Hermann Hesse
| Hermann Hesse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hermann Karl Hesse 2. juli 1877[1][2][3][4]  Calw, Det tyske keiserrike | ||
| Død | 9. aug. 1962[1][2][3][5] (85 år) Montagnola[6] | ||
| Beskjeftigelse | romanforfatter, lyriker,[7][8] litterat, kunstmaler,[9] filosof,[7] motstandskjemper, illustratør,[7] skribent[7][8][10] | ||
| Utdannet ved | Johannes-Kepler-Gymnasium, Evangelical Seminaries of Maulbronn and Blaubeuren |
||
| Ektefelle | Ruth Wenger (1924–1927), Ninon Hesse (1931–1962), Mia Hesse-Bernoulli |
||
| Far | Johannes Hesse |
||
| Mor | Marie Hesse |
||
| Søsken | Marulla Hesse |
||
| Barn | Bruno Hesse, Martin Hesse, Heiner Hesse |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1890–), Sveits (1924–), Tyskland, Det russiske keiserdømmet |
||
| Gravlagt | Sant'Abbondio Cemetery in Gentilino[11][12] |
||
| Språk | Tysk[13] | ||
| Medlem av | Preußische Akademie der Künste (1926–1930) |
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1946)[14][15], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bauernfeld-prisen, De tyske bokhandlernes fredspris (1955)[16], Gottfried-Keller-prisen (1936), Goetheprisen (1946), Wilhelm Raabe Prize (1950)[17], Pour le Mérite
|
||
| Pseudonym | Emil Sinclair | ||
| Periode | Eksistensialisme | ||
| Debut | Die beiden Brüder (1887, utgitt i 1951).[18] | ||
| Påvirket av | Pietisme, Buddhism as a religion, psykoanalyse | ||
| Nettsted | http://www.hermann-hesse.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1946 |
Hermann Karl Hesse (pseudonym: Emil Sinclair; født 2. juli 1877 i Calw, død 9. august 1962 i Montagnola, nær Lugano i kantonen Ticino i Sveits) var en tysk-sveitsisk forfatter og hobbymaler.
Han ble tildelt nobelprisen i litteratur for 1946 og Goetheprisen samme året. I 1954 ble han utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. I 1955 ble han tildelt Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Hermann Hesse ble født i Schwarzwald-byen Calw i kongeriket Württemberg. Faren Johannes Hesse (1847–1916) var tysk-balter, født i Weißenstein i Estland, som da var en del av Det russiske keiserdømmet. Han hadde derfor russisk statsborgerskap, noe også sønnen Hermann av den grunn fikk ved fødselen.[19] Moren Marie Gundert (1842–1902) stammet fra tyske misjonærer i India, og faren Hermann Gundert (1814-1893) var en kjent misjonær, språkforsker og bibeloversetter. Begge Hesses foreldre var misjonærer for Basler-Mission, et økumenisk preget misjonsselskap.
Familien hadde etablert seg i Calw fra 1873, hvor faren var medarbeider i Calwer Verlagsvereins, et forlagshus som spesialiserte seg på teologiske utgivelser og skolebøker, hvor svigerfaren Hermann Gundert satt i styret og ledet forlaget, en stillingen Johannes Hesse overtok etter svigerfarens død og hadde fram til 1905.
Hesse vokste opp i en beskyttet og intellektuell familieatmosfære, men han var viljesterk og kunstnerisk anlagt, og trivdes ikke i det pietistisk pregede miljøet. Deler av ungdommen tilbrakte han på ulike anstalter, og følte seg forlatt av Gud, foreldrene og verden for øvrig. I Unterm Rad, en bok med selvbiografiske trekk, forteller han historien om en begavet ungdom som går til grunne på grunn av de høye kravene omgivelsene stiller.
I 1912 flyttet Hesse til Sveits, hvor han giftet seg med Ninon Dolbin i 1931, hans tredje hustru. Han ble sveitsisk statsborger i 1923.
Hesse meldte seg som frivillig på tysk side under første verdenskrig, tjente dog i Sveits som hjelper for krigsfanger og tok senere avstand fra den nasjonalismen krigen innebar. I september 1914 skrev han sitt første essay direkte mot krigen, «O Freunde, nicht diese Töne». Efterhvert utviklet denne holdningen seg til en tilnærmet pasifisme.
Hesses forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Hesses pasifisme og dette at hans følelser mot krig finner uttrykk i flere av hans verker står i sterk kontrast til den andre nær samtidige tyske nobelprisvinneren Thomas Mann, som han ellers i stor grad deler skjebne med, idet de begge tok sterk avstand fra nasjonalsosialismen og i flere år levde i eksil i Sveits. Et annet likhetspunkt mellom de to er deres analyser av det tyske borgerskapet, selv om de i livsførsel og forfatterskap er svært forskjellige. Hesses holdning ser ut til å ha vært rent pasifistisk, selv i de første årene av andre verdenskrig, da det så ut til at nazistene kunne komme til å legge hele Europa under seg. Mens Mann på sin side drev propaganda for de allierte. De to forfatternes gjensidige påvirkning er blant annet dokumentert i deres bevarte brevveksling.[20]
Hesses mest kjente litterære verkene er Peter Camenzind, Demian, Siddhartha, Der Steppenwolf, (Steppeulven), Narziß und Goldmund og Das Glasperlenspiel (Glassperlespillet). Hovedtemaer er selvrealisering, selvaktelse, selvrefleksjon og enkeltmenneskets «transendens», og bøkene preges av Hesses interesse for eksistensielle, esoteriske og mystiske temaer, samt av buddhistisk og hinduistisk filosofi. I tillegg til de mer kjente romanene har Hesse også lyriker: Hans samlede dikt fyller mange hundre sider, men bare et lite antall er gjendiktet til norsk av André Bjerke, se litteraturlisten.
Hesse og ettertiden[rediger | rediger kilde]
Hermann Hesse har hatt en sterk innflytelse på mange forfattere av senere generasjoner. Ikke minst Der Steppenwolf (Steppeulven) var en inspirasjonskilde for eksistensialister, og for beat-generasjonen og Storbritannias «sinte unge menn», slik blant annet Colin Wilson skriver i The Outsider. Etter Hesses død i 1962 og framveksten av en ny bølge av motkultur, først og fremst knyttet til hippie-bevegelsen, fikk Der Steppenwolf og de orientalsk-inspirerte verkene som Siddharta en ny renessanse. Dette gjaldt selvfølgelig i størst grad det tyskspråklige område. Men et eksempel kan vise noe av Hesses innflytelse også utenfor dette: I 1967 grunnla John Lion Magic Theatre i San Francisco i USA. Navnet refererer til "Magisk teater – kun for forrykte" i Steppeulven Teateret har satt opp verker av nye, og til dels kontroversielle forfattere i mange år etterpå, blant annet urframføringer av flere av Sam Shepards skuespill.
Mellom Hesse og antroposofien har det klart vært en gjensidig påvirkning. De tidlige dannelsesromanene Peter Camenzind, Unterm Rad og Demian kan om man vil ses som forløpere for skoleromanen Jonas som Jens Bjørneboe skrev i sin antroposofiske periode.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1904 – Peter Camenzind, på norsk Peter Camenzind, 1979
- 1906 – Unterm Rad, på norsk Under hjulet, 1979
- 1910 – Gertrud
- 1919 – Demian – på norsk Demian, 1947
- 1920 – Klingsors letzter Sommer, på norsk Klingsors siste sommer, 1993
- 1922 – Siddhartha, på norsk Siddhartha, 1972
- 1927 – Der Steppenwolf, på norsk Steppeulven, 1971
- 1930 – Narziss und Goldmund, på norsk Narsiss og Gullmunn, 1981
- 1932 – Die Morgenlandfahrt, på norsk Østerlandsferden, 1988
- 1943 – Das Glasperlenspiel, på norsk Glassperlespillet, 1970
- Alene, dikt i utvalg, ved André Bjerke, 1967
- Kunstneren og krigen : artikler og brev 1914-1958, ved Trond Berg Eriksen, 1981
- Eventyr, ved Peter Mejlænder, 1979
- Reisen til Nürnberg, Norge: 1993. Originaltittel 1953 Die Nürnberger Reise.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Ernst Rose: «Hesse, Hermann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 17–20 (digitalisering).
- Herman Hesse: Selvbiografi, nobelprize.org. Nobel Media AB 2014. Lest 27. januar 2017.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hermann-Hesse, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Hermann Hesse», Benezit-ID B00087061[Hentet fra Wikidata]
- ^ SIKART, «Hermann Hesse», SIKART ID 4025371[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d BeWeb, BeWeB person-ID 1506, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/9617; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 9617.
- ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500018217, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/library/bios/
- ^ Find a Grave, Find A Grave gravlund id 639464/cimitero-di-s.-abbondio[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stabbondio.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119074490; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119074490.
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.literaturpreisgewinner.de, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michels: Hermann Hesse. Sämtliche Werke in 20 Bänden. 2002, s. 687
- ^ Weltbürger – Hermann Hesses übernationales und multikulturelles Denken und Wirken. Utstilling i Hermann-Hesse-Museum i Calw 2. juli 2009 til 7. februar 2010.
- ^ The Hesse/Mann Letters, Amazon (engelsk overs.) utdrag på internett: http://www.amazon.com/Hesse-Mann-Letters-Hermann/dp/0974261556#reader_0974261556
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Hermann Hesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hermann Hesse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hermann Hesse på Internet Movie Database
- (en) Hermann Hesse hos The Movie Database
- (en) Hermann Hesse på Discogs
- (en) Hermann Hesse på MusicBrainz
- (en) Hermann Hesse på Spotify
- (en) Hermann Hesse på Songkick
- (de) Verk av og om Hermann Hesse i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Hermann Hesse i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Rebekka von Mallinckrodt: Hermann Hesse. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- (en) Verk av Hermann Hesse. I Project Gutenberg.
- Verk av Hermann Hesse i Projekt Gutenberg-DE
- (en) HHP – Herman Hesse (Home) Page, tysk/engelsk med brukerfora
- (de) Hermann Hesse i BücherWiki, tysk
- (de) Portal der Morgenlandfahrer, tysk, av Timo Reith
| Forrige mottaker: Gabriela Mistral |
Nobelprisvinner i litteratur (1946)
|
Neste mottaker: André Gide |