Peltonturbin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snitt gjennom en 6-strålet peltonturbin, gjengitt med tillatelse fra Voith-Siemens
Peltonhjul
Montering av peltonturbin ved Walchensee vannkraftverk ved Walchensee i Bayern, Tyskland.

Peltonturbin er en type turbin som er mest effektiv ved store fallhøyder (600m+) og relativt små vannmengder. Turbinen er således brukt i mange norske vannkraftverk som kjennetegnes ved store fallhøyder og små vannmengder.

Turbintypen ble oppfunnet av Lester Allan Pelton i 1879.

Prinsipp[rediger | rediger kilde]

I en peltonturbin blir nesten all energien omformet til bevegelsesenergi gjennom en dyse. Strålen treffer så skålene som sitter ytterst på hjulet. Her vris strålen helt rundt og energien overføres til turbinhjulet.

Vannet har en liten hastighet når det forlater skålen. Dette fører til at turbinen ikke kan få virkningsgrad på mer enn ca. 92-93%

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Godt egnet ved store fallhøyder og små vannføringer.
  • Lett å regulere siden turbinen kan kjøres på 1-6 dyser uten større tap av virkningsgrad.
  • Generelt mindre enn andre turbintyper dersom de skulle brukes på tilsvarende fallhøyder.
  • Små problemer med kavitasjon

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Lavere virkningsgrad enn alle fullturbinvariantene.
  • Kan slites fort ved høyt sandinnhold i vannet.
  • Kan kun utnytte 92-93% fordi vannet har lav fart når det kommer ut i fra skovlene.

Se også[rediger | rediger kilde]