Pioneer 10

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Datafremstilt bilde av Pioneer underveis

Pioneer 10 var det første romfartøyet som er blitt sendt gjennom asteroidebeltet. Det var også det første romfartøyet til å direkte observere Jupiter. Det var skutt opp 2. mars 1972 fra Cape Canaveral Air Force Station Launch Complex 36A

Første gang med Pioneer 10[rediger | rediger kilde]

Pioneer 10 har mange "førstegang"-stempler:

  • Første romfartøy der all strømforsyning kom fra en kjernefysisk energikilde
  • Første romfartøy som beveget seg lenger ut i Solsystemet enn Mars' bane
  • Første romfartøy som passerte gjennom asteroidebeltet, mellom Mars og Jupiter
  • Første romfartøy som passerte nær Jupiter
  • Første romfartøy som brukte en planets gravitasjonsfelt (Jupiters) til å øke sin hastighet
  • Første romfartøy som forlot Solsystemet
  • Første romfartøy som ble plassert på en kurs som ville ta det ut av Solsystemet og ut i det interstellare rommet

Pioneers ferd innen solsystemet[rediger | rediger kilde]

Passasje av asteroidebeltet[rediger | rediger kilde]

Før Pioneer 10 paqsserte asteroidebeltet visste man ikke om det var mulig for et fartøy å krysse dette område uten sammenstøt. På bagsiden af Pioneer 10s store parabolantenne var adskillige sensorer som skulle kunne registrere kollisjoner med støvpartikler og objekter inntil omtrent sandkornstørrelse.

Jupiter-passasjen[rediger | rediger kilde]

Pioneerbilde av Jupiter.

Den 3. desember 1973 sendte Pioneer 10 de første nærbilder av Jupiter. Jupiter omgis av et område med sterk partikkelstråling, og en av Pioneers oppgaver var å undersøke hvilken virkning denne stråling har på elektronikken i et romfartøy: Denne stråling voldte en del problemer. Blant annet var det vanskelig å unngå at Pioneer ble forstyrret av støyen fra strålingen mens den sendte bilder til Jorden pr. radio. Da fartøyet kom innenfor synsviddeaf Jupiter-månen Io, kunne man av samme grunn ikke få bilder derfra. Senere romflyvninger til Jupiter har siden hatt utbytte vf de erfaringer man fikk fra Pioneer 10-ferden.

Pioneers kamera var forholdsvis simpelt sammenlignet med de kameraer som siden er brukt på andre flyvninger til Jupiter; for eksempel har Pioneer kun to farvefiltre, så derfor kan man ikke danne farvebilder med naturtro farver ut fra det billedmateriale fartøyet har sendt.

Pioneers videre ferd[rediger | rediger kilde]

Den 13. juni 1983 passerte Pioneer 10 Neptuns omløpsbane omkring Solen — på grunn av Plutos temmelig ovale omløpsbane var Neptun på det tidspunkt solsystemets ytterste planet.

Den 7. februar 2003 var siste gang man var i radioforbindelse med sonden.

Interstellar ferd[rediger | rediger kilde]

Avstand fra Jorden[rediger | rediger kilde]

Frem til 17. februar 1998 var Pioneer 10 det fjerneste objekt laget av mennesker. Denne datoen overtok Voyager 1 den rollen. Den 1. februar 2003 var Pioneer 10 hele 82,19 astronomiske enheter, 12,30 milliarder kilometer fra Solen eller 0,03 prosent av avstanden til nærmeste stjerne.

Sporing[rediger | rediger kilde]

Det siste signalet fra Pioneer 10 ble oppfanget av Jet Propulsion Laboratory sitt Deep Space Network 23. januar 2003.[1] De tre siste lytteforsøkene – 14. juli 2002, 5. desember 2002 og altså 22.-23. januar 2003 – kunne en på Jorden bare så vidt registrere et svært svakt signal i radioantennene. Signalene en mottok var rene bærebølger, uten noe telemetri. Siste gang NASA noengang mottok telemetri og data fra Pioneer 10, var 27. april 2002. Det er ingen planer om å gjøre nye forsøk på å oppnå kontakt med Pioneer 10.

Romsonden fortsetter mot stjernen Aldebaran i konstellasjonen Tyren. Det vil ta den 2 millioner år å komme dit.

Pioneeranomalien[rediger | rediger kilde]

Mens Pioneer 10 samt søsterfartøyet Pioneer 11 var mellom 20 og 70 astronomiske enheter fra Solen, har man ut fra radiosignalrne fra begge fartøyer kunnet konstatere at de bremser litt hurtigere opp enn hva tyngdekraften fra Solen og planetene kan forklare: Der synes å være en ganske svak «mystisk kraft» som søker å trekke fartøyet tilbake mot Solen med en akselerasjon på (8,74 ±1,33) · 10−10 m/s². En teori går på at en ganske liten utetthet i brennstoffsystemet til manøvreringsrakettmotorer sender gass ut fremad i bevegelsesretningen, men da man ikke har kunnet påvise en forklaring, er det stigende interesse for fenomenet som har fått betegnelsen Pioneeranomalien.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mark Wolverton (2004). The Depths of Space: The Story of the Pioneer Planetary Probes. Joseph Henry Press. 
  • John D. Anderson, Philip A. Laing, Eunice L. Lau, Anthony S. Liu, Michael Martin Nieto und Slava G. Turyshev: Study of the anomalous acceleration of Pioneer 10 and 11. In: Physical Review D. Band 65, 2002, 082004, doi:10.1103/PhysRevD.65.082004, arXiv: gr-qc/0104064v5

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]