Ivo Andrić
| Ivo Andrić | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 10. oktober 1892 Dolac |
||
| Død | 13. mars 1975 (82 år) Beograd |
||
| Gravlagt | Novo groblje | ||
| Ektefelle | Milica Babić-Jovanović | ||
| Utdannet ved | Karl-Franzens-Universität Graz, Faculty of Humanities and Social Sciences, University of Zagreb, Universitetet i Wien, Department of Philosophy, Jagiellonian University | ||
| Yrke |
6 oppføringer
|
||
| Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Østerrike-Ungarn, Kingdom of Serbs, Croatians and Slovenes, Kongeriket Jugoslavia | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Association of Writers of Serbia | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur, Ordenen helt av det sosialistiske arbeid | ||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1961 |
Ivo Andrić (kyrilliske bokstaver: Иво Андрић) (født 9. oktober 1892 i Dolac nær Travnik i Bosnia, den gang del av Østerrike-Ungarn, død 13. mars 1975) var en jugoslavisk[1] forfatter. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1961.
Hans mest berømte roman er Broen over Drina fra 1945.
Bøker oversatt til norsk[rediger | rediger kilde]
- Fortellinger fra Bosnia (Solum forlag, 1993)
- Pasjaens elskerinne og andre noveller (Solum forlag, 1990)
- Ex ponto - tanker og betraktninger under min fangetid (Solum forlag, 1989)
- Den forbannede gården (Solum forlag, 1972)
- Konsulene (Cappelen forlag, 1962)
- Broen over Drina (Cappelen forlag, 1960)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ivo Andrić[død lenke] på SNL
|
||||||||
|
