Luigi Pirandello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Luigi Pirandello
Luigi Pirandello 1932.jpg
Født 28. juni 1867
Agrigento
Død 10. desember 1936
Roma
Utdannelse Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Nasjonalitet Kongedømmet Italia
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1934
Luigi Pirandello

Luigi Pirandello (født 28. juni 1867 i AgrigentoSicilia, død 10. desember 1936 i Roma) var en italiensk forfatter som fikk Nobelprisen i litteratur i 1934. Pirandello skrev poesi, noveller, romaner og teaterstykker.

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Luigi Pirandello var sønn av Stefano og Caterina Ricci Grammito, en velstående middelklassefamilie med eierinteresser i svovelgruver og svovelindstrien. Hans far var også involvert i risorgimentobevegelsen og Garibaldis korstog i Italia.

Deler av grunnskolen fikk han som privatundervisning hjemme før han begynte på istituto tecnico og gymnas. I 1886 arbeidet han også i sin fars bedrift og fikk slik direkte kontakt med arbeidere i gruvene.

I 1886 påbegynte han sine universitetsstudier i Palermo, hvoretter han flyttet til Roma, hvor han studerte filologi, som han fortsatte i Bonn.

Han skrev sitt første verk, Barbaro, da han var 11 år gammel.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1892 flyttet Pirandello til Roma, hvor han kunne oppholde seg takket være økonomisk støtte fra sin far. Han ble her kjent med Luigi Capuana som hjalp inn i den litterære verden. Han kom i kontakt med journalister, forfattere, kunstnere og kritikere.

I 1894 giftet Pirandello seg med Maria Antoinetta Portulano. Hun var datter av en rik bekjent av hans far. Dette gavnet også farens økonomiske interesser. Takket være sin kones medgift hadde paret en svært god økonomisk situasjon som tillot dem å flytte til Roma.

De fikk tre barn, Stefano (1895-1972), Rosalia ( 1897-1971) og Fausto (1899-1975).

Økonomiske problemer[rediger | rediger kilde]

I 1904 medførte en oversvømmelse og ras i farens svovelgruve i Aragona et økonomisk sammenbrudd for Pirandello. Deler av hans kones medgift og store deler av hans fars midler var investert i gruven, og hadde gitt en betydelig avkastning.

Hendelsen forverret hans kones allerede store psykiske problemer. Hun var sykelig sjalu og hallusinerte. I 1919 ble hun innlagt på et psykiatrisk sykehus. Hennes psykiske problemer medførte at Pirandello nærmet seg Sigmund Freuds teorier og tenkning.

På grunn av vanskelige økonomiske forhold og begrenset litterær suksess begynte Pirandello å gi privatundervisning i italiensk og tysk, samtidig som han hadde en undervisningsstilling på en skole. Fra 1909 skrev han for avisen Corriere della Sera samtidig som han skrev egne litterære verk.

Il fu Mattia Pascal[rediger | rediger kilde]

Hans første store suksess var Il fu Mattia Pascal, som ble skrevet under våkenettene ved hans kones sykeleie. Boken ble publisert i 1904 og straks oversatt til flere språk. Den ble en større suksess hos publikum enn hos kritikerne.

Først i 1922 slo han gjennom. Han viset seg da totalt til teater. Hans første teateroppsetning var Lumie di Sicilia i 1910 og L'epilogo, begge med begrenset suksess.

Tilknytning til fascismen[rediger | rediger kilde]

17. september 1924 sendte Pirandello et telegram til Mussolini hvor han meldte seg inn i partiet. Han ble hardt kritisert av endel intellektuelle og politikere for denne handlingen. Til tross for meningsforskjeller med Mussolini forble Pirandello tilhenger av fascismen, blant annet motivert av en dyp mistro til sosialdemokratiske regimer.

Det var imidlertid grunnleggende filosofiske forskjeller mellom fascistene og Pirandello. Fra og med 1927 tok han avstand fra partiet.

Første verdenskrig, Nobelprisen og død[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig satt Pirandellos sønn Stefano i krigsfangenskap i Østerrike, og da han returnerte til Italia var han alvorlig syk og med varige krigsskader.

Etter krigen arbeidet Pirandello mye, spesielt innen teater. Han grunnla «Compagnia del Teatro d'Arte di Roma» sammen med Marta Abba og Ruggero Ruggeri. Han mottok Nobelprisen i litteratur i 1934.

Pirandello døde av lungebetennelse i desember 1936, og hadde allerede hatt to hjerteinfarkt. Fascistregimet ønsket å begrave ham på statens regning, men respekterte hans ønske om en enkel bisettelse. Legemet ble kremert og urnen begravet på fødestedet.

Verker[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Pensaci Giacomino! 1918. Norsk oversettelse 1963: Tenk deg om, Giacomino
  • Così è (se vi pare), 1918. Norsk oversettelse 1967: Som du vil ha meg
  • Tutto per bene, 1920
  • Come prima meglio di prima, 1921
  • Sei personaggi in cerca d'autore, 1921. Norsk oversettelse 1966: Seks personer søker en forfatter
  • L'uomo, la bestia e la virtù, 1922
  • La signora Morli una e due, 1922
  • Enrico IV, 1922. Norsk oversettelse 1957: Henrik IV
  • La vita che ti diedi, 1924
  • L'innesto
  • Il giuoco delle parti
  • Il berretto a sonagli
  • Sagra del signore della nave
  • L'altro figlio
  • La giara
  • Il piacere dell'onestà
  • La ragione degli altri
  • Ma non è una cosa seria
  • Vestire gli ignudi. Norsk oversettelse 1964: For å skjule sin nakenhet
  • L'imbecille
  • L'uomo dal fiore in bocca. Norsk oversettelse 1993: Mannen med blomsten i munnen
  • All'uscita
  • Lumie di Sicilia
  • Cece
  • La patente
  • Diana e la Tuda
  • Il dovere del medico
  • La morsa
  • L'amica delle mogli
  • La nuova colonia
  • Liolà
  • O di uno o di nessuno
  • Lazzaro
  • Questa sera si recita a soggetto
  • Come tu mi vuoi
  • Trovarsi, 1932. Norsk oversettelse 1963: Å finne seg selv
  • Quando si è qualcuno
  • Non si sa come
  • I giganti della montagna, 1937
  • Samleutgave: Maschere nude, 31 bind, 1920-1935

Flere av hans skuespill er oppført på Nationaltheatret:


Romaner[rediger | rediger kilde]

  • L'esclusa, 1893
  • Il turno, 1902
  • Erba del nostro orto, 1915
  • Il fu Mattia Pascal, 1904. Norsk oversettelse 1935: Avdøde Mattias Pascal
  • Uno, nessuno e centomila, 1926

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • Novelle per un anno, 15 bind, 1922-1937
  • Sol og skygge er et utvalg noveller utkommet på norsk i 1995. ISBN 82-05-22798-5

Dikt[rediger | rediger kilde]

  • Mal giocondo
  • Pasqua di Gea
  • Elegie renane
  • La zampogna
  • Fuori di chiave

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

I andre media[rediger | rediger kilde]

Brødrene Tavianis film Kaos fra 1984 bygger på Pirandellos noveller om den fattige landarbeiderklassen på Sicilia.


Forrige mottaker:
 Ivan Aleksejevitsj Bunin 
Nobelprisvinner i litteratur
Neste mottaker:
 Eugene O'Neill
(1936)