Ivo Andrić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ivo Andrić
S. Kragujevic, Ivo Andric, 1961.jpg
FødtIvo Andrić, Иво Андрић, Ivo Andrić
10. oktober 1892
Dolac
Død13. mars 1975 (82 år)
Beograd
Gravlagt Den nye gravlunden i Beograd
Ektefelle Milica Babić-Jovanović (19581968)
Utdannet ved Karl-Franzens-Universität Graz (1924–), Faculty of Humanities and Social Sciences, University of Zagreb (1912–), Universitetet i Wien (1913–), Department of Philosophy, Jagiellonian University (1914–)
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter, diplomat, lyriker, essayist
Nasjonalitet Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Østerrike-Ungarn (18921918), Kingdom of Serbs, Croatians and Slovenes, Kongeriket Jugoslavia, State of Slovenes, Croats and Serbs
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi (19261939), Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Association of Writers of Serbia, Serbias vitenskaps- og kunstakademi (19391975)
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur (1961), Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1972), Den tyske ørns fortjenesteorden (1937)


Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1961

Ivo Andrić (kyrilliske bokstaver: Иво Андрић) (født 9. oktober 1892 i Dolac nær Travnik i Bosnia, den gang del av Østerrike-Ungarn, død 13. mars 1975) var en jugoslavisk[1] forfatter. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1961.

Hans mest berømte roman er Broen over Drina fra 1945.

Bøker oversatt til norsk[rediger | rediger kilde]

  • Fortellinger fra Bosnia (Solum forlag, 1993)
  • Pasjaens elskerinne og andre noveller (Solum forlag, 1990)
  • Ex ponto - tanker og betraktninger under min fangetid (Solum forlag, 1989)
  • Den forbannede gården (Solum forlag, 1972)
  • Konsulene (Cappelen forlag, 1962)
  • Broen over Drina (Cappelen forlag, 1960)

Referanser[rediger | rediger kilde]