Fredrik Paasche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fredrik Paasche
Fredrik Paasche.jpg
Født3. februar 1886
Bindal
Død1. september 1943 (57 år)
Uppsala
GravlagtVår Frelsers gravlund
Ektefelle Eva Christina Mörner
Søsken Olaf Amundsen
Barn Eystein Paasche
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Historiker, litteraturhistoriker
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse, æresdoktor ved Uppsala universitet
FagområdeLitteraturhistorie
UtdannelseFilosofisk doktorgrad, UiO 1915
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
Stilling(er)Professor i europeisk (særlig tysk) litteratur

Johan Fredrik Paasche (født 3. februar 1886 i Bindal, død 1. september 1943 i Uppsala[1]) var en norsk litteraturhistoriker, og professor i europeisk litteratur i 1920 og middelalderlitteratur i 1938.

Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Olaf Kristian Amundsen og bror av juristen og politikeren Olaf Amundsen. Fredrik Paasche tok i 1905 morens etternavn Paasche. Han var gift to ganger, begge ganger med svenske kvinner.[1]

Fagmann[rediger | rediger kilde]

Han skrev om Luther, Goethe, Kong Sverre, Olav den hellige, Snorre, oversatte Njåls saga og skrev første og tredje bind av Norsk litteraturhistorie (Bull-Paasche-Winsnes-Houm) (1926 og 1932). Han var også en aktiv foredragsholder og bidro til første utgave av Norsk biografisk leksikon.

Hans største faglige interesse som litteraturhistoriker var middelalderen. Hans Kristendom og kvads, en studie i norrøn middelalder (1914) lanserte nye, kontroversielle teorier om at skaldediktningen på Island på 1100- og 1200-tallet var preget av kristendommens verdensbilde. Hans første fagområde ved universitetet var tysk litteratur, hvor han var dosent fra 1917 og professor fra 1920. Han ble professor i middelalderlitteratur i 1938, og i eksil i Sverige under annen verdenskrig ble han æresdoktor i teologi ved universitetet i Uppsala. Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder utkom posthumt i 1948.

Medlemskap og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Paasche mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse i 1934.[2] Han ble æresdoktor ved Uppsala universitet i 1941 og medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i 1943.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Asbjørn Aarseth. «Fredrik Paasche». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. august 2017. 
  2. ^ «Den historisk-filosofisk klasse 1900-1940». Nansenfondet. Besøkt 30. august 2017. 
  3. ^ «Teologiska fakultetens hedersdoktorer / 1941» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 30. august 2017. 
  4. ^ «Johan Fredrik Paasche» (svensk). Kungl. Vitterhetsakademien. Besøkt 30. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]