Gunnar Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gunnar Heiberg
Gunnar Heiberg 1928.png
Født 18. november 1857
Oslo
Død 22. februar 1929 (71 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Nasjonalitet Norge

Gunnar Edvard Rode Heiberg (født 18. november 1857 i Christiania, død 22. februar 1929) var en norsk forfatter, teaterkritiker og teatersjef.

Gunnar Heiberg tok examen artium 1874 og skulle egentlig studere jus, men ble inspirert av en ny tankeverden basert på Darwins og Brandes' ideer.

Heiberg var en framstående journalist som først og fremst skrev om teater, litteratur og politikk. I nesten to år var han journalist i Dagbladet og senere Verdens Gang. Han har skrevet et par større filosofiske dikt. En tid oppholdt han seg blant medkunstnere i Firenze. Heiberg ble i sin tid oppfattet som en støttespiller i kvinnesaken. Han ønsket selv å bli skuespiller, men fikk høre at han var for stygg. Han har selv fortalt at Johanne Juell Reimers hadde sagt at han bare kunne spille Shakespeares Richard 3; andre roller var han for stygg til[1].

Heibergs debut som lyriker kom i 1878; Menneskets genesis ble utgitt i Nyt norsk Tidsskrift 4, 1878 og En soirée dansante ble trykt anonymt sammen med Hans Jægers “Kants Fornuftskritik”; her forkynnes livsgleden og friheten, og troen på fornuften og “sandheds Gud”[2]. Dette ble etterfulgt av en rekke drama: Tante Ulrikke (1884, basert på Aasta Hansteen), Kong Midas (1890), Kunstnere (1893), Balkonen (1894), Gerts Have (1894), Det store lod (1895), Folkeraadet (1897), Harald Svans mor (1899), Kjærlighed til Nesten (1902), Kjærlighedens Tragedie (1904), Jeg vil værge mit land (1912) og Paradesengen (1913). Skuespillet I frihetens bur ble skrevet i 1910 men det ble utgitt først etter hans død i 1929.

I denne perioden var han nok å oppfatte som en av «Kristiania-bohemene», og er å finne på et av Edvard Munchs malerier fra denne perioden, sammen med maleren selv, Christian Krohg, Jappe Nilssen, Hans Jæger, Jørgen Engelhardt og Oda Krohg. I et annet kan Heiberg observeres rundt et bord med August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, maleren selv og Holger Drachmann på utestedet Zum schwarzen Ferkel (det svarte svinet). Han virket som sjef for Den Nationale Scene i Bergen fra 1884 til 1888. Heiberg var også kritiker og skrev manger artikler om teater; noen av hans artikler ble utgitt i verker som Pariserbreve (1900), Ibsen og Bjørnson på scenen (1918), Franske visitter (1919) og Norsk teater (1920). Heiberg mottok statens diktergasje fra 1923.

Einar Skavlan skrev i 1950 en fyldig biografi om Heiberg. I 1975 kom boken Gunnar Heiberg: teatermannen, skrevet av Knut Nygaard. Aslaug Groven Michaelsen har skrevet En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk utgitt på Krystalline forlag (1983).

Skuespillet Tante Ulrikke var åpningsforestilling på Folketeatret 24. november 1952.[3]

«Den store Fjærseng paa Aulestad». Gunnar Heiberg overrasker Bjørnstjerne Bjørnson og hans alliansepartnere i sovekammeret. Tegnet av Olaf Krohn for Vikingen i 189?
Gruppebilde av Christian Sinding, Gunnar Heiberg (i midten) og Knut Hamsun; utført av Henrik Lund, 1926

Drama[rediger | rediger kilde]

  • Tante Ulrikke (1884)
  • Kong Midas (1890)
  • Kunstnere (1893)
  • Balkonen (1894)
  • Gerts Have (1894)
  • Det store lod (1895)
  • Folkeraadet (1897)
  • Harald Svans mor (1899)
  • Kjærlighed til Nesten (1902)
  • Kjærlighedens Tragedie (1904)
  • Jeg vil værge mit land (1912)
  • Paradesengen (1913)
  • I frihetens bur (1929)
«"Kongen" og "Hs. Majestæt" mødes». Fra venstre: Christen CollinBjørnstjerne BjørnsonGunnar HeibergOlaf Thommessen og Christian Krohg. Karikatur tegnet av Andreas Bloch (1860–1917) for "Korsaren" i 1896.

Artikler og Essay[rediger | rediger kilde]

  • Pariserbreve, 1900
  • Set og hørt, 1917
  • Ibsen og Bjørnson på scenen, 1918
  • Franske visitter, 1919
  • Norsk teater, 1920
  • 1905, 1923
  • Salt og sukker, 1924
  • Hugg og stikk. Artikler i utvalg, red. av Einar Skavlan, 1951
  • Artikler om mange ting, utg. av Hans Heiberg, 1972
  • Artikler om teater og dramatikk, utg. av Hans Heiberg, 1972
  • Essays og artikler, red. av H. Nordahl, 1995

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av overrettsassessor Edvard Omsen Heiberg (1829–1884) og Vilhelmine Augusta Rode (1836–1917). Gunnar var gift i 1885 med Didi Heiberg (f. Tollefsen, 1863–1915) og i 1911 med Birgitte Blehr (1880–1933). Svoger til Sigurd Bødtker (1866–1928). Heiberg er begravet på Vestre Gravlund i Oslo.

Se slekten Heiberg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skavlan, Einar (1950). «1». Gunnar Heiberg. Oslo: Aschehoug. s. 7. 
  2. ^ «Gunnar Heiberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. juni 2017. 
  3. ^ «"Tante Ulrikke" på Folketeatret 24-11-1952. Oppslag på www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Gunnar Heiberg – sitater