Theodor Mommsen

Theodor Mommsen
	Christian Matthias Theodor Mommsen
Født	Christian Matthias Theodor Mommsen; 30. nov. 1817; Garding, Schleswig
Død	1. nov. 1903 (85 år); Charlottenburg, Det tyske keiserriket
Beskjeftigelse	Oldtidshistoriker, numismatiker, jurist, journalist, rettshistoriker, skribent, universitetslærer, politiker, epigrapher, klassisk filolog, klassisk arkeolog, historiker, germanist
Embete	Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1881–1884); medlem av Preußisches Abgeordnetenhaus (1863–1879); professor (1847–1885) ;
Akademisk grad	Doktorgrad (1843; studieretning: juss, doktorgradsveileder: Georg Christian Burchardi, utdannet ved: Christian-Albrechts-Universität zu Kiel)
Utdannet ved	Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (1838–1843; studieretning: juss, avslutningsårsak: Doktorgrad); Christianeum (1835–)
Ektefelle	Maria Auguste Mommsen (1854–)
Far	Jens Mommsen
Søsken	Tycho Mommsen (familierelasjon: yngre bror); August Mommsen (familierelasjon: yngre bror)
Barn	7 oppføringer Marie Mommsen; Wolfgang Mommsen; Karl Mommsen; Ernst Mommsen; Konrad Mommsen; Hans Georg Mommsen; Lisbet Mommsen
Parti	Nationalliberale Partei; Liberale Vereinigung; Deutsche Fortschrittspartei (1861)
Nasjonalitet	Hertugdømmet Slesvig (–1866); Kongeriket Preussen (1866–); Det tyske riket
Gravlagt	Dreifaltigkeitskirchhof II
Medlem av	22 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1858–); Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–; korresponderende medlem); Serbias vitenskaps- og kunstakademi; Serbian Learned Society; Deutsches Archäologisches Institut; Bayerische Akademie der Wissenschaften; Göttingens vitenskapsakademi; Vitenskapsakademiet i St. Petersburg; Det ungarske vitenskapsakademiet; Austrian Archaeological Institute (1898–); Académie des inscriptions et belles-lettres (1895–1903; foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres); American Academy of Arts and Sciences; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen; Accademia Nazionale dei Lincei (1869–; utanlandsk medlem); Det russiske vitenskapsakademi; American Antiquarian Society; Burschenschaft Teutonia zu Kiel (1838–); Accademia delle Scienze di Torino (1861–); Freie Wissenschaftliche Vereinigung (1887; æresmedlem); Society for Defense against Anti-Semitism (1890–); Det rumenske akademi; American Philosophical Society (1873–);
Utmerkelser	Pour le Mérite (sivil) ; Nobelprisen i litteratur (1902)
Arbeidssted	Universitetet i Leipzig ; Universitetet i Zürich ; Universitetet i Breslau ; Universitetet i Berlin
Fagfelt	Akademiker; Jurist; Historiker
Kjent for	Römische Geschichte (1854–); Corpus Inscriptionum Latinarum (1853–)
	Theodor Mommsen på Commons

Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding i det danske Slesvig, død 1. november 1903 i Charlottenburg ved Berlin) var en tysk historiker og epigrafiker.

Mommsen regnes som den største klassisist og ekspert på Romerrikets historie i det 19. århundre, og hans arbeider er fremdeles av grunnleggende betydning for forskningen om Romertiden. For hovedverket Römische Geschichte (1854–1856) mottok han i 1902 Nobelprisen i litteratur. Mommsen var professor i romersk historie ved Universitetet i Berlin.

Biografi

Oppvekst og utdanning

Mommsen ble født i Slesvig (Schleswig), som på den tiden var i personalunion med Danmark. Faren, Jens Mommsen, var fra 1821 prest i Oldesloe (Holstein), og i denne byen vokste Theodor opp sammen med sine fem yngre søsken. Faren interesse for antikkens klassikere smittet tidlig over på barna.

Etter privatundervisning gikk Mommsen på Christianeum Gymansium i Altona.^[7] Fra 1838 studerte han jus ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel. På studiet ble han godt kjent med Theodor Storm, en betydningsfull lyriker og novellist i den tyske realismen. I 1843 publiserte Theodor Storm og brødrene Theodor og Tycho Mommsen diktsamlingen Liederbuch dreier Freunde til relativt gode kritikker. Samme år tok Mommsen embetseksamen med avhandlingen Ad legem de scribis et viatoribus et De auctoritate. Med utgangspunkt i sine studier av romerretten, konsentrerte han seg fra nå av nesten utelukkende om antikkens historie.

Karrierevei

Takket være et dansk reisestipend kunne Mommsen i 1844 besøke Frankrike, og ikke minst Italia, der han studerte romerske innskrifter. I 1847 var han tilbake i Tyskland, og arbeidet som journalist under marsopprøret i 1848. Høsten samme år fikk han et ekstraordinært professorat i Leipzig, og kunne nå endelig slå inn på en vitenskapelig karrierevei. Han begynte et omfattende publikasjonsarbeid, men var også politisk aktiv i det liberale Deutschen Verein. Under det saksiske maiopprøret i 1849 agiterte han og kollegene Moriz Haupt og Otto Jahn for en saksisk forfatning. Alle tre ble stilt for retten anklaget for høyforræderi, og til tross for at de ble frikjent, mistet de sine stillinger. I 1851 fikk Mommsen en undervisningspost i romerrett i Zürich, men vendte tilbake til Tyskland i 1854 og fikk tilslutt et professorat i Berlin.

Virke

Mommsen er kjent som en av de store ekspertene på klassisk historie, det vil her si Romerriket. Hans litterære produksjon omfatter over tusen tekster. Hovedverket er trebindsverket Römische Geschichte (1854–1856), som framstiller romersk historie fra kongetiden til Julius Cæsars regjeringstid og romerrepublikkens ende. Mommsen var ikke fremmed for friske personkarakteristikker, eksempelvis beskrev han Marcus Tullius Cicero som en kortsiktig egoist som i tur og orden framsto som demokrat, aristokrat og verktøy for monarken.^[8]^[9] Til gjengjeld hyllet han Cæsar som en genial statsmann, og la med det grunnlaget for det positive bilde av Cæsar som preget den tyske forskningen i nesten hundre år. Faglig sett er Mommsens entusiastisk framstilte verk foreldet, men de litterære kvalitetene gjør at det likevel regnes som en klassiker innen historieskrivingen.

I periodene 1863–1866 og 1873–1879 var Mommsen medlem av den prøyssiske landdagen (parlamentet), og fra 1881 til 1884 medlem av Riksdagen, først for det liberale Fortschrittspartei, senere for det nasjonalliberale partiet, og til slutt for Liberale Vereinigung, de såkalte «Sezessionisten».

Fra venstre Moriz Haupt, Theodor Mommsen og Otto Jahn (daguerreotypi, Leipzig 1848)
Theodor Mommsen i 1863
Theodor Mommsen i 1881

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Geni.com, Geni.com-ID 6000000013141101808, besøkt 14. juli 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Kunstarkivet, abART person-ID 94426, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 149651^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID theodor-mommsen, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Geschichte der Schule, christianeum.org. Besøkt 16. november 2016
^ «Als Staatsmann ohne Einsicht, Ansicht und Absicht, hat er nach einander als Demokrat, als Aristokrat und als Werkzeug der Monarchen figurirt und ist nie mehr gewesen als ein kurzsichtiger Egoist.»
^ Theodor Mommsen: Römische Geschichte. Bind. 3: «Von Sullas Tode bis zur Schlacht von Thapsus». Weidmann, Leipzig 1856, s. 572

Litteratur

Karl Christ et.al.: Theodor Mommsen und die «Römische Geschichte». dtv, München 1976; 6. opplag 2001, ISBN 3-423-59055-6 (Theodor Mommsen: Römische Geschichte. Bind. 8).
(de) Alexander Demandt: «Mommsen, Theodor.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 25–27 (digitalisering).

Eksterne lenker

(en) Theodor Mommsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Theodor Mommsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Theodor Mommsen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1849 til vintersemestret 1850)
(de) Theodor Mommsen i Deutsche Biographie
Wikiquote: Theodor Mommsen – sitater
(de) Theodor Mommsen – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c681831209b165cd7985ad955b64e9362592cac8-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Geni.com, Geni.com-ID 6000000013141101808, besøkt 14. juli 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e401affb88de369a251bac0c9c395ec3fae26faf-3] Kunstarkivet, abART person-ID 94426, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-574aaa16e6ba4382dcb26cdf80a76577fecc5242-4] Babelio, Babelio forfatter-ID 149651^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-df2492038c2de350adc6bb570e4c388a3dc1060f-5] www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID theodor-mommsen, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82f03027e4e54385d064853d8b8768ff24293363-6] .fr, besøkt 3. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] Geschichte der Schule, christianeum.org. Besøkt 16. november 2016

[8] «Als Staatsmann ohne Einsicht, Ansicht und Absicht, hat er nach einander als Demokrat, als Aristokrat und als Werkzeug der Monarchen figurirt und ist nie mehr gewesen als ein kurzsichtiger Egoist.»

[9] Theodor Mommsen: Römische Geschichte. Bind. 3: «Von Sullas Tode bis zur Schlacht von Thapsus». Weidmann, Leipzig 1856, s. 572

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]