Hopp til innhold

Imre Kertész

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Imre Kertész
Født9. nov. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5][6][7]
Død31. mars 2016[2][3][8][9]Rediger på Wikidata (86 år)
Budapest[6][10]
BeskjeftigelseSkribent,[11][12] oversetter,[12] romanforfatter, journalist, manusforfatter,[12] dramatiker[12]
Utdannet vedMadách Imre Gimnázium (–1948)
EktefelleAlbina Vas (–1995; avslutningsårsak: ektefelles død)
Magda Ambrus (1996–2016; avslutningsårsak: ektefelles død)
NasjonalitetUngarn[6]
Tyskland[6]
GravlagtKerepesi-gravlunden
MorsmålUngarsk
SpråkUngarsk,[13][14][15] tysk[15]
Medlem av
Utmerkelser
24 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2002)[16][17][18]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001)
Kossuthprisen (1997)
Herder-prisen (2000)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Ernst-Reuter-Plakette (2006)
Literaturpreis des Landes Brandenburg (1995)
Márai Sándor-díj (1996)
Milán Füst-prisen (1983)
Déry Tibor-díj (1989)
Friedrich Gundolf Prize (1997)[19]
Sankt Stefans orden (2014)[20]
Storkors av Ungarns fortjenstorden (2003)
Adelbert von Chamisso Prize (complimentary gift; 2001)
Goethemedaljen (2004)[21]
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2005)
Jean-Améry-Preis (2009)
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1997)
Marion Samuel Prize (2007)[22]
Sankt Stefans orden
Æresborger av Budapest (2002)
Jeanette Schocken Prize
Jeanette Schocken Prize (1997)[23]
Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (2005)[24][25]
Viktige verkFatelessness, Liquidation
IMDbIMDb
Imre Kertész på Commons

Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[26]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[27] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[28] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[28] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.

I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[29] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[30]

Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[28] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[31] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
  • A nyomkereső (1977)
  • Detektívtörténet (1977)
  • A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
  • Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
  • Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
  • Gályanapló (1992)
  • Jegyzőkönyv (1993)
  • A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
  • Valaki más: a változás krónikája (1997)
  • A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
  • A száműzött nyelv (2001)
  • Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
  • K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Imre Kertesz, Munzinger IBA 00000021859, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 88093, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 5714[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119204290, besøkt 14. august 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Digital Literary Academy, pim.hu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12356611r[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kertesz-imre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hirado.hu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 88093, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  12. ^ a b c d (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119204290, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  13. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12356611r, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  14. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000603353, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7505251, Wikidata Q16744133 
  16. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Digital Literary Academy, pim.hu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.nobelprize.org, besøkt 30. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.deutscheakademie.de[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ magyarnemzet.hu[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.sta.si[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ jeanette-schocken-preis.de[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.univ-paris3.fr, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.sorbonne.fr[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (på engelsk). Besøkt 31. mars 2016. 
  27. ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
  28. ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
  29. ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016. 
  30. ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016. 
  31. ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Imre_Kertész&oldid=24734187»