Selma Lagerlöf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Selma Lagerlöf
Selma Lagerlöf.jpg
FødtSelma Ottilia Lovisa Lagerlöf
20. november 1858[1][2][3][4]
Mårbacka[5][6][7][1]
Død16. mars 1940[3][4][8][9] (81 år)
Mårbacka[4]
Far Erik Gustaf Lagerlöf
Mor Elisabet Lovisa Wallroth
Utdannet ved Högre lärarinneseminariet (18821885)
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Romanforfatter[10], barnebokforfatter, biograf, lærer[10], lyriker, skribent[5], prosaforfatter, oversetter, kunstner, selvbiograf
Parti Frisinnade landsföreningen (1916–)
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Samfunnet De Nio, Svenska hem
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur (1909)[11][12][10], æresdoktor ved Uppsala universitet
Debuterte1891
Aktive år1891
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Selma Lagerlöfs signatur

Selma Lagerlöf (1908), maleri av Carl Larsson. Bonnierska Porträttsamlingen
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1909

Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf (født 20. november 1858 i Mårbacka i Värmland i Sverige, død 16. mars 1940 samme sted) var en svensk forfatter, internasjonalt anerkjent for barneboken Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1909. Flesteparten av hennes historier er lagt til hennes hjemlige Värmland. Hun engasjerte seg også sterkt i kampen om kvinners stemmerett. Mellom 1991 og 30. juni 2016 var hun avbildet på den svenske 20-kroneseddelen.[13][14]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, oppvekst[rediger | rediger kilde]

Selma Lagerlöf ble født på herregården Mårbacka som femte barn av seks til løytnant Erik Gustaf Lagerlöf (1819–1885) og Elisabet Lovisa Wallroth (1827–1915).[15] Hennes farfar, Daniel Lagerlöf (1776–1852), var fetter til Esaias Tegnér og hennes farmor, Elisabet Maria Wennervik (1784–1864), var datter til en komminister. Selma Lagerlöf var også i slekt med Erik Gustaf Geijer.[16] Hun ble født med en hofteskade som skyldtes at leddkulen i hoften ikke hadde ordentlig feste.

Da Selma var tre og ett halvt år gammel, sommeren 1862, ble hun syk og helt lammet i bena. Dette forsvant like plutselig som det var kommet, men hun hadde i sin barndom ikke like lett for å leke som andre barn.

Som mange andre barn i borgerlig miljø den gang fikk søsknene Lagerlöf utdannelsen i hjemmet ettersom det nye folkeskolesystemet ikke var fullt utbygd. Deres lærer kom til Mårbacka og underviste, og Selma fikk undervisning i både engelsk og fransk.

Selma Lagerlöf var alvorligere og stillere enn sine søsken og venner, noe som delvis skyldtes hennes hofteskade. Men hun var et begavet barn og likte å lese. Den første romanen hun leste var en indianerbokOsceola av Thomas Mayne Reid – og allerede da, hun var 7 år, bestemte hun seg for å bli forfatter.[17] Lagerlöf skrev følgende i Troll och människor:

SitatDet är den här boken som gör att jag redan vid mina unga år vet, att vad jag helst av allt vill syssla med under mina kommande dagar, det är att skriva romaner.Sitat

Hennes oppvekst ble også preget av de muntlig gjengitte fortellinger som farmoren, Elisabet Maria Wennervik (1784–1864), fortalte.

Da Selma var ti år, i 1868, leste hun gjennom hele Bibelen. Hennes far var da svært syk og hun håpet at Gud skulle gjøre faren frisk om hun leste Bibelen fra perm til perm. Faren levde 17 år til. Slik ble Selma Lagerlöf tidlig kjent med språket i Bibelen, noe hun nok hadde glede av i sitt forfatterskap. Da hun var tolv år skrev hun et lengre dikt om Mårbacka og fortsatte å skrive på vers. Først da en av hennes velgjørere, Sophie Adlersparre, foreslo at hun skulle skrive på prosa, gjorde hun det – og ble forfatter.

Da hun va 14 år tilbragte Lagerlöf en tid i Stockholm for å få sjukgymnastik for sin hofteskade. Om reisen til hovedstaden og hendelser der skriver hun i Dagbok för Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf. Der skriver hun at hun var noen måneder i Stockholm for sjukgymnastik allerede som niåring.

Studier og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Selma Lagerlöf 23 år gammel 1881.

Etter avsluttet skolegang tilbragte Lagerlöf noen år som hemmadotter innen hun høsten 1882 begynte på Högre lärarinneseminariet i Stockholm, mot farens vilje. I Lagerlöfs utdannelsestid kom familien i betalingsnød og Mårbacka måtte selges. Faren døde i1885, samme år som Lagerlöf avsluttet sine lærerinnestudier.

Da Lagerlöf leste litteraturhistorie innså hun plutselig at de figurer og skjebner hun hadde hørt om i barndommen i Värmland var vel så fantasieggende som Bellmans og Runebergs persongalleri. Men det tok flere år og mange mislykkede skriveforsøk innen hun debuterte som forfatter.

Etter avsluttet utdannelse var Selma Lagerlöf lærer på Elementarläroverket for piker i Landskrona 1885–95. Hun trivdes som lærer og ble godt likt av elevene. Selma Lagerlöf hadde evnen til på et fengslende vis fortelle for barn om hvert nytt land de leste om, eller om Jesus og hans disipler. Hun bodde sammen med fasteren Lovisa Lagerlöf i Landskrona og hadde et rikt sosialt liv.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I 1891 debuterte hun med romanen Gösta Berlings saga etter å ha vunnet en konkurranse i avisen Idun. Lagerlöf ferdigstilte boken med hjelp av et stipend ordnet av Sophie Adlersparre, grunnlegger av Fredrika-Bremer-Förbundet. Gösta Berlings saga er en av svensk litteraturs største klassikere – en rik og fantastisk skrøne om kavalerene og livet i Värmland på 1800-tallet. Den brøt mot daværende stilidealer som foretrakk realistisk saklighet. Boken fikk blandet mottakelse av kritikerkorpset.

I 1895 forlot Lagerlöf sin lærerjobb. Fra den tiden forsørget hun seg helt av sitt forfatterskap, og 1897 flyttet hun med sin faster til Falun for å være nærmrre sin søster, Gerda.

Lagerlöf foretok med Sophie Elkan flere lengre reiser i Europa og 1899–1900 en lengre reise til Midtøsten. Vel hjemme skrev hun romanen Jerusalem som ble hennes store internasjonale gjennombrudd.

Lagerlöfs internasjonalt mest kjenta bok er Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige, som først var bestilt og utgitt som lesebok for folkeskolen. I den får vi oppleve Sveriges geografi gjennom en fjortenårig gutt (Nils Holgersson) som flyr på en gåserygg over landet.

Nobelprisen[rediger | rediger kilde]

Fil:Selma Lagerlof Nobelprize.png
Selma Lagerlöf mottar Nobelprisen fra kong Gustaf Vs hånd. Illustrasjon i Svenska Dagbladet 11. desember 1909.

Selma Lagerlöf mottok Nobelprisen i litteratur i 1909. Hun fikk den med Akademiets motivering, «på grund av den ädla idealitet, den fantasiens rikedom och den framställningens själfullhet, som prägla hennes diktning». Lagerlöf hadde blitt nominert flere ganger de foregående årene, men hennes kandidatur ble da motarbeidet av Akademiets daværende faste sekreterær] Carl David af Wirsén; i 1909 ble han til slutt nedstemt av den majoritet av akademimedlemmene som tross alt ville tilerkjenne henne utmerkelsen.[18] Lagerlöf var den første kvinne og svenske som mottok den litterære Nobelprisen. Fra 1909 bodde hun periodevis igjen på Mårbacka, som hun hadde klart å kjøpe tilbake med hjelp av prissummen fra sin Nobelpris.

Selma Lagerlöf nådde verdensry i sin levetid og hennes bøker ble utgitt på mange språk. Nils Holgerssons underbara resa ble oversatt til omkring 60 språk, Gösta Berlings saga til drøyt 50 språk.

Medlem av Svenska Akademien[rediger | rediger kilde]

I 1914 ble Lagerlöf som første kvinne innvalgt i Svenska Akademien. Hjalmar Gullberg sa i sin inntredelsestale da han 1940 ettertrådte henne i akademiet at hun var «drottningen i vår litteratur, den mest berömda av svenska kvinnor i världen sedan Heliga Birgitta».

70-årsdagen[rediger | rediger kilde]

I samband med sin 70-årsdag den 20.november 1928 ble hun feiret med en festforestilling på Kungliga Teatern, som viste Kavaljererna på Ekeby, et lyrisk drama i fire akter basert på hennes roman Gösta Berlings saga.[19]

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Selma Lagerlöf deltok i kampen for kvinnelig stemmerett, blant annet som taler på den internadjonale stemmerettskongressen i Stockholm i 1911[20] og ved seiersfesten i 1919. Hun ble medlem i frisinnade landsföreningen i 1916 og forble en organisert liberal livet ut. I 1934 var hun en av dem som skrev under oppropet for folkpartiets dannelse. Hun var også aktiv i kommunepolitikken i Östra Ämterviks landskommun, der hun i 1919 ble innvalgt på de frisinnades liste til kommunalfullmektig for fire år.[21][22]

Selma Lagerlöf tok avstand fra forfølgelsen av jødene i Tyskland på 1930-tallet. Hun hjalp Nelly Sachs til å flykte til Sverige og skjenket en novelle til arbeidet for forfulgte i det nazistiske Tyskland. Det førte til en tysk boikott, men Lagerlöf lot seg ikke påvirke, selv om det fantes dem som ville at hun skulle engasjere seg enda mer.[23] Journalisten og forfatteren Bosse Schön hevder til og med at hun støttet den rasebiologiske bevegelsen ettersom hun i 1921 skjenket en premie til en skjønnhetstevling for kåringen av en «äktsvensk kvinnotyp».[24]

Brevveksling[rediger | rediger kilde]

Selma Lagerlöf i sitt arbetsrum på Mårbacka.
Selma Lagerlöf i sitt arbeidsrom på Mårbacka.

Et fordypet eller fornyet bilde av Selma Lagerlöf er fremkommet i og med at brevvekslingene med Lagerlöfs to nære venner/livskamerater, Sophie Elkan (Du lär mig att bli fri, 1992) og Valborg Olander (En riktig författarhustru, 2006) ble publisert.[25][26] I brevene beskrives en meget sterk kjærlighet til de to kvinnene og det rådde formodentlig en kraftig rivalisering mellom Lagerlöfs to nære venninner (en rivalisering som imidlertid kan ha gjaldt både vennskap og kjærlighet), noe som Elin Wägner også berørte i sin biografi om Lagerlöf (1942-43), med støtte av brevvekslingen mellom Olander og Lagerlöf og samtaler med Valborg Olander under bokens tilkomst. Det er mulig at Wägner også hadde lest deler av Selmas brev til Sophie Elkan, som ellers ikke ble tilgjengelige en gang for forskere før i 1990. Kjærlighet mellomn personer av samme kjønn var den gang problematisk, men samtidig kunne grensen mellom språklige uttrykk for vennskap og kjærlighet være mer flytende enn senere, en arv fra romantikken, som alle de tre kvinnene var sterkt preget av.

Også forfatterinnens brev tll moren er blitt utgitt, 1998, under tittelen Mammas Selma.

Selma Lagerlöfs død[rediger | rediger kilde]

Selma Lagerlöf fotografert i 1928.
Portrettskulptur i bronse av Jonas Högström på Nordkap i Landskrona

Torsdagskvelden den 7. mars 1940 satt hun sammen med sin søster da hun begynte å kjenne seg klein og trett. Om natten ble hun heftig syk og lå bevisstløs til sengs en uke. Lørdag morgen klokken 07:25 den 16. mars døde Selma Lagerlöf, 81 år gammel, som følge av en hjerneblødning og lungebetennelse. Hun ble begravet i Östra Ämtervik på påskeften. Akten ble refererat i radioen av Sven Jerring.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Svenska Akademien[rediger | rediger kilde]

Lagerlöf ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 28. mai 1914 og tok sete på stol nummer 7 etter Albert Gellerstedt den 20. desember samme år.[33] Hun var den første kvinnen som ble innvalgt i Akademien.[34]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Householdrecords, 110, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039792_00126?c=0&m=0&s=0&cv=0#?cv=125&z=203.4318%2C858.6494%2C1944.2398%2C1192.3524, Selma Ottilia Lovisa , 20/11 (18)58, Östra Ämterviks kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VA/13685/A I/12 (1854-1861), bildid: C0039792_00126
  2. ^ Birth records, ingen verdi, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039805_00103?c=0&m=0&s=0&cv=0#?cv=102&z=2778.2727%2C3058.3862%2C2977.2693%2C1557.168, Selma Ottilia Lovisa,20,30? Mårbacka.... E.G.Lagerlöf....., Östra Ämterviks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13685/C/7 (1833-1860), bildid: C0039805_00103
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Selma Lagerlof, biography/Selma-Lagerlof
  4. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=10922, Selma O L Lagerlöf, 10922
  5. ^ a b Swedish Census 1910, 12. apr. 2018, Lagerlöf, Selma Ottilia Lovisa, f. 1858 i Östra Ämtervik Värmlands län, Fil. doktor Författarinna, https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_126670838
  6. ^ Swedish Census 1900, 12. apr. 2018, Lagerlöf, Selma Ottilia Lovisa, f. 1858 i Östra Ämtervik Värmlands län, Författarinna, https://sok.riksarkivet.se/postid=Folk_112029477
  7. ^ Swedish Census 1880, 12. apr. 2018, Selma Ottilia Lovisa, f. 1858 i Östra Ämtervik Värmlands län, https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_120444344
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  9. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910666n
  10. ^ a b c 10922, 12. des. 2016
  11. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  12. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1909/lagerlof-facts.html
  13. ^ Riksbanken. «20-kronorssedel». www.riksbank.se (svensk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 22. januar 2017. 
  14. ^ Riksbanken. «20-kronorssedel». www.riksbank.se (svensk). Arkivert fra originalen 15. januar 2017. Besøkt 22. januar 2017. 
  15. ^ «Svenskt biografiskt handlexikon». Besøkt 21. april 2013. 
  16. ^ «Ord och bild 1913». Besøkt 1. november 2014. 
  17. ^ «Selma Lagerlöf - författaren». Besøkt 1. november 2014. 
  18. ^ "Våldsam debatt i Akademien när Lagerlöf valdes" - Se även: Kjell Espmark, "Litteraturpriset. Hundra år med Nobels uppdrag", ss. 16ff. samt Henrik Schück, "Anteckningar till Svenska Akademiens historia 1883–1912", passim.
  19. ^ Gustaf V och hans tid: en bokfilm. 1928-1938. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 1979. ISBN 91-46-13379-8. Mal:Sida behövs
  20. ^ Talen, Hem och stat, er å finne i skriftsamlingen Troll och människor
  21. ^ Anders Johnson (2002). Kämpande liberalism. Stockholm. 
  22. ^ Kvinnokavalkad : en bilderbok om svenska kvinnors liv 1918-1944, av Ellen Rydelius och Anna Odhe, Bonnier, Stockholm 1946, s. 27
  23. ^ Opplysninger i nettkilder:
  24. ^ Maud Cordenius/TT Spektra Stockholm TT Spektra. «SvD: Selma Lagerlöf kopplas ihop med rasbiologin». SvD.se. Besøkt 1 November 2014.  linjeskift-tegn i |forfatter= på plass 26 (hjelp); Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  25. ^ Selma Lagerlöf (1992). Ying Toijer-Nilsson, red. Du lär mig att bli fri. Selma Lagerlöf skriver till Sophie Elkan. Urval och kommentarer av Ying Toijer-Nilsson. Stockholm: Bonnier & Selma Lagerlöf-sällskapet. ISBN 91-0-055397-2. 
  26. ^ Selma Lagerlöf (2006). Ying Toijer-Nilsson, red. En riktig författarhustru. Selma Lagerlöf skriver till Valborg Olander. Urval och kommentarer av Ying Toijer-Nilsson. Stockholm: Bonnier. ISBN 91-0-010529-5. 
  27. ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1955). Gösta Berlings saga. Oslo: Ansgar. ISBN 8250300955. 
  28. ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1955). Gösta Berlings saga. Oslo: Ansgar. ISBN 8250300963. 
  29. ^ Lagerlöf, Selma 1858-1940; Bratlie, Gunnar (omslagsillustratør); Hestvold, Ove (oversetter) (1956). Antikrists mirakler [Miraklet i Diamante]. Oslo: Ansgar. 
  30. ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1964). Antikrists mirakler. Oslo: Ansgar. 
  31. ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1956). En herregårdssaga. Oslo: Ansgar. 
  32. ^ Lagerlöf, Selma; Bratlie, Gunnar (omslagsillustrasjon); Hestvold, Ove (oversetter) (1956). Kjørekaren. Oslo: Ansgar. 
  33. ^ «Ledamotsregister: Lagerlöf, Selma». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 
  34. ^ «Det tidiga 1900-talet (1912–1941)». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Albert Theodor Gellerstedt 
Svenska Akademien,
Stol nr 7

(1914–1940)
Etterfølger:
 Hjalmar Gullberg