Ståltråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ståltråd brukt i et gjerde.

Ståltråd er tynne tråder av stål.

I glovarm tilstand er stålet et plastisk materiale som lar seg presse og trekke gjennom stadig tynnere hull slik at det til sist kommer ut i den ønskede tykkelsen og lengden. Trådene blir ofte galvanisert for å kunne brukes i korrosivt miljø.

Stål med perlittisk eller nesten-perlittisk mikrostruktur kan trekkes til tynne tråder. Kaldtrukne perlittråder kan ha flytegrenser på flere gigapascal. Det gjør perlitt til et av de sterkeste konstruksjonsmaterialer vi har.[1] Maksimal strekkstyrke er funnet å være over 6 GPa. Selv om perlitt brukes i mange tekniske anvendelser, er opprinnelsen til den ekstreme styrken dårlig forstått. Kaldtrekkingen styrker perlitten ved forbedring av lamellestrukturene, gir delvis kjemisk nedbryting av sementitt, og en overgang fra krystallinsk til amorf sementitt.[2]

Trådene er lett bøyelige og strekksterke, og lar seg rette ut og bøyes på nytt en del ganger. Når den ryker etter slik bøying er det på grunn av lavsyklusutmatting. Brukt som enkelttråder kan de være enkle å skjøte, men i sammensatte produkter som ståltau kan det være svært vanskelig.

Ståltråd brukes blant annet til ståltau, spiker, stifter, binders, fjører i madrasser, hesjer, enkle gjerder, surringer og småreparasjoner av forskjellig slag. De kan også brukes til å lage stålull av. Ståltråd kalles ofte pianotråd, når de brukes til pianostrenger. Oftest produseres trådene runde, men kan ha andre former, for eksempel til spiker- eller ståltauproduksjon. I ståltau settes ståltrådene sammen til en kordel, der typisk 6-7 kordeler igjen settes sammen til et tau.

Egenskaper kan tilpasses ved legeringer. Styrkemessig kan ståltrådene ha hele spekteret av styrke, som vanlig stål. Brukt i ståltau kan de ha bruddspenninninger over 2000MPa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.
  2. ^ Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.