Kampene i Gausdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°13′37″N 10°13′16″Ø

Fra kampene mellom norske og tyske soldater i Gausdal under det tyske angrepet på Norge under andre verdenskrig i april 1940

Kampene i Gausdal varte fra 21. april til 29. april 1940 da de norske styrkene kapitulerte. Kampene foregikk mellom den retirerende gruppen Dahl og kampgrupper fra den framrykkende tyske divisjon Engelbrechtch tilhørende Kampgruppe XXI under generaloberst Nikolaus von Falkenhorst og hadde som overordnet mål å komme i forbindelse med de tyske styrkene som gikk sørover fra Trondheim. Det norske forsvaret var fra 18. april forsterket med britiske styrker i Gudbrandsdalen.


Strategien[rediger | rediger kilde]

Kampgruppe XXI ga i sin operasjonsbefaling den 16. april Divisjon Engelbrecht (163. infanteridivisjon) som hadde rykket fram fra Oslo etter den 12. april, med formål å ta nå Trondheim gjennom Gudbrandsdalen og Dovre ordre om å angripe langs vestsiden av Mjøsa. De norske styrkene fra 2. divisjon hadde i henhold til Hærens overkommandos direktiv nr. 22 den 15. april, foretatt en oppholdende strid på Østlandet[1] og var nå trukket tilbake som flankesikring for de to britiske bataljonene i 146 Brigade fra styrkene i North Western Expeditionary Force som fra 19. april ankom Lillehammer og Fåberg som sammen med norske styrker forsvarte inngangen til Gudbrandsdalen.

Styrkene[rediger | rediger kilde]

Gruppen Dahl som stod direkte under Hærens overkommando (HOK) bestod av to bataljoner fra Vestoppland infanteriregiment nr. 6 (IR 6), en bataljon av Akershus infanteriregiment nr. 4 (IR 4), og Artilleriregiment nr. 2. Av andre avdelinger var Befalsskolen for Kavaleriet/Skoleeskadronen (BSK/SE) tillagt gruppen. De tyske kampgruppene fra divisjon Engelbrecht (163. infanteridivisjon) bestod av Kampgruppe Adlhoch som angrep fra vest, gruppen Zanthier (III/IR 349) og gruppen Nikkelmann fra østsiden av Mjøsa.

Kampområdet[rediger | rediger kilde]

Området der kampene foregikk var i Gausdal, som består av to dalfører rundt elva Gausa. Fra Østre Gausdal er det veiforbindelser nordøstover mot Tretten, dette dalføret ender ved Fåberg. Vestre Gausdal har veiforbindelse gjennom Saksumdalen i sørvest til fra Lillehammer over Vingnesbrua.

Opptakten til kampene[rediger | rediger kilde]

Den 18. april fikk gruppen Dahl ordre fra HOK om å gå tilbake over Toten mot Gjøvik. De britiske styrkene på vestsiden av Mjøsa dekket retretten. Bataljon Hermansen av Infanteriregiment nr. 4 (II/IR 4) ble ikke biltransportert og fikk tilbaketrekningordren for sent og ble derfor dirigert til Torpa og ble tilsluttet 4. divisjon/4. feltbrigade.

Oppmarsj[rediger | rediger kilde]

I møte i gruppehovedkvarteret til gruppen Dahl på Biri den 21. april der general Ruge deltok, ble det gitt ordre om retrett til Gausdal og oppmarsj der, etter at kampene på begge sider av Mjøsa hadde tatt seg opp. Gruppen Dahl gikk da tilbake til Follbu og Saksumdal[2].

Om kvelden den 21. april hadde gruppen Hvinden Haug gått tilbake til Balbergkampen. Vingnesbrua ble sprengt av pionerkompaniet den 22. april. Etter å ha dekket retretten for de norske styrkene trakk de britiske styrkene seg tilbake om Øvre Gausdal over Tretten bru til Tretten. Sammen med andre avdelinger av 2. divisjon fortsatte disse felttoget til divisjonen kapitulerte på Åndalsnes 3. mai 1940.

Utgruppering av styrkene[rediger | rediger kilde]

Den 22. april var gruppen Dahl utgruppert i Gausdal med to kompanier i Østre Gausdal under major Broch, og tre bataljoner i Vestre Gausdal og Saksumdal under major Abilgaard. Gruppens artilleri ble utplassert sør i Østre Gausdal og med ett batteri helt nede ved Fåberg kirke. Ingeniørkompaniet lå på Mosenget nord i dalen. Gruppens kommandoplass var lagt til Fougner i Østre Gausdal.[2] De tyske styrkene stod samme dag nord for Lillehammer på vestsiden av Mjøsa og i Vardal på østsiden.

Kampene ved Svingvoll[rediger | rediger kilde]

Tyske soldater og stridsvogn (Neubaufahrzeug) fra Wehrmacht i Lillehammer april 1940.

I Vestre Gausdal forberedte undergruppe Gedde stillinger ved Svingvoll bru fra 23 april. Fra samme område opererte det Abelske skikompani som flankesikring for de engelske troppene på Tretten. Den 22. april sluttet Hans H Engebrigtsen sitt mitraljøselag i kompani Fredriksen av II/IR 4 til Abels kompani. Også kompani Dalsegg var forlagt der. Angrep fra Tretten gjennom Musdal den 28. april førte til kamper ved Svingvoll bru, Frøysen og Gevorbenhaug. En offensiv fra de norske styrkene ble forsøkt stanset med en motoffensiv fra Tretten av en avdeling ledet av major von Pochet med stridsvogner. Disse kunne gå over Lågen da brua ved Tretten ikke var sprengt. Stridsvognene ble oppholdt ved Svingvoll bru av løytnant Juels halvbatteri med en kanon fra I/IR 6. Etter at de tyske troppene og stridsvognene gikk over brua trakk de norske styrkene seg tilbake over åsen til Vestre Gausdal. Retretten ble dekket av II/IR 6. Under dette oppdraget ble kompani Smith tatt til fange.

Gevorbenhaugen[rediger | rediger kilde]

Den 23. april ble en buss med soldater fra pionerkompaniet (Pikp 1) beskutt av sine egne og 16 soldater ble drept.

Kampene ved Segalstad bru[rediger | rediger kilde]

Som en sikring av retretten til major Brochs gruppe fra Østre Gausdal ble det den 23. april forberedt opptaksstillinger ved Segalstad bru. 4 Pionerkompani (Pikp 4) sprengte Segalstad bru om morgenen den 24. april.
Et planlagt norsk framstøt mot Segalstad bru sørover gjorde at det ble gitt ordre til kompaniet om å bygge opp igjen brua om kvelden den 25. april. Dette ble utført med 2 infanterikompanier som sikring. Om morgen den 26. april var brua igjennoppbygd.[3]

Den norske offensiven fra Vestre Gausdal mot sør i Østre Gausdal den 26. april møtte motstand ved Steine gård og fra den tyske Bataljon Manthey i stillingene over Avlund-Lunde-Berge. Etter kraftige artilleriild stoppet det norske angrepet opp om ettermiddagen og troppene ble liggende i sine stillinger. Segalstad bru ble sprengt. Major Broch ble skutt og drept på Aulestad gård. Bataljon Smith ble satt til å dekke retretten og måtte overgi seg etter at bataljonsjefen og staben ble tatt til fange. Også kompani Ignacius ble tatt til fange samtidig. Etter kampene kunne tyske tropper av II/IR 369 fra sør og fra Tretten i nordvest møttes i Østre Gausdal.

Etter at major Brock falt tok rittmester Gedde over som avsnittssjef den 27. april.

Møllerbakken[rediger | rediger kilde]

Det var plassert ut sperringstropper ved veisperringen mot Espedal. Troppene ble reorganisert i Vestre Gausdal den 28. april . Kompani Smith trakk seg tilbake til Møllerbakken i forberedte stillinger og hadde ordre om å holde disse den 28. april

Avsluttende kamper[rediger | rediger kilde]

Ved Møllerhaugen satte tyske styrker inn et angrep den 29. april

Den 29. april om morgenen fikk Gruppen Dahl ordrer fra HOK om å holde stillingen i Vestre Gausdal og binde mest mulig tyske styrker.

Oberst Dahl møtte bataljonsjefen Beyer om ettermiddagen for å forhandle om kapitulasjon. Samme dag den 29. april kapitulerte han for general von Falkenhorst på Ringebu og avleverte denne på Kråbøl i Vestre Gausdal den 30. april.

Sivile tap[rediger | rediger kilde]

Under kampen ble flere sivile drept. På gården Frøyse ble beboerne tatt til fange av tyske styrker og gården brent 147 dyr brant inne. En av beboerne døde senere etter at fangene kom inn i kampene ved Segaltad bru [4]. Også flere andre bygninger i Gausdal brant opp under kamphandlingene.

Falne[rediger | rediger kilde]

  • Thomas J. Broch Hamar f. 1880, falt 26. april, Aulestad. Bataljon Broch/IR4 [5]
  • Sven Asbjørn Hansen, Gjerpen, f. 1914, falt 24. april i Østre Gausdal
  • Kjeld Birger Haslev, Lillehammer, f. 1907, såret 28. april Segalstad bru, død 28. mai. (Frivillig soldat).
  • Alf Haugen, Lillehammer, f. 1919, falt 27. april Segalstad bru
  • Ole Heimstad, Nord-Fron, f. 1915, falt 28. april
  • Svein Ivar Holte, Gausdal, f. 1936, død 27. april (sivilist)
  • Normann Johansen, Østre Aker, f. 1918, falt 23. april
  • Thorleif Johansen, Oslo, f. 1918, falt 24. april Svingvoll

Akershus infanteriregiment nr.4 (IR 4) hadde 3 falne i kampene.

  • Alf Willy Lau, Drammen, f. 1915, falt 24. april [6]
  • Alf Martinsen, Jevnaker, f. 1912, falt 28. april Reine gård, Segalstad Bru
  • Anders Svarstad, Fåvang f. 1913, 27. april Segalstad bru. Undergruppe Solberg/IR5. Han var sønn av Sigrid Undset.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ O Munthe-Kaas (1955). Hærens overkommandos direktiv nr. 22 av 15/4 1940 i Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 199. 
  2. ^ a b Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 (1979). Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950 ... ; med introduksjon av Olav Riste. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200705285. 
  3. ^ Nils Mellegaard (1987). Ingeniørtroppene 1888-1988. Oslo: Fabritius. s. 199. 
  4. ^ Østbye, Gudbrand (1960). Operasjonene på vestsiden av Mjøsa, Follebu, Gausdal. Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ Saltnes, Magnar (1998). Akershus infanteriregiment nr 4 : 1628-1995. Oslo: Elanders forl. ISBN 8290545789. 
  6. ^ Våre falne: 1939-1945. Bind 3. Oslo: Grøndahl. 1950. s. 116. 
  7. ^ Anderson, Gidske (1921-1993) (1989). Sigrid Undset: et liv. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205184011. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]