Imre Kertész
| Imre Kertész | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. nov. 1929[1][2][3][4] Budapest[5][6] | ||
| Død | 31. mars 2016[2][3][7][8] (86 år) Budapest[9] | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | Madách Imre Gimnázium (–1948) |
||
| Ektefelle | Albina Vas (–1995), Magda Ambrus (1996–2016) |
||
| Nasjonalitet | Ungarn |
||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden |
||
| Morsmål | Ungarsk | ||
| Språk | Ungarsk,[10][11] tysk | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung |
||
| Utmerkelser | 20 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2002)[12][13][14], Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001), Kossuthprisen (1997), Herder-prisen (2000), stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004), Ernst-Reuter-Plakette (2006), Literaturpreis des Landes Brandenburg (1995), Márai Sándor-díj (1996), Milán Füst-prisen (1983), Déry Tibor-díj (1989), Friedrich-Gundolf-Preis (1997), Sankt Stefans orden (2014), storkors av Ungarns fortjenstorden (2003), Adelbert von Chamisso Prize (2001), Goethemedaljen (2004), æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2005), Jean-Améry-Preis (2009), Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1997), Marion-Samuel-Preis (2007), Sankt Stefans orden
|
||
| IMDb | IMDb | ||
|
| Nobelprisen i litteratur 2002 |
Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[15]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[16] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[17] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[17] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.
I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[18] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[19]
Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[17] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[20] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
- A nyomkereső (1977)
- Detektívtörténet (1977)
- A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
- Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
- Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
- Gályanapló (1992)
- Jegyzőkönyv (1993)
- A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
- Valaki más: a változás krónikája (1997)
- A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
- A száműzött nyelv (2001)
- Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
- K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Imre Kertesz, Munzinger IBA 00000021859, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 88093, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 5714[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Literary Academy, pim.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12356611r[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kertesz-imre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hirado.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12356611r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12356611r.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000603353, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Literary Academy, pim.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org, besøkt 30. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (engelsk). Besøkt 31. mars 2016.
- ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
- ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
- ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016.
- ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016.
- ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Imre Kertész – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Imre Kertész på Internet Movie Database
- (da) Imre Kertész på Filmdatabasen
- (en) Imre Kertész på AllMovie
- (en) Imre Kertész hos The Movie Database
- (en) Imre Kertész på Discogs
- (en) Nobelstiftelsen