Hopp til innhold

Gan De

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gan De
Født甘德
4. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Qi
Død4. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAstronom, astrolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetQi

Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi[1] også kjent som Herren Gan (Gan Gong).

Vi kjenner to bøker han skrev, nemlig Avhandling om Jupiter og åtte-bindsverket Avhandling om astronomisk astrologi[2], begge tapt. Dette vet vi fra sitater i Shiji (bind 27) og Hanshu (bind 26), men mest er bevart gjennom Avhandling om astrologi fra Kaiyuan-perioden.[3] I 1973 ble en liknende katalog av ham og Shi Shen avdekket i Mawangdui, og under navnet «Divinering av fem planeter» er det der nedtegnet bevegelsene til Jupiter, Saturn, Venus og andre planeter i omløp mellom 246 f.Kr. og 177 f.Kr.

Han rapporterte å ha sett en av Jupiters måner (muligens Ganymedes) med det blotte øye i 364 f.Kr., lenge før Galileo Galileis feirede oppdagelse av denne i 1610 (alle fire av de mest lyssterke månene er teknisk synbare for det blotte øye, men i praksis er de normalt dekket av skinnet fra Jupiter). Ved å skjule selve Jupiter bak en høy tregrein som står vinkelrett på satellittens baneplan, kan en eller flere av de galileiske satellittene beskues under gunstige forhold.

  1. ^ Shiji bind 27 hevdet at han var fra staten Qi, men en kommentar som er tilføyd av Xu Guang i det 4. århundre hevder at han var fra staten Lu. Ytterligere henvisning fra et annet verk datert i det 5. århundre av Ruan Xiaoxu bringer en beretning om at han var fra staten Chu.
  2. ^ også kjent som Gans avhandling om stjernene.
  3. ^ Ytterligere to bind med bevart tekst som tilregnes ham og Shi Shen ble inkorporert i den daoistiske kanon under Song-dynastiet, oftere kjent som Avhandlingen om stjerner av Gan og Shi. Den boka er imidlertid vanligvis ikke regnet for å være mer pålitelig enn Avhandling om astrologi fra Kaiyuan-perioden grunnet de alderdommelige navn på steder og annet i tekstene.
  • Du Shiran og andre (1992). Biographies of Ancient Chinese Scientists Series One: Gan De. Beijing: Kexue Chubanshe. s. 25-27. ISBN 7-03-002926-7. 
  • Ma Linghong (2002). Discoveries and Studies on the Bamboo and Silk Texts. Shanghai: Shanghai Shudian Chubanshe. s. 56-58. ISBN 7-80622-944-2. 
  • Gu Jianqing og andre (1991). Great Lexicon on Chinese Arts of Necromancy. Guangzhou: Zhongshan University Press. s. 648. ISBN 7-306-00313-5. 
  • Xi Zezong (1982). «The Discovery of Jupiter's Satellite Made by Gan De 2000 years Before Galileo». Chinese Physics. 2 (3): 664-667. 
  • Sky and Telescope, februar 1981.