Imre Kertész

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Imre Kertész
Kertész Imre (Frankl Aliona).jpg
Født9. november 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5][6]Rediger på Wikidata
Død31. mars 2016[3][4][7][8]Rediger på Wikidata (86 år)
Budapest[9]Rediger på Wikidata
Gravlagt Kerepesi-gravlundenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent, oversetter, romanforfatter, journalist, manusforfatter, forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
SpråkUngarsk[10]
Medlem av Akademie der Künste Berlin, Deutsche Akademie für Sprache und DichtungRediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2002)[11][12][13], Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001), Kossuthprisen (1997), Herder-prisen (2000), stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004), Ernst-Reuter-Plakette (2006), Literaturpreis des Landes Brandenburg (1995), Márai Sándor-díj (1996), Milán Füst-prisen (1983), Déry Tibor-díj (1989), Friedrich-Gundolf-Preis (1997), Sankt Stefans orden (2014), storkors av Ungarns fortjenstorden (2003), Adelbert von Chamisso Prize (2001), Goethemedaljen (2004), æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2005), Jean-Améry-Preis (2009), Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1997), Marion-Samuel-Preis (2007)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb
Imre Kertész på Commons
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
2002

Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[14]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[15] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[16] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[16] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.

I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[17] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[18]

Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[16] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[19] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
  • A nyomkereső (1977)
  • Detektívtörténet (1977)
  • A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
  • Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
  • Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
  • Gályanapló (1992)
  • Jegyzőkönyv (1993)
  • A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
  • Valaki más: a változás krónikája (1997)
  • A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
  • A száműzött nyelv (2001)
  • Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
  • K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 5714
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12356611r
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kertesz-imre, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Digital Literary Academy, pim.hu
  7. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Imre Kertesz, Munzinger IBA 00000021859, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID 4e8a04150f5a44898687d820b2e92075, besøkt 9. oktober 2017
  9. ^ www.hirado.hu
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12356611r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12356611r.
  11. ^ www.nobelprize.org
  12. ^ Digital Literary Academy, pim.hu
  13. ^ www.nobelprize.org, besøkt 30. juni 2015
  14. ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (engelsk). Besøkt 31. mars 2016. 
  15. ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
  16. ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
  17. ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016. 
  18. ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016. 
  19. ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


V • D • R
Oppslagsverk
el. autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Imre_Kertész&oldid=20695672»