Salvatore Quasimodo
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Salvatore Quasimodo | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 20. august 1901 Modica |
||
| Død | 14. juni 1968 (66 år) Napoli |
||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano | ||
| Yrke |
8 oppføringer
Poet, språkforsker, skribent, oversetter, manusforfatter, universitetslærer, journalist, litteraturkritiker
|
||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur | ||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1959 |
Salvatore Quasimodo (født 20. august 1901, død 14. juni 1968) var en italiensk lyriker og litteraturkritiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1959.
I 1908, da Quasimodo var 7 år gammel, flyttet familien til Messina, ettersom hans far hadde blitt sendt dit for å hjelpe befolkningen som var rammet av et ødeleggende jordskjelv. Inntrykkene han fikk fra effektene av naturkreftene hadde en stor innvirkning på den unge Quasimodo. I 1917 var Quasimodo med på å grunnlegge avisen Nuovo Giornale letterario hvor han publiserte sine første dikt. I 1919 flyttet han til Roma for å fullføre sine ingeniørstudier, men dårlige økonomiske forhold tvang ham til å finne en jobb som teknisk designer. I mellomtiden studerte han gresk og latin.
I 1929 ble Quasimodo invitert til Firenze av Elio Vittorini, som hadde giftet seg med Quasimodos søster. Her møtte han kjente poeter som Alessandro Bonsanti og Eugenio Montale. I 1930 tok Quasimodo en jobb ved Italias ingeniørkorps i byen Reggio Calabria. Selv om han var en frittalende anti-fascist tok ikke Quasimodo del i den italienske motstanden mot den tyske okkupasjonen under den andre verdenskrig. I juni 1968 ble Quasimodo rammet av en hjerneblødning, og han døde noen dager senere på sykehuset i Napoli. Han ble begravet i Milano.
|
||||||||
|
