Mnemosynesommerfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mnemosynesommerfugl
mnemosynesommerfugl Foto: Algirdas
mnemosynesommerfugl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Parnassius mnemosyne
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: Mnemosynesommerfugl
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Overfamilie: Dagsommerfugler
Familie: Svalestjerter
Underfamilie: Parnassiinae
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: steinete gressmarker, rasmarker, åpen skog
Utbredelse: Asia, Europa
i Norge, i fjellet
Underarter:
  • P. m. argiope
  • P. m. atlantica
  • P. m. romani
  • P. m. mnemosyne
  • P. m. nordströmi

Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Mnemosynesommerfugl er fredet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge. På framvingene er to svarte store runde flekker. Langs vingeranden, et lyst bredt glassklart felt. Bakvingene har mørk pudring i bakkant og ribbenettet er mørkt.

Vingespennet er mellom 55 og 68 millimeter.

Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse i enden (antenneklubbe).

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart. Oversiden har korte hår mens undersiden har tettere og lengre lysgrå hårbekledning.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mnemosynesommerfugl finnes i åpen gresskledd, skog. Arten foretrekker lokaliteter, som er soleksponerte, gjerne i bratte rasmarker, skråninger og lignende.

Flygetiden er i juni.

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på lerkespore (Corydalis intermedia). Men den kan også leve på andre arter i lerkesporeslekta (Corydalis).

Mnemosynesommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen. er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert.

Truet sommerfugl[rediger | rediger kilde]

Mnemosynesommerfugl er på den nasjonale rødlisten i kategorien NT - Nær truet[1].

Mnemosynesommerfugl har hatt stor tilbakegang i Norge, og i 1989 vedtok Direktoratet for Naturforvaltning å frede to av de norske sommerfuglartene, deriblant mnemosynesommerfugl.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Mnemosynesommerfugl finnes i Pyreneene, Iran, Kaukasus, Sentral-Asia. Den er utdødd i Danmark, men finnes noe få steder langs kysten av østlige Sverige og sør i Finland. I sørlige Norge, men bare i enkelte fjelltrakter i indre Møre og Romsdal.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 27. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]