George Bernard Shaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
George Bernard Shaw
George bernard shaw.jpg
Født26. juli 1856
Dublin
Død2. november 1950 (94 år)
Ayot St Lawrence
Far Q12885336
Mor Lucinda Elizabeth Shaw
Yrke
8 oppføringer
Musikkritiker, politiker, dramatiker, språkforsker, manusforfatter, kunstner, journalist, biograf
Parti Labour Party
NasjonalitetIrland, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Storbritannia
Medlem avRoyal Society of Literature
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur, Oscar for beste filmatisering
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1925

George Bernard Shaw (født 26. juli 1856 i Dublin, død 2. november 1950 i Ayot Saint Lawrence i Hertfordshire i England) var en anglo-irsk dramatiker. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1925. Han er blant annet kjent som forfatter av skuespillet Pygmalion, senere omskapt til musikalen My Fair Lady. Han er den hittil (2014) eneste forfatter som har mottatt både nobelprisen og Oscar, det siste for arbeidet med manus til filmversjonen av Pygmalion. Shaw var en glødende sosialist, i motsetning til sin livslange nære venn forfatteren G.K. Chesterton, som hadde et konservativt grunnsyn men kritiserte både kapitalismen og sosialismen,[1] og som i voksen alder ble katolikk.

Liv[rediger | rediger kilde]

Shaw ble født inn i en fattig protestantisk familie i Dublin. Familieforholdene var problematiske. På 1870-tallet flyttet han til London for å prøve seg som forfatter. Han skrev fem refuserte romaner før han fant arbeid som musikkritiker i avisen The Star. På samme tid begynte han å engasjere seg politisk. Han deltok i Bloody sunday-demonstrasjonen i 1887, og ble medlem av Fabian Society, et intellektuell sosialistisk miljø. Her møtte han også sin kone Charlotte Payne-Townshend, som han giftet seg med i 1898. Shaw var en stor beundrer av Russland; han støttet og beundret både Vladimir Lenin og Josef Stalin.[2]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Som musikkritiker var han en forkjemper for Wagners musikk. Da han i perioden 1895 til 1898 arbeidet som teaterkritiker i Saturday Review, fremsto han som forkjemper for Henrik Ibsens dramatikk. Han hadde i 1891 skrevet boken The Quintessence of Ibsenism, og verket kom i revidert og utvidet utgave i 1923.

Hans første teatersuksess, Candida, hadde premiere i 1898, og ble fulgt opp av en rekke komedier:

  • The Devil's Disciple (1897)
  • Arms and the Man (1898)
  • Mrs Warren's Profession (1898)
  • Captain Brassbound's Conversion (1900)
  • Caesar and Cleopatra (1901
  • Man and Superman (1902)
  • Major Barbara (1905)
  • Androcles and the Lion (1912)
  • Pygmalion (1913).

Etter første verdenskrig skrev han mer seriøse stykker, som Heartbreak House (1919) og Saint Joan (1923).

Shaw bodde i huset Shaw's corner i landsbyen Ayot St Lawrence, Hertfordshire, fra 1906 til sin død. Han døde 94 år gammel, etter et fall fra en stige. Hans hjem eies nå av National Trust, og holder åpent for publikum. I sitt testament avsatte Shaw £500 til en konkurranse om utarbeidelsen av et nytt alfabet tilpasset lydene i det engelske språket. Resultatet, som ble utarbeidet av Ronald Kingsley Read, er kjent som Shavian.

Fire år etter Shaws død hadde musikalen My Fair Lady premiere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ H. G. Wells (11. januar 1908). «About Chesterton and Belloc» (PDF). The New Age - A Weekly Review of Politics, Literature and Art. s. 209-210. Besøkt 11. september 2017. «These two say Socialism is a thing they do not want for men, and I say Socialism is above all what I want for men. We shall go on saying that now to the end of our days. (---) We all three want people to have property of a real and personal sort, to have the son, as Chesterton put it, bringing up the port his father laid down, and pride in the pears one has grown in one's own garden. And I agree with Chesterton that giving - giving oneself out of love and fellowship - is the salt of life. (---) If Belloc and Chesterton are not Socialists, they are at any rate not anti-Socialists.» 
  2. ^ Fintan O’Toole (11. september 2017). «Why George Bernard Shaw Had a Crush on Stalin». New York Times. Besøkt 11. september 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: George Bernard Shaw – sitater
  • Sambok 40 bøker av og om Shaw på norsk