Imre Kertész
| Imre Kertész | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. november 1929 Budapest | ||
| Død | 31. mars 2016 (86 år) Budapest | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Ungarn, Republikken Ungarn, Folkerepublikken Ungarn, Ungarn | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2002), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001), Kossuthprisen (1997), Herder-prisen (2000), Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (2004), Ernst-Reuter-Plakette (2006), Literaturpreis des Landes Brandenburg (1995), Márai Sándor-díj (1996), Milán Füst-prisen (1983), Déry Tibor-díj (1989), Friedrich-Gundolf-Preis (1997), Sankt Stefans orden (2014), storkors av Ungarns fortjenstorden (2003), Adelbert von Chamisso Prize (2001), Goethemedaljen (2004), æresdoktor ved Freie Universität Berlin, Q876110 (2009), Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1997)
|
||
|
| Nobelprisen i litteratur 2002 |
Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[1]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[2] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[3] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[3] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.
I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[4] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[5]
Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[3] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[6] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
- A nyomkereső (1977)
- Detektívtörténet (1977)
- A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
- Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
- Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
- Gályanapló (1992)
- Jegyzőkönyv (1993)
- A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
- Valaki más: a változás krónikája (1997)
- A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
- A száműzött nyelv (2001)
- Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
- K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (engelsk). Besøkt 31. mars 2016.
- ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
- ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
- ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016.
- ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
