| Ivo Andrić |
 |
| Født |
10. oktober 1892
Dolac |
| Død |
13. mars 1975 (82 år)
Beograd |
| Gravlagt |
Novo groblje |
| Ektefelle |
Milica Babić-Jovanović |
| Utdannet ved |
Karl-Franzens-Universität Graz, Faculty of Humanities and Social Sciences, University of Zagreb, Universitetet i Wien, Department of Philosophy, Jagiellonian University |
| Nasjonalitet |
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Østerrike-Ungarn, Kingdom of Serbs, Croatians and Slovenes, Kongeriket Jugoslavia |
| Medlem av |
Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Association of Writers of Serbia |
| Utmerkelser |
Nobelprisen i litteratur, Ordenen helt av det sosialistiske arbeid |
|
|
|
|
|
Ivo Andrić (kyrilliske bokstaver: Иво Андрић) (født 9. oktober 1892 i Dolac nær Travnik i Bosnia, den gang del av Østerrike-Ungarn, død 13. mars 1975) var en jugoslavisk[1] forfatter. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1961.
Hans mest berømte roman er Broen over Drina fra 1945.
- Fortellinger fra Bosnia (Solum forlag, 1993)
- Pasjaens elskerinne og andre noveller (Solum forlag, 1990)
- Ex ponto - tanker og betraktninger under min fangetid (Solum forlag, 1989)
- Den forbannede gården (Solum forlag, 1972)
- Konsulene (Cappelen forlag, 1962)
- Broen over Drina (Cappelen forlag, 1960)
