørkelser, forkortet «Oc(3)». Formørkelsen kan også være en sammensatt gruppe, for eksempel «Oc(2 + 1)», med to formørkelser av samme lengde etterfulgt av en siste med annen lengde.[1][2]

Isofase lys[rediger | rediger kilde]

En isofase lys, med forkortelsen «Iso», er et lys som har mørke og lyse perioder av samme lengde. Prefikset fra det greske ordet «iso-» som betyr «samme».[1][2]

Hurtig lys[rediger | rediger kilde]

Et rask lys, med forkortelsen «Q», er et spesialtilfelle av et blinkende lys med stor hyppighet (vanligvis 50 eller 60 blink i minuttet).[2]

Hvis sekvensen av blink blir avbrutt av regelmessige gjentatte formørkelser av konstant og lang varighet, blir lyset betegnet «avbrutt hurtige blink», med forkortelsen «IQ» (fra engelsk «interrupted quick»).[2]

En serie med hurtige blink etterfulgt av en mørkeperiode har notasjon som for eksempel «Q(9)», for ni hurtige blink. På engelsk kalles dette for «quick group flashes».[1][2]

Morsekode[rediger | rediger kilde]

Et lys med morsekodekarakteristikk er lysperiodene slik at det oppstår to klart ulike varigheter (som prikker og streker i morsealfabetet). Grupper av lys settes sammen for å representere en bokstav eller tegn i morsekoden. For eksempel gir «Mo.(A)» en lyskarakteristikk der hver syklus med lys vises for en kort periode (prikk) etterfulgt av en lang periode (strek), altså morsekoden for bokstaven «A».[1][2]

Fast og blinkende[rediger | rediger kilde]

Et fast og blinkende lys, forkortet «F. Fl» eller «FFI» (fra engelsk «fixed» og «flash»), er en karakteristikk med fast lys med liten intensitet kombinert med et blinkende lys med høy intensitet.[1][2]

Alternerende[rediger | rediger kilde]

Et vekslende lys, forkortet «Al» (fra engelsk «Alternating»), er et lys som viser vekslende farger. Et eksempel er «Al WGB», som betyr at lyset veksler mellom hvitt, grønt og blått lys.

Animasjoner av forskjellige lyskarakterer[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser animasjoner av de forskjellige internasjonale lyskarakterene.

Animasjon av de forskjellige lyskarakterene
Lyskarakter Egenskaper Forkortelse Definisjon Eksempel Representasjon
1. Fast
F Lys med kontinuerlig og uforandret farge F R Light Code F R.gif
2. Okkulterende
Total lengde av lys i hver periode er større en den totale varigheten av mørke. De mørke intervallene (okkultasjonene) har vanligvis samme varighet.
2.1 Okkulterende Oc Formørkelsen repeteres regelmessig. Oc R 6s Light Code Oc R 6s.gif
2.2 Gruppe-okkulterende Oc(x) En serie med formørkelser repeteres regelmessig. Oc(2) G 8s Light Code Oc (2) G 8s.gif
2.3 Sammensatt gruppe-okkulterende Oc(x+y) Påfølgende grupper av okkultasjoner i samme periode med forskjellig varighet. Oc(2+3) W 18s Light Code Oc(2+3) W 5s.gif
3. Isofase
Iso Varigheten av lys og okkultasjoner er like lange. Iso R 4s Light Code Iso R 4s.gif
4. Blink
Blinket er kortere enn mørkeperioden, og blinkene er like lange.
4.1 Blink
Fl Blink repeteres regelmessig Fl G 5s Light Code Fl G 5s.gif
4.2 Langt blink LFl Blink med varighet av 2 sekunder eller lengre, som repeteres regelmessig. LFl W 10s Light Code LFl 10s.gif
4.3 Gruppeblink
Fl(x) Serie med blink av samme varighet som repeteres regelmessig. Fl(3) R 15s Light Code Fl(3) R 15s.gif
4.4 Sammensatt gruppeblink Fl(x+y) Serie med blink med ulike varigheter som repeteres regelmessig. Fl(2+1) W 15s Light Code Fl(2+1) W 5s.gif
5. Hurtigblink
50–79 blink i minuttet (vanligvis 50 eller 60 blink per minutt)
5.1 Hurtigblink
Q Lysblink repeteres kontinuerlig. Q W Light Code Q W.gif
5.2 Gruppe hurtigblink
Q(x) Gruppe med et gitt nummer av blink repeteres regelmessig. Q(3) G 9s Light Code Q (3) G 9s.gif
5.3 Avbrutt hurtigblink
IQ Sekvensen med blink avbrytes regelmessig med formørkelse med samme varighet hver gang. IQ R 14s Light Code IQ R 14s.gif
6. Rask hurtigblink
80–159 blink i minuttet (vanligvis 100 eller 120 blink pr minutt)
6.1 Kontinuerlig rask hurtigblink
VQ Lysblink som repeteres kontinuerlig. VQ W Light Code VQ.gif
6.2 Gruppe rask hurtigblink
VQ(x) Serie med gitt antall blink repeteres kontinuerlig. VQ(3) G 4s Light Code VQ (3) G 4s.gif
6.3 Avbrutt rask hurtigblink
IVQ Blinkene avbrytes regelmessig av en formørkelse av gitt varighet. IVQ R 9s Light Code IVQ R 9s.gif
7. Ultra hurtigblink
160 eller flere blink i minuttet (vanligvis 240-300 blink per minutt)
7.1 Kontinuerlig ultra hurtigblink
UQ Blinkene repeteres kontinuerlig. UQ W Light Code UQ.gif
7.2 Avbrutt ultra hurtigblink
IUQ Blinkene avbrytes regelmessig av en formørkelse av gitt varighet. IUQ R 6s Light Code IUQ R 6s.gif
8. Morsekode
Mo(x) Blinkene har merkbart ulik lengde og er satt sammen for å danne én eller flere bokstaver fra morsealfabetet. Mo(K) G 6s Light Code Mo(K) G 6s.gif
9. Fast med blink
FFl Fast lys som med jevne mellomrom avbrytes av et blink med større lysstyrke.
Blinkene kan ha alle av de egenskapene som er beskrevet i kategori 4.
FFl Y 5s Light Code FFl Y 5s.gif
10. Vekslende
Al Vedvarende lys som skifter farge med jevne mellomrom.
Kan brukes sammen med de fleste karakterene beskrevet over.
Al WR 3s Light Code Al WR.gif

Sektorlys og farger[rediger | rediger kilde]

Farget lys forteller om rene eller urene farvann[rediger | rediger kilde]

Sektorfyr for innseilingen til Kiel i Tyskland. Kartet angir hvor sektorene med forskjellig lysfarge ligger. En kan ikke stole kun på fargene en ser, men også bruke kartet. Det kan være farlige farvann også i hvit sektor, og dessuten kan rød og grønn sektor også ha områder med rent farvann.
Et skip som seiler i farleden mot et fyr vil vanligvis kunne gå trygt i hvit sektor. Rød og grønn markerer urent farvann. Ved å se på kartet vet en også hvilken retning en skal styre mot for å komme tilbake til hvit sektor.

Fyrlysets forskjellige farger fremkommer ved at det plasseres farget glass foran lyset (skjerming). Resultatet blir at fyret gir ut sektorer med lys som har annen farge enn hvit. Det brukes vanligvis røde og grønne sektorer for urent farvann, altså der det er grunner, skjær, holmer, vrak, nes og øyer i farvannet.[1] Ved sikker navigering bør en som en enkel regel ha hvitt lys både foran og akter, altså både fra fyr en styrer mot og farer fra. Som illustrasjonen til høyre viser, vil en vanligvis komme i rød sektor om en styrer for langt til babord (venstre) og grønn sektor om en kommer for langt til styrebord (høyre).[4]

Overettlykter[rediger | rediger kilde]

I trange innseilinger, sund og passasjer brukes såkalte overettlykter. Disse er satt opp slik at lykten lengst unna farleden er høyere enn den nærmeste. Når en observatør ser begge lysene overett, går skipet i rett linje mot lyktene og skipet kan seile trygt på denne kursen. Overettlykter har gjerne ulik karakter, og ofte har de rødt lys.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Gary Riemenschneider. «Glossary» (PDF). U.S. Lighthouse Society. Besøkt 25. juni 2015. 
  2. ^ a b c d e f g h i j «Symboler og forkortelser i norske sjøkart» (PDF). Kartverket sjødivisjonen og INTERNATIONAL HYDROGRAPHIC ORGANIZATION. Besøkt 26. juni 2015. 
  3. ^ «CHARACTERISTICS OF LIGHTS» (PDF). U.S. Department of Homeland Security / United States Coast Guard. Besøkt 25. juni 2015. 
  4. ^ «Kapittel 6: Sjømerker» (PDF). livredd.no. Besøkt 26. juni 2015. 
  5. ^ Gunnar Ulseth og Hans Dragsnes: Navigasjon og navigasjonsmidler side 51.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]