Theodor Mommsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Theodor Mommsen
T-mommsen-2.jpg
Christian Matthias Theodor Mommsen
Født 30. november 1817
Garding, Schleswig
Død 1. november 1903 (85 år)
Charlottenburg, Det tyske keiserriket
Begravet Dreifaltigkeitskirchhof II
Bror Tycho Mommsen
Barn Karl Mommsen
Parti Nationalliberale Partei, Liberale Vereinigung, Freisinnige Vereinigung
Statsborger Tysk
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Det saksiske vitenskapsakademiet
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Deutsches Archäologisches Institut
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Göttingens vitenskapsakademi
Det russiske vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Académie des inscriptions et belles-lettres
Utmerkelse Nobelprisen i litteratur, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Alma mater Universitetet i Kiel
Institusjoner Universitetet i Leipzig
Universitetet i Zürich
Universitetet i Breslau
Universitetet i Berlin
Fagfelt Akademiker
Jurist
Historiker

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1902

Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding, Slesvig, død 1. november 1903) var en tysk historiker og epigraf.

Mommsen regnes som den største klassisist og ekspert på Romerrikets historie i det 19. århundre, og hans arbeider er fremdeles av grunnleggende betydning for forskningen om Romertiden. For hovedverket Römische Geschichte (1854–1856) mottok han i 1902 Nobelprisen i litteratur.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Mommsen ble født i Schleswig, som på den tiden var i personalunion med Danmark. Faren, Jens Mommsen, var fra 1821 prest i Oldesloe (Holstein), og i denne byen vokste Theodor opp sammen med sine fem yngre søsken. Faren interesse for antikkens klassikere smittet tidlig over på barna.

Theodor Mommsen studerte jus ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel. På studiet ble han godt kjent med Theodor Storm, en betydningsfull lyriker og novellist i den tyske realismen. I 1843 publiserte Theodor Storm og brødrene Theodor og Tycho Mommsen diktsamlingen Liederbuch dreier Freunde til relativt gode kritikker. Samme år tok Mommsen embetseksamen med avhandlingen Ad legem de scribis et viatoribus et De auctoritate. Med utgangspunkt i sine studier av romerretten, konsentrerte han seg fra nå av nesten utelukkende om antikkens historie.

Karrierevei[rediger | rediger kilde]

Takket være et dansk reisestipend kunne Mommsen i 1844 besøke Frankrike, og ikke minst Italia, der han studerte romerske innskrifter. I 1847 var han tilbake i Tyskland, og arbeidet som journalist under marsopprøret i 1848. Høsten samme år fikk han et ekstraordinært professorat i Leipzig, og kunne nå endelig slå inn på en vitenskapelig karrierevei. Han begynte et omfattende publikasjonsarbeid, men var også politisk aktiv i det liberale Deutschen Verein. Under det saksiske maiopprøret i 1849 agiterte han og kollegene Moriz Haupt og Otto Jahn for en saksisk forfatning. Alle tre ble stilt for retten anklaget for høyforræderi, og til tross for at de ble frikjent, mistet de sine stillinger. I 1851 fikk Mommsen en undervisningspost i romerrett i Zürich, men vendte tilbake til Tyskland i 1854 og fikk tilslutt et professorat i Berlin.

Virke[rediger | rediger kilde]

Mommsen er kjent som en av de store ekspertene på klassisk historie, det vil her si Romerriket. Hans litterære produksjon omfatter over tusen tekster. Hovedverket er trebindsverket Römische Geschichte (1854–1856), som framstiller romersk historie fra kongetiden til Julius Cæsars regjeringstid og romerrepublikkens ende. Mommsen var ikke fremmed for friske personkarakteristikker, eksempelvis beskrev han Marcus Tullius Cicero som en kortsiktig egoist som i tur og orden framsto som demokrat, aristokrat og verktøy for monarken.[1][2] Til gjengjeld hyllet han Cæsar som en genial statsmann, og la med det grunnlaget for det positive bilde av Cæsar som preget den tyske forskningen i nesten hundre år. Faglig sett er Mommsens entusiastisk framstilte verk foreldet, men de litterære kvalitetene gjør at det likevel regnes som en klassiker innen historieskrivingen.

I periodene 1863–1866 og 1873–1879 var Mommsen medlem av den prøyssiske landdagen (parlamentet), og fra 1881 til 1884 medlem av Riksdagen, først for det liberale Fortschrittspartei, senere for det nasjonalliberale partiet, og til slutt for Liberale Vereinigung, de såkalte «Sezessionisten».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Als Staatsmann ohne Einsicht, Ansicht und Absicht, hat er nach einander als Demokrat, als Aristokrat und als Werkzeug der Monarchen figurirt und ist nie mehr gewesen als ein kurzsichtiger Egoist.»
  2. ^ Theodor Mommsen: Römische Geschichte. Bind. 3: «Von Sullas Tode bis zur Schlacht von Thapsus». Weidmann, Leipzig 1856, s. 572

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Theodor Mommsen – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Theodor Mommsen – sitater
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Theodor Mommsen – Originaltekster