Ivo Andrić
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Ivo Andrić | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ivo Andrić, Иво Андрић, Ivo Andrić 10. oktober 1892 Dolac | ||
| Død | 13. mars 1975 (82 år) Beograd | ||
| Gravlagt | Den nye gravlunden i Beograd | ||
| Ektefelle | Milica Babić-Jovanović (1958–1968) | ||
| Utdannet ved | Karl-Franzens-Universität Graz (1924–), Faculty of Humanities and Social Sciences, University of Zagreb (1912–), Universitetet i Wien (1913–), Faculty of Philosophy of the Jagiellonian University (1914–) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, diplomat, lyriker, essayist | ||
| Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Østerrike-Ungarn (1892–1918), Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, Kongeriket Jugoslavia, State of Slovenes, Croats and Serbs | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1926–1939), Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Association of Writers of Serbia, Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1939–1975) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1961), Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1972), Den tyske ørns fortjenesteorden (1937) | ||
|
| Nobelprisen i litteratur 1961 |
Ivo Andrić (kyrilliske bokstaver: Иво Андрић) (født 9. oktober 1892 i Dolac nær Travnik i Bosnia, den gang del av Østerrike-Ungarn, død 13. mars 1975) var en jugoslavisk[1] forfatter. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1961.
Hans mest berømte roman er Broen over Drina fra 1945.
Bøker oversatt til norsk[rediger | rediger kilde]
- Fortellinger fra Bosnia (Solum forlag, 1993)
- Pasjaens elskerinne og andre noveller (Solum forlag, 1990)
- Ex ponto - tanker og betraktninger under min fangetid (Solum forlag, 1989)
- Den forbannede gården (Solum forlag, 1972)
- Konsulene (Cappelen forlag, 1962)
- Broen over Drina (Cappelen forlag, 1960)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ivo Andrić[død lenke] på SNL
|
