Hopp til innhold

Isaac Bashevis Singer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isaac Bashevis Singer
Født14. juli 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leoncin[5]
Radzymin[6]
Død24. juli 1991[7][8][9][10]Rediger på Wikidata (87 år)
Surfside
Miami[6]
BeskjeftigelseOversetter,[11] romanforfatter, esperantist, selvbiograf, journalist,[11] barnebokforfatter, manusforfatter, prosaforfatter,[12] Nobel Prize winner,[13] skribent[11]
EktefelleAlma Wassermann
SøskenEsther Kreitman
Israel Joshua Singer
BarnIsrael Zamir[6]
NasjonalitetUSA
Polen[6][14]
Det russiske keiserdømmet
GravlagtCedar Park Cemetery
MorsmålJiddisch
SpråkEngelsk,[15] esperanto, jiddisch,[16][17] polsk
Medlem av
  • American Academy of Arts and Letters
  • American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
8 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1978)[18][19]
National Book Award (1970; for verk: A Day of Pleasure: Stories of a Boy Growing up in Warsaw)[20]
Itzik Manger Prize (1973)
Buber-Rosenzweig-medaljen (1981)
Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev
Honorary doctor of the University of Miami (1982)[21]
National Book Award (1974; for verk: A Crown of Feathers and Other Stories)[22]
Bancarella Literary Prize (1968; for verk: The Family Moskat)
PseudonymBashevis, Warszawski, D. Segal
Debuterte1927
Aktive år1927–1991
Viktige verkThe Magician of Lublin, Gimpel the Fool, Meshugah
IMDbIMDb
Signatur
Isaac Bashevis Singers signatur
Isaac Bashevis Singer på Commons

Isaac Bashevis Singer[a] (1902–1991) var en amerikansk forfatter og vinner av Nobelprisen i litteratur.

Singer skrev sine bøker på jiddisch. Singer holdt takketalen på jiddisch og fremholdt at prisen gikk både til ham selv og til jiddisch som språk - «et språk i eksil, uten land og uten støtte fra en stat».[23][24][25]

Han bodde det meste av sitt liv i USA.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Isaac Bashevis Singer hadde bakgrunn innen den jødiske fromhetsretningen hasidismen.[trenger referanse] Han var sønn av en rabbi og bror av forfatteren Israel Joshua Singer og forfatteren Esther Kreitman. Han vokste opp i et fattig jiddisch-språklig kvarter i Warszawa, og i den jødiske småbyen (shtetlen, jiddisch דער שטעטל der shtetl) Biłgoraj.

Journalist og forfatter

[rediger | rediger kilde]

Som den eldre broren Israel Joshua Singer begynte han tidlig å publisere journalistikk og skjønnlitterære fortellinger.

I 1935 utvandret han fra Polen til USA, der han kom til å skrive for den jiddischspråklige sosialistiske New York-avisen Forverts (jiddisch פֿאָרװערטס, engelsk Forward), og publiserte mange romaner og noveller.[26][27]

Hans noveller og romaner kretser ofte rundt problemet som oppstår i møtet mellom den gamle jødiske verden og livsoppfattelse og den nye tid med materialisme og manglende tro.[trenger referanse] Novellen De små skomakere er et eksempel. Møtet mellom gammelt og nytt finner man også i romantrilogien Familien Moskat som var medvirkende til at Singer fikk Nobelprisen i litteratur i 1978.[trenger referanse]

Fortellingene hans er ofte fantasifulle, med sterk dragning til livets mysterier og mystifikasjoner.[trenger referanse] De er skrevet for et publikum som kjenner til europeiske jødiske tradisjoner såvel som den jiddiske kultur som hadde sin mest fruktbare periode i begynnelsen av 1900-tallet.[trenger referanse]

Blant de mest kjente verkene kan nevnes Satan i Goraj, en historisk roman om hendelser omkring Sabbatai Zvi, Trollmannen frs Lublin (roman) og de selvbiografiske romanene En dag full av glede og På villspor i Amerika. Novellen Jentl, om en ung kvinne som kler seg ut som mann for å få studere, har også blitt filmatisert. Novellen er også utgangspunktet for teaterstykket Yentl.

Singer skrev så godt som bare på jiddisch.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Singer var en produktiv forfatter og utga både skjønnlitteratur for voksne, barnebøker og erindringslitteratur. Utgivelsene i engelsk oversettelse kom i en rekke tilfeller mange år etter at originalverket ble utgitt på jiddisch. I verkslisten nedenfor er utgivelsesåret for den engelske oversettelsen angitt.

Romaner

[rediger | rediger kilde]
  • Satan in Goray (1935)
  • Eulogy to a Shoelace
  • The Family Moskat (1950)
  • The Magician of Lublin (1960)
  • The Slave (1962)
  • The Manor (1967)
  • The Estate (1969)
  • Enemies, a Love Story (1972)
  • The Wicked City (1972)
  • Shosha (1978)
  • Old Love (1979)
  • Reaches of Heaven: A Story of the Baal Shem Tov (1980)
  • The Penitent (1983)
  • Teibele and Her Demon (1983) (play)
  • The King of the Fields (1988)
  • Scum (1991)
  • The Certificate (1992)
  • Meshugah (1994)
  • Shadows on the Hudson (1997)

Novellesamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • Gimpel the Fool and Other Stories (1957)
  • The Spinoza of Market Street (1963)
  • Short Friday and Other Stories (1963)
  • The Séance and Other Stories (1968)
  • A Friend of Kafka and Other Stories (1970)
  • The Fools of Chelm and Their History (1973)
  • A Crown of Feathers and Other Stories (1974) — tildelt en delt National Book Award i klassen for skjønnlitteratur, sammen med Gravity's Rainbow av Thomas Pynchon
  • Passions and Other Stories (1975)
  • Old Love (1979)
  • The Collected Stories (1982)
  • The Image and Other Stories (1985)
  • The Death of Methuselah and Other Stories (1988)

Bøker for barn og unge

[rediger | rediger kilde]
  • Zlateh the Goat and Other Stories, illustrert av Maurice Sendak (1966) — nominert til the Newbery Medal (Newbery Honor Book)[39]
  • Mazel and Shlimazel, illustrert av Margot Zemach (1967)
  • The Fearsome Inn, illustrert av Nonny Hogrogian (1967) — Newbery Honor Book[39]
  • When Shlemiel Went to Warsaw and Other Stories, illustrert av Margot Zemach (1968) — Newbery Honor Book[39]
  • The Golem, illustrert av Uri Schulevitz (1969)
  • Elijah the Slave: A Hebrew Legend Retold, illustrert av Antonio Frasconi (1970)
  • Joseph and Koza: or the Sacrifice to the Vistula, illustrert av Symeon Shimin (1970)
  • Alone in the Wild Forest, illustrert av Margot Zemach (1971)
  • The Topsy-Turvy Emperor of China, illustrert av William Pène du Bois (1971)
  • The Wicked City, illustrert av Leonard Everett Fisher (1972)
  • The Fools of Chelm and Their History, illustrert av Uri Shulevitz (1973)
  • Why Noah Chose the Dove, illustrert av Eric Carle (1974)
  • A Tale of Three Wishes, illustrert av Irene Lieblich (1975)
  • Naftali and the Storyteller and His Horse, Sus, illustrert av Margot Zemach (1976)
  • The Power of Light - Eight Stories for Hanukkah, illustrert av Irene Lieblich (1980)
  • Yentl the Yeshiva Boy, illustrert av Uri Shulevitz (1983)
  • Stories for Children (1984) – samling av historier.
  • Shrew Todie and Lyzer the Miser and Other Children's Stories (1994)
  • The Parakeet Named Dreidel (2015)

Sakprosa

[rediger | rediger kilde]
  • The Hasidim (1973)

Selvbiografier

[rediger | rediger kilde]
  • In My Father's Court, NY: Farrar, Straus & Giroux (1963, 1967)
  • A Day of Pleasure, Stories of a Boy Growing Up In Warsaw, New York: Doubleday (1969). National Book Award, Children's Literature
  • A Little Boy in Search of God, New York: Doubleday (1976)
  • A Young Man in Search of Love, New York: Doubleday (1978)
  • Lost in America, New York: Doubleday (1981)
  • Love and exile, New York: Doubleday (1984)
  • More Stories from My Father's Court, NY: Farrar, Straus & Giroux (1999)

Norske utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Attesten (1993)
  • Åkrenes konge (1989)
  • Familien Moskat (1987, 1990)
  • Kjærlighet og eksil (1987)
  • Fiender : en kjærlighetshistorie (1977, 1980, 1985)
  • Fortapt i Amerika (1982), originaltittel Lost in America, oversatt av Kjell Risvik og Kari Risvik[28]
  • Ung mann søker kjærligheten (1981)
  • Trollmannen fra Lublin (1980)
  • Sjosja (1979)
  • Den usette : fortellinger (1976)
  • Hvorfor Noa valgte duen (1974)
  • Geita Zlateh : og andre historier (1970)
  • Slaven : roman (1965, 1979)

Filmer basert på verkene

[rediger | rediger kilde]

Andre dramatiseringer

[rediger | rediger kilde]
  • Fool's Paradise (Opera, 1994)

Bibliografier

[rediger | rediger kilde]
  • David Neal Miller: Bibliography of Isaac Bashevis Singer, 1924–1949. Peter Lang, New York u. a. 1984.
  • Roberta Saltzman: Isaac Bashevis Singer, A Bibliography of His Works in Yiddisch and English, 1960–1991. The Scarecrow Press, Lanham, Maryland, and London 2002.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ jiddisch: יצחק באַשעװיס זינגער‎

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Isaac-Bashevis-Singer, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 11924908g, besøkt 22. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Kritisches Lexikon zur fremdsprachigen Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon zur fremdsprachigen Gegenwartsliteratur ID 18000000431, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Store russiske encyklopedi, bigenc.ru, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1024274, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118614649, besøkt 22. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Isaac-Bashevis-Singer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118614649, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 158751, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118614649, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  12. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 158751, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  13. ↑ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118614649, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
  14. ↑ LIBRIS, Libris-URI 97mpl75t5ll027j, utgitt 3. januar 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8848995, Wikidata Q16744133
  16. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11924908g, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  17. ↑ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/
  18. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ Ottar Grepstad (1. desember 2023). «Røyster i mindretal». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 28. desember 2023.
  24. ↑ Creamer, Ella (5. oktober 2023). «Jon Fosse wins the 2023 Nobel prize in literature». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. desember 2023.
  25. ↑ Yıldız, Hülya (1. oktober 2023). «Global circulation of literature and Nobel Prize consecration: A comparative study of Yaşar Kemal and Orhan Pamuk». Poetics. 100: 101824. ISSN 0304-422X. doi:10.1016/j.poetic.2023.101824. Besøkt 29. desember 2023.
  26. ↑ «Yiddish». The Forward (på engelsk). Besøkt 22. februar 2021.
  27. ↑ «Isaac Bashevis Singer’s Love Affair With The Forward». The Forward (på engelsk). 21. mai 2019. Besøkt 22. februar 2021.
  28. ↑ Singer, Isaac Bashevis (1982). Fortapt i Amerika. Aschehoug.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isaac_Bashevis_Singer&oldid=24851755»