Wikipedia:Ukens artikkel/2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ukens artikkel. Arkiv: 2005  · 2006  · 2007  · 2008  · 2009  · 2010  · 2011  · 2012  · 2013  · 2014  · 2015  · 2016  · 2017  · 2018  · 2019  · 2020  · 2021  · 2022


Uke 1, 2022

Foto: Tyler Merbler.

Stormingen av den amerikanske kongressen var et voldelig angrep på den amerikanske kongressbygningen 6. januar 2021, utført av tilhengere av president Donald Trump. Trump satt fremdeles i sitt embete etter å ha tapt presidentvalget i 2020, og Trump-tilhengerne protesterte mot valgresultatet som presidenten hadde sagt var ugyldig. Fem mennesker døde i forbindelse med stormingen, en av de fem var en politimann fra U.S. Capitol Police.

Rundt 8000 personer deltok i demonstrasjonen utenfor kongressbygningen som ble bevoktet av en styrke på til sammen 1400 politifolk. Handlingen ble i stor grad fremprovosert av president Trump. ► Les mer her.

Uke 2, 2022

NITO er en fagforening og profesjonsorganisasjon.

NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er en norsk organisasjon stiftet i 1936. Den er Norges største profesjonsorganisasjon for ingeniører og andre med høyere teknologisk utdanning, med over 96 000 medlemmer. NITO er partipolitisk uavhengig og er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål innenfor kommunal og statlig sektor. Etabelringen i 1936 var i realiteten en fusjon mellom to eksisterende foreninger: Hortensteknikernes Forening og Norsk Teknisk Landsforbund.

Organisasjonen har en rekke faggrupper, blant annet NITO Lederforum, NITO Petroleum, NITO IKT, NITO Egen bedrift, NITO Bygg og anlegg, og Bioingeniørfaglig institutt. NITO er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS som gir ut Teknisk Ukeblad. ► Les mer her.

Uke 3, 2022

Gjennomsnittlig temperaturavvik i perioden 1965 til 1975.

Global nedkjøling var en hypotese i 1970-årene om at gjennomsnittstemperaturen på jorden ville gå ned, det motsatte av global oppvarming.

I jordens historie har det vært flere episoder med avkjøling av atmosfæren og havet. Disse prosessene har innledet langvarige istider, der gjennomsnittelig global temperatur har vært mye lavere enn de siste 10 000 årene. Det er usikkerhet om nøyaktig hvilke prosesser som har vært årsaken til disse endringene, men en rekke klimapådriv og tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet utpekes som relevante.

I 1970-årene var det en del forskning som indikerte at det ville komme en snarlig nedkjøling av jorden. Hypotesen om en overgang til istid hadde liten støtte i det generelle vitenskapelige miljøet, men fikk derimot oppmerksomhet i media.► Les mer her.

Uke 4, 2022

Fra 15. mai 1944 gikk det daglig toglaster med opp mot 12 000 personer fra Ungarn til drapsanlegget i Auschwitz.

Holocaust i Ungarn var utryddelsen av jøder i Ungarn under andre verdenskrig. Det tyske regimet drepte, med hjelp fra det ungarske statsapparatet, over 560 000 av innbyggerne i selve Ungarn, og i områder Ungarn hadde annektert fra nabolandene. De fleste ble drept i Auschwitz løpet av knapt to måneder sommeren 1944. Dette utgjorde omkring to tredjedeler av den jødiske befolkningen. I tillegg ble omkring 28 000 sigøynere drept i krigens sluttfase, det utgjorde 30-50 % av sigøynerne i landet. Dette var den siste store drapsbølgen under holocaust og utenom Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn flest døde under holocaust.

Den ungarske regjeringen, som var alliert med Tyskland, unnlot lenge å etterfølge tyske krav om å deportere sine jødiske borgere. Etter at tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn deporterte det ungarske regimet fra 15. mai til 8. juli 1944 totalt 437 402 jøder til Auschwitz. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. ► Les mer her.

Uke 5, 2022

En runebomme av sørsamisk type. Kjøpt/beslaglagt på 1700-tallet. På Vitenskapsmuseet siden 1773.

Runebomme eller noaidetromme er en samisk sjamantromme. Runebomma består av et reinskinn spent over en oval treramme eller en uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, unikt for hver tromme. De 70-80 bevarte runebommene gir et bilde av gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver eierens verdensbilde, både religiøst og i praktisk, næringsmessig forstand.

Runebomma ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. ► Les mer her.

Uke 6, 2022

Kjent som «rosen uten torner».

Katarina Howard (ca 1520–1542) var den femte hustruen til kong Henrik VIII av England. De var gift 1540–1542. Katarina er også kjent ved det tilnavn kongen gav henne; «rosen uten torner».

Katarina var datter av lord Edmund Howard og grandniese av den mektige Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk. Katarina ble gift med Henrik VIII den 28. juli 1540 ved Oatlands Palace i Surrey, nesten straks etter at hans ekteskap med Anna av Kleve var erklært ugyldig. Imidlertid viste det seg at Katarinas seksuelle fortid og hennes ekteskapelige liv ikke var så kyskt. Hun ble halshugget etter mindre enn to års ekteskap. ► Les mer her.

Uke 7, 2022

Sinnataggen er brukt på frimerke to ganger.

Liste over kunstverk på norske frimerker er en oversikt over frimerker der hovedmotivet er et kunstverk.

De første frimerkeseriene med bildekunst var Heimskringla-illustrasjoner til Snorre-jubileet i 1941, og fire frimerker til Edvard Munchs 100-årsdag i 1963. I 1974 begynte en serie utgivelser med kjente norske gullalder-malerier fra 1800-tallet. I 2003 begynte en ny serie kunstfrimerker, hvor grafikk, plakatkunst, skulptur, tegneserier og andre kunstuttrykk også gjengis på frimerker. Gustav Vigeland og Erik Werenskiold er de kunstnerne som har fått sine kunstverk gjengitt på flest frimerker. ► Les mer her.

Uke 8, 2022

Hvalsey kirke ble bygget av nordiske nybyggere på Grønland på begynnelsen av 1300-tallet, innefor denne perioden.

Den varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter. Det var tørke og tilbaketrekning av isbreer. Innenfor et lengre tidsrom kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden.

I Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som «den lille istid».

Klimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. I middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule. ► Les mer her.

Uke 9, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 9, 2022

Uke 10, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 10, 2022

Uke 11, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 11, 2022

Uke 12, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 12, 2022

Uke 13, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 13, 2022

Uke 14, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 14, 2022

Uke 15, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 15, 2022

Uke 16, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 16, 2022

Uke 17, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 17, 2022

Uke 18, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 18, 2022

Uke 19, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 19, 2022

Uke 20, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 20, 2022

Uke 21, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 21, 2022

Uke 22, 2022


Uke 23, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 23, 2022

Uke 24, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 24, 2022

Uke 25, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 25, 2022

Uke 26, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 26, 2022

Uke 27, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 27, 2022

Uke 28, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 28, 2022

Uke 29, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 29, 2022

Uke 30, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 30, 2022

Uke 31, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 31, 2022

Uke 32, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 32, 2022

Uke 33, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 33, 2022

Uke 34, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 34, 2022

Uke 35, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 35, 2022

Uke 36, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 36, 2022

Uke 37, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 37, 2022

Uke 38, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 38, 2022

Uke 39, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 39, 2022

Uke 40, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 40, 2022

Uke 41, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 41, 2022

Uke 42, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 42, 2022

Uke 43, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 43, 2022

Uke 44, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2022

Uke 45, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 45, 2022

Uke 46, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 46, 2022

Uke 47, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 47, 2022

Uke 48, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 48, 2022

Uke 49, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 49, 2022

Uke 50, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2022

Uke 51, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 51, 2022

Uke 52, 2022

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 52, 2022