Imre Kertész
| Imre Kertész | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 9. november 1929 Budapest |
||
| Død | 31. mars 2016 (86 år) Budapest |
||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung | ||
| Utmerkelser |
14 oppføringer
Nobelprisen i litteratur, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Kossuthprisen, Herder-prisen, Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Ernst-Reuter-Plakette, Den brandenburgske litteraturprisen, Márai Sándor-díj, Milán Füst-prisen, Déry Tibor-díj, Friedrich-Gundolf-Preis, Order of Saint Stephen of Hungary, storkors av Ungarns fortjenstorden, Adelbert von Chamisso Prize
|
||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i litteratur 2002 |
Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[1]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[2] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[3] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[3] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.
I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[4] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[5]
Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[3] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[6] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
- A nyomkereső (1977)
- Detektívtörténet (1977)
- A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
- Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
- Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
- Gályanapló (1992)
- Jegyzőkönyv (1993)
- A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
- Valaki más: a változás krónikája (1997)
- A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
- A száműzött nyelv (2001)
- Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
- K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (engelsk). Besøkt 31. mars 2016.
- ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
- ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
- ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016.
- ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
||||||||
|
