Frédéric Mistral
| Frédéric Mistral | |||
|---|---|---|---|
 Frédéric Mistral | |||
| Født | 8. sep. 1830[1][2][3][4] Maillane | ||
| Død | 25. mars 1914 (83 år) Maillane | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, poet | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université d'Aix-Marseille, Université Paul-CézanneAix-Marseille III |
||
| Ektefelle | Marie Mistral |
||
| Nasjonalitet |  Frankrike |
||
| Morsmål | Provençalsk[5] | ||
| Språk | Fransk, provençalsk | ||
| Medlem av | Félibrige, Ligue de la patrie française, Société littéraire et scientifique de Castres (1859–), Dîner celtique |
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1904) (sammen med: José Echegaray y Eizaguirre)[6][7] kommandør av Æreslegionen[8] offiser av Æreslegionen (1895)[9] ridder av Æreslegionen (1863)[9] | ||
| Periode | Félibrige | ||
| Sjanger | Poesi, ordbok | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1904 |
Frédéric Mistral (født 8. september 1830, død 25. mars 1914) var en fransk poet og ordbokforfatter. Mistral ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1904 sammen med José Echegaray y Eizaguirre. Han var med på å grunnlegge og var medlem av Felibrigé-bevegelsen i 1854 for å bevare provençalsk språk og kultur. Han var også medlem av l'Académie de Marseille.
Mistrals berømmelse har delvis sin bakgrunn hos Alphonse de Lamartine som priset ham i fjerde utgave av sin periodiske Cours familier de littérature, fulgt av utgivelsen av Mistrals lange dikt Mirèio. Alphonse Daudet, som Mistral hadde et livslangt vennskap med, viet til «poet Mistral» et av sine Lettres de mon moulin, i svært rosende ordlag. Flere skoler i Frankrike bærer Frédéric Mistrals navn.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Mistral kom fra en velsituert familie av jordeiere, François Mistral og Adelaide Poulinet, begge i slekt med de eldste og mest fornemme familier i Provence, og han led aldri under økonomiske problemer. Han begynte på skolen først da han var ni år gammel, og begynte straks å skulke, noe som fikk hans foreldre til å sende ham på kostskole Saint-Michel-de-Frigolet.
Etter å ha fått sin bachelorgrad i Nîmes, begynte han å studere juss i Aix-en-Provence fra 1848 til 1851. Han ble en forkjemper for Provences uavhengighet, og i særdeleshet i å gjenopprette «det første litterære språket i det siviliserte Europa», hvilket var provençalsk. Han hadde studert historien til Provence i løpet av sin tid i Aix-en-Provence. Uavhengig av sin far besluttet Mistral «å løfte opp, gjenoppvekke i Provence følelsen av et folk...; å flytte denne gjenfødelse ved å gjenreise det naturlige og historiske språket til landet...; å restaurere skikkene i Provence ved å puste og flamme av guddommelig poesi.» Mistral var svært opptatt av den lokale språktradisjonen og ble leder for den såkalte Felibrigé-bevegelsen som ble grunnlagt i Han var en del av bevegelsen helt til sin død i 1914. Mistrals egen poesi skrev han på provençalsk, og han la ned mer enn 20 års arbeid på sin Lou Tresor de Felibrige, en provençalsk ordbok. Poesien hans skal utmerke seg ikke bare for sitt vakre språkføring, men også fordi han har lykkes å forevige den provençalske folkesjelen.[10]
For sin livslange anstrengelser for å gjenopprette det naturlige språket i Provence ble Frédéric Mistral en av mottakerne av Nobelprisen i litteratur for 1904. Den andre vinneren av dette året var José Echegaray, æret for sine spanske drama. Begge mottok den ene halvparten av de totale prispengene. Mistral ga sine prispenger til opprettelsen av et museum i Arles, kjent lokalt som «Museon Arlaten». Museet er betraktet som et av de fremste samlingene av folkekunst og kulturarv fra Provence, inkludert innbo, drakter, keramikk, redskaper og tradisjonelle jordbruksredskaper. For Mistral var folket i Provence «knyttet sammen av språket», som igjen hadde sine «røtter i landet og i en fortelling».[10]
I 1876 giftet Mistral seg med kvinne fra Burgund, Marie-Louise Rivière (1857–1943), i katedralen i Dijon. De fikk ingen barn. Poeten døde i mars 1914 i Maillane, den samme landsbyen hvor han ble født.
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Mirèio (1859)
- Calendau (1867)
- Coupo Santo (1867)
- Lis Isclo d’or (1875)
- Nerto, noveller (1884)
- La Rèino Jano, drama (1890)
- Lou Pouèmo dóu Rose (1897)
- Moun espelido, Memòri e Raconte (1906)
- Discours e dicho (1906)
- La Genèsi, traducho en prouvençau (1910)
- Lis óulivado (1912)
- Lou Tresor dóu Felibrige
- Proso d’Armana (posthumt) (1926, 1927, 1930)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederic Mistral, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederic-Mistral, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Frédéric Mistral», CTHS person-ID 100145[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Joseph Etienne Frédéric Mistral[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frédéric Mistral 1993; side(r): 651; sitat: L'attachement au provençal, comme langue de communication familiale..
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mes Origines; Mémoires Et Récits De Frédéric Mistral
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Frédéric Mistral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frédéric Mistral – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Frédéric Mistral, Wikisource
- Frédéric Mistral, biografi hos Nobel-winners
- Livet til Frederic Mistral, NotreProvence.fr
- (en) Frédéric Mistral : Poet and Leader in Provence, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- Verker om eller av Frederic Mistral hos Internet Archive (digitaliserte bokoriginaler)