Hopp til innhold

Isaac Bashevis Singer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isaac Bashevis Singer
Født14. juli 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leoncin[5]
Radzymin[6]
Død24. juli 1991[7][8][9][10]Rediger på Wikidata (87 år)
Surfside
Miami[6]
BeskjeftigelseOversetter, romanforfatter, esperantist, selvbiograf, journalist, barnebokforfatter, skribent, manusforfatter, prosaforfatter,[11] Q115784320[12]
EktefelleAlma Wassermann
SøskenEsther Kreitman
Israel Joshua Singer
BarnIsrael Zamir[6]
NasjonalitetUSA
Polen[6][13]
Det russiske keiserdømmet
GravlagtCedar Park Cemetery
MorsmålJiddisch
SpråkEngelsk,[14] esperanto, jiddisch,[15][16] polsk
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1978)[17][18]
National Book Award (1970) (for verk: A Day of Pleasure: Stories of a Boy Growing up in Warsaw)[19]
Itzik Manger Prize (1973)
Buber-Rosenzweig-medaljen (1981)
Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev
Honorary doctor of the University of Miami (1982)[20]
National Book Award (1974) (for verk: A Crown of Feathers and Other Stories)[21]
PseudonymBashevis, Warszawski, D. Segal
Debuterte1927
Aktive år1927–
Viktige verkThe Magician of Lublin, Gimpel the Fool
IMDbIMDb
Signatur
Isaac Bashevis Singers signatur
Isaac Bashevis Singer på Commons
Nobelprisen i litteratur
1978

Isaac Bashevis Singer[a] (1902–1991) var en amerikansk forfatter og vinner av Nobelprisen i litteratur.

Singer skrev sine bøker på jiddisch. Singer holdt takketalen på jiddisch og fremholdt at prisen gikk både til ham selv og til jiddisch som språk - «et språk i eksil, uten land og uten støtte fra en stat».[22][23][24]

Han bodde det meste av sitt liv i USA.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Isaac Bashevis Singer hadde bakgrunn innen den jødiske fromhetsretningen hasidismen.[trenger referanse] Han var sønn av en rabbi og bror av forfatteren Israel Joshua Singer og forfatteren Esther Kreitman. Han vokste opp i et fattig jiddisch-språklig kvarter i Warszawa, og i den jødiske småbyen (shtetlen, jiddisch דער שטעטל der shtetl) Biłgoraj.

Journalist og forfatter

[rediger | rediger kilde]

Som den eldre broren Israel Joshua Singer begynte han tidlig å publisere journalistikk og skjønnlitterære fortellinger.

I 1935 utvandret han fra Polen til USA, der han kom til å skrive for den jiddischspråklige sosialistiske New York-avisen Forverts (jiddisch פֿאָרװערטס, engelsk Forward), og publiserte mange romaner og noveller.[25][26]

Hans noveller og romaner kretser ofte rundt problemet som oppstår i møtet mellom den gamle jødiske verden og livsoppfattelse og den nye tid med materialisme og manglende tro.[trenger referanse] Novellen De små skomakere er et eksempel. Møtet mellom gammelt og nytt finner man også i romantrilogien Familien Moskat som var medvirkende til at Singer fikk Nobelprisen i litteratur i 1978.[trenger referanse]

Fortellingene hans er ofte fantasifulle, med sterk dragning til livets mysterier og mystifikasjoner.[trenger referanse] De er skrevet for et publikum som kjenner til europeiske jødiske tradisjoner såvel som den jiddiske kultur som hadde sin mest fruktbare periode i begynnelsen av 1900-tallet.[trenger referanse]

Blant de mest kjente verkene kan nevnes Satan i Goraj, en historisk roman om hendelser omkring Sabbatai Zvi, Trollmannen frs Lublin (roman) og de selvbiografiske romanene En dag full av glede og På villspor i Amerika. Novellen Jentl, om en ung kvinne som kler seg ut som mann for å få studere, har også blitt filmatisert. Novellen er også utgangspunktet for teaterstykket Yentl.

Singer skrev så godt som bare på jiddisch.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Singer var en produktiv forfatter og utga både skjønnlitteratur for voksne, barnebøker og erindringslitteratur. Utgivelsene i engelsk oversettelse kom i en rekke tilfeller mange år etter at originalverket ble utgitt på jiddisch. I verkslisten nedenfor er utgivelsesåret for den engelske oversettelsen angitt.

Romaner

[rediger | rediger kilde]
  • Satan in Goray (1935)
  • Eulogy to a Shoelace
  • The Family Moskat (1950)
  • The Magician of Lublin (1960)
  • The Slave (1962)
  • The Manor (1967)
  • The Estate (1969)
  • Enemies, a Love Story (1972)
  • The Wicked City (1972)
  • Shosha (1978)
  • Old Love (1979)
  • Reaches of Heaven: A Story of the Baal Shem Tov (1980)
  • The Penitent (1983)
  • Teibele and Her Demon (1983) (play)
  • The King of the Fields (1988)
  • Scum (1991)
  • The Certificate (1992)
  • Meshugah (1994)
  • Shadows on the Hudson (1997)

Novellesamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • Gimpel the Fool and Other Stories (1957)
  • The Spinoza of Market Street (1963)
  • Short Friday and Other Stories (1963)
  • The Séance and Other Stories (1968)
  • A Friend of Kafka and Other Stories (1970)
  • The Fools of Chelm and Their History (1973)
  • A Crown of Feathers and Other Stories (1974) — tildelt en delt National Book Award i klassen for skjønnlitteratur, sammen med Gravity's Rainbow av Thomas Pynchon
  • Passions and Other Stories (1975)
  • Old Love (1979)
  • The Collected Stories (1982)
  • The Image and Other Stories (1985)
  • The Death of Methuselah and Other Stories (1988)

Bøker for barn og unge

[rediger | rediger kilde]
  • Zlateh the Goat and Other Stories, illustrert av Maurice Sendak (1966) — nominert til the Newbery Medal (Newbery Honor Book)[39]
  • Mazel and Shlimazel, illustrert av Margot Zemach (1967)
  • The Fearsome Inn, illustrert av Nonny Hogrogian (1967) — Newbery Honor Book[39]
  • When Shlemiel Went to Warsaw and Other Stories, illustrert av Margot Zemach (1968) — Newbery Honor Book[39]
  • The Golem, illustrert av Uri Schulevitz (1969)
  • Elijah the Slave: A Hebrew Legend Retold, illustrert av Antonio Frasconi (1970)
  • Joseph and Koza: or the Sacrifice to the Vistula, illustrert av Symeon Shimin (1970)
  • Alone in the Wild Forest, illustrert av Margot Zemach (1971)
  • The Topsy-Turvy Emperor of China, illustrert av William Pène du Bois (1971)
  • The Wicked City, illustrert av Leonard Everett Fisher (1972)
  • The Fools of Chelm and Their History, illustrert av Uri Shulevitz (1973)
  • Why Noah Chose the Dove, illustrert av Eric Carle (1974)
  • A Tale of Three Wishes, illustrert av Irene Lieblich (1975)
  • Naftali and the Storyteller and His Horse, Sus, illustrert av Margot Zemach (1976)
  • The Power of Light - Eight Stories for Hanukkah, illustrert av Irene Lieblich (1980)
  • Yentl the Yeshiva Boy, illustrert av Uri Shulevitz (1983)
  • Stories for Children (1984) – samling av historier.
  • Shrew Todie and Lyzer the Miser and Other Children's Stories (1994)
  • The Parakeet Named Dreidel (2015)

Sakprosa

[rediger | rediger kilde]
  • The Hasidim (1973)

Selvbiografier

[rediger | rediger kilde]
  • In My Father's Court, NY: Farrar, Straus & Giroux (1963, 1967)
  • A Day of Pleasure, Stories of a Boy Growing Up In Warsaw, New York: Doubleday (1969). National Book Award, Children's Literature
  • A Little Boy in Search of God, New York: Doubleday (1976)
  • A Young Man in Search of Love, New York: Doubleday (1978)
  • Lost in America, New York: Doubleday (1981)
  • Love and exile, New York: Doubleday (1984)
  • More Stories from My Father's Court, NY: Farrar, Straus & Giroux (1999)

Norske utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Attesten (1993)
  • Åkrenes konge (1989)
  • Familien Moskat (1987, 1990)
  • Kjærlighet og eksil (1987)
  • Fiender : en kjærlighetshistorie (1977, 1980, 1985)
  • Fortapt i Amerika (1982), originaltittel Lost in America, oversatt av Kjell Risvik og Kari Risvik[27]
  • Ung mann søker kjærligheten (1981)
  • Trollmannen fra Lublin (1980)
  • Sjosja (1979)
  • Den usette : fortellinger (1976)
  • Hvorfor Noa valgte duen (1974)
  • Geita Zlateh : og andre historier (1970)
  • Slaven : roman (1965, 1979)

Filmer basert på verkene

[rediger | rediger kilde]

Andre dramatiseringer

[rediger | rediger kilde]
  • Fool's Paradise (Opera, 1994)

Bibliografier

[rediger | rediger kilde]
  • David Neal Miller: Bibliography of Isaac Bashevis Singer, 1924–1949. Peter Lang, New York u. a. 1984.
  • Roberta Saltzman: Isaac Bashevis Singer, A Bibliography of His Works in Yiddisch and English, 1960–1991. The Scarecrow Press, Lanham, Maryland, and London 2002.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ jiddisch: יצחק באַשעװיס זינגער‎

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Isaac-Bashevis-Singer, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11924908g, besøkt 22. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kritisches Lexikon zur fremdsprachigen Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon zur fremdsprachigen Gegenwartsliteratur ID 18000000431, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store russiske encyklopedi, bigenc.ru, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1024274, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118614649, besøkt 22. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Isaac-Bashevis-Singer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118614649, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 158751, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ https://cs.isabart.org/person/158751; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158751.
  12. ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118614649, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  13. ^ LIBRIS, Libris-URI 97mpl75t5ll027j, utgitt 3. januar 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8848995, Wikidata Q16744133 
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11924908g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11924908g.
  16. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  17. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Ottar Grepstad (1. desember 2023). «Røyster i mindretal». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 28. desember 2023. 
  23. ^ Creamer, Ella (5. oktober 2023). «Jon Fosse wins the 2023 Nobel prize in literature». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. desember 2023. 
  24. ^ Yıldız, Hülya (1. oktober 2023). «Global circulation of literature and Nobel Prize consecration: A comparative study of Yaşar Kemal and Orhan Pamuk». Poetics. 100: 101824. ISSN 0304-422X. doi:10.1016/j.poetic.2023.101824. Besøkt 29. desember 2023. 
  25. ^ «Yiddish». The Forward (engelsk). Besøkt 22. februar 2021. 
  26. ^ «Isaac Bashevis Singer’s Love Affair With The Forward». The Forward (engelsk). 21. mai 2019. Besøkt 22. februar 2021. 
  27. ^ Singer, Isaac Bashevis (1982). Fortapt i Amerika. Aschehoug. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isaac_Bashevis_Singer&oldid=24476475»