Theodor Mommsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodor Mommsen
T-mommsen-2.jpg
Christian Matthias Theodor Mommsen
Født30. november 1817
Garding, Schleswig
Død1. november 1903 (85 år)
Charlottenburg, Det tyske keiserriket
Gravlagt Dreifaltigkeitskirchhof II
Ektefelle Maria Auguste Mommsen
Søsken Tycho Mommsen, August Mommsen
Barn Karl Mommsen
Utdannet ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Christianeum, Universitetet i Zürich
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Oldtidshistoriker, numismatiker, jurist, journalist, rettshistoriker, skribent, universitetslærer, politiker, epigrapher, klassisk filolog, klassisk arkeolog
Parti Nationalliberale Partei, Liberale Vereinigung, Freisinnige Vereinigung, Deutsche Fortschrittspartei
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, Preussen, Danmark
Medlem av
17 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–), Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Serbian Learned Society, Deutsches Archäologisches Institut, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, Austrian Archaeological Institute (1898–), Académie des inscriptions et belles-lettres, American Academy of Arts and Sciences, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Accademia Nazionale dei Lincei (1869–), Det russiske vitenskapsakademi, American Antiquarian Society, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelse Nobelprisen i litteratur (1902), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1871)
InstitusjonerUniversitetet i Leipzig
Universitetet i Zürich
Universitetet i Breslau
Universitetet i Berlin
FagfeltAkademiker
Jurist
Historiker
Akademisk graddoktorgrad

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1902

Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding i det danske Slesvig, død 1. november 1903 i Charlottenburg ved Berlin) var en tysk historiker og epigraf.

Mommsen regnes som den største klassisist og ekspert på Romerrikets historie i det 19. århundre, og hans arbeider er fremdeles av grunnleggende betydning for forskningen om Romertiden. For hovedverket Römische Geschichte (1854–1856) mottok han i 1902 Nobelprisen i litteratur. Mommsen var professor i romersk historie ved Universitetet i Berlin.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Mommsen ble født i Slesvig (Schleswig), som på den tiden var i personalunion med Danmark. Faren, Jens Mommsen, var fra 1821 prest i Oldesloe (Holstein), og i denne byen vokste Theodor opp sammen med sine fem yngre søsken. Faren interesse for antikkens klassikere smittet tidlig over på barna.

Etter privatundervisning gikk Mommsen på Christianeum Gymansium i Altona.[1] Fra 1838 studerte han jus ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel. På studiet ble han godt kjent med Theodor Storm, en betydningsfull lyriker og novellist i den tyske realismen. I 1843 publiserte Theodor Storm og brødrene Theodor og Tycho Mommsen diktsamlingen Liederbuch dreier Freunde til relativt gode kritikker. Samme år tok Mommsen embetseksamen med avhandlingen Ad legem de scribis et viatoribus et De auctoritate. Med utgangspunkt i sine studier av romerretten, konsentrerte han seg fra nå av nesten utelukkende om antikkens historie.

Karrierevei[rediger | rediger kilde]

Takket være et dansk reisestipend kunne Mommsen i 1844 besøke Frankrike, og ikke minst Italia, der han studerte romerske innskrifter. I 1847 var han tilbake i Tyskland, og arbeidet som journalist under marsopprøret i 1848. Høsten samme år fikk han et ekstraordinært professorat i Leipzig, og kunne nå endelig slå inn på en vitenskapelig karrierevei. Han begynte et omfattende publikasjonsarbeid, men var også politisk aktiv i det liberale Deutschen Verein. Under det saksiske maiopprøret i 1849 agiterte han og kollegene Moriz Haupt og Otto Jahn for en saksisk forfatning. Alle tre ble stilt for retten anklaget for høyforræderi, og til tross for at de ble frikjent, mistet de sine stillinger. I 1851 fikk Mommsen en undervisningspost i romerrett i Zürich, men vendte tilbake til Tyskland i 1854 og fikk tilslutt et professorat i Berlin.

Virke[rediger | rediger kilde]

Mommsen er kjent som en av de store ekspertene på klassisk historie, det vil her si Romerriket. Hans litterære produksjon omfatter over tusen tekster. Hovedverket er trebindsverket Römische Geschichte (1854–1856), som framstiller romersk historie fra kongetiden til Julius Cæsars regjeringstid og romerrepublikkens ende. Mommsen var ikke fremmed for friske personkarakteristikker, eksempelvis beskrev han Marcus Tullius Cicero som en kortsiktig egoist som i tur og orden framsto som demokrat, aristokrat og verktøy for monarken.[2][3] Til gjengjeld hyllet han Cæsar som en genial statsmann, og la med det grunnlaget for det positive bilde av Cæsar som preget den tyske forskningen i nesten hundre år. Faglig sett er Mommsens entusiastisk framstilte verk foreldet, men de litterære kvalitetene gjør at det likevel regnes som en klassiker innen historieskrivingen.

I periodene 1863–1866 og 1873–1879 var Mommsen medlem av den prøyssiske landdagen (parlamentet), og fra 1881 til 1884 medlem av Riksdagen, først for det liberale Fortschrittspartei, senere for det nasjonalliberale partiet, og til slutt for Liberale Vereinigung, de såkalte «Sezessionisten».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geschichte der Schule, christianeum.org. Besøkt 16. november 2016
  2. ^ «Als Staatsmann ohne Einsicht, Ansicht und Absicht, hat er nach einander als Demokrat, als Aristokrat und als Werkzeug der Monarchen figurirt und ist nie mehr gewesen als ein kurzsichtiger Egoist.»
  3. ^ Theodor Mommsen: Römische Geschichte. Bind. 3: «Von Sullas Tode bis zur Schlacht von Thapsus». Weidmann, Leipzig 1856, s. 572

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Theodor Mommsen – sitater
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Theodor Mommsen – Originaltekster