Thomas Mann
| Thomas Mann Paul Thomas Mann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Paul Thomas Mann 6. juni 1875[1][2][3][4]  Lübeck, Det tyske keiserrike[5][6][7][8] | ||
| Død | 12. aug. 1955[1][2][3][4] (80 år) Zürich[9][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | romanforfatter, essayist,[10] selvbiograf, novelleforfatter, samfunnskritiker, dagbokskriver, manusforfatter, universitetslærer, skribent[11][10][12] | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München, Technische Universität München[13], Katharineum zu Lübeck |
||
| Ektefelle | Katharina Mann (–1955)[14] |
||
| Far | Thomas Johann Heinrich Mann[14] | ||
| Mor | Júlia da Silva Bruhns[14] |
||
| Søsken | Carla Mann[14], Julia Löhr[14], Heinrich Mann[14], Viktor Mann[14] |
||
| Barn | 6 oppføringer
Erika Mann[14], Klaus Mann[14], Golo Mann[14], Monika Mann[14], Elisabeth Mann Borgese[14][15], Michael Mann[14]
|
||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike (1875–1918), Weimarrepublikken (1918–1933), Nazi-Tyskland (1933–1936), Tsjekkoslovakia |
||
| Gravlagt | Friedhof Kilchberg[16] |
||
| Morsmål | Tysk | ||
| Språk | Tysk[17] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters, Akademie der Künste der DDR, American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Schönen Künste |
||
| Utmerkelser | 20 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1929) (Buddenbrooks)[18][19]
Goetheprisen (1949) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Premio Feltrinelli (1952) Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1932) æresdoktor ved Princeton University æresdoktor ved Harvard University æresdoktor ved Columbia University æresdoktor ved Universitetet i Oxford æresdoktor ved universitetet i Cambridge offiser av Æreslegionen kommandør av Oranje-Nassau-ordenen honorary citizen of Lübeck (1955) honorary doctor of ETH Zürich æresdoktor ved Lunds Universitet æresdoktor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn honorary doctor of the Yale University Æresdoktor ved Universitetet i Jena Goethe-Medaille für Kunst und Wissenschaft æresdoktor ved Rutgers University | ||
| Periode | 1896–1954 | ||
| Debut | Enttäuschung (1896) | ||
| Debuterte | 1890 | ||
| Aktive år | 1890–1955 | ||
| Påvirket av | Johann Wolfgang von Goethe | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1929 |
Thomas Mann (født 6. juni 1875 i bystaten Lübeck (i dag i Schleswig-Holstein), død 12. august 1955 i Zürich i Sveits) var en tysk forfatter og nobelprisvinner. Han var den yngre bror av Heinrich Mann og far til Klaus, Erika, Golo (Angelus Gottfried Thomas), Monika, Elisabeth og Michael Mann.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Thomas Mann vokste i de første årene opp i hansastaden Lübeck. Faren, Thomas Johann Heinrich Mann, var senator og storkjøpmann som handlet med korn, men døde da Thomas Mann var kun 15 år. Hans mor, Julia da Silva-Bruhns, var av tysk-brasiliansk opprinnelse. Familien flyttet etter farens død til München, hvor Mann bodde fra 1891 til 1933, med unntak av et ett-årig opphold i Palestrina i Italia med broren Heinrich tidlig i hans karrière.
Han giftet seg med Katharina Hedwig («Katja») Pringsheim, datter av en prominent, sekularisert jødisk familie av intellektuelle. Hun var barnebarn av den tyske kvinnerettsforkjemperen Hedwig Dohm og nedstammet fra en av Münchens rikeste familier.
Familien emigrerte i 1933, etter at nasjonalsosialistene hadde festet grepet i Tyskland. Første bopel var i Sanary-sur-Mer i Frankrike, men de slo seg så ned i Küsnacht nær Zürich i Sveits.
I 1941 flyttet de til USA, til Pacific Palisades i nærheten av Santa Monica nord for Los Angeles. I 1944 fikk familien amerikansk statsborgerskap. Under store deler av andre verdenskrig drev Thomas Mann antinazistisk propaganda, til dels rettet mot amerikansk opinion, for å få USA med i krigen på de alliertes side, til dels rettet mot Tyskland for å motvirke nasjonalsosialistenes mediemonopol. I 1951 flyttet han og familien fra USA, etter å ha blitt gransket for antiamerikansk virksomhet, og måttet gjøre rede for sitt forhold til kommunismen og Stalin.
Thomas Mann døde i Kilchberg, ikke langt fra Küsnacht i 1955.
I den lange perioden i eksil ble familien forsørget av Katja Mann, mens Thomas Mann konsentrerte seg om å skrive.
Thomas Manns plass i litteraturen[rediger | rediger kilde]
Thomas Mann er blitt kalt den betydeligste tyskspråklige forfatter i det 20. århundre. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1929, for romanen Buddenbrooks. Både denne, Doktor Faustus og Trolldomsfjellet er kåret blant de ti beste tyskspråklige bøker i det 20. århundre av et panel på 99 framstående tyske forfattere, litteraturkritikere og litteraturprofessorer for Literaturhaus München og Bertelsmann.[20] Like mye lest og anerkjent er langnovellen Døden i Venedig, som også ble filmatisert i 1971.
De fleste av hans noveller omhandler spenningen mellom den usikre, dødselskende kunstner og den lovlydige, livsbekreftende borger. Manns dagbøker, som ble avseglet i 1975, taler bevegende om hans egen kamp med hans homoseksuelle ønsker, som fant uttrykk i hans verker, særlig Døden i Venedig. Mann beskrev sine følelser for den unge fiolinisten og maleren Paul Ehrenberg som «mitt hjertes sentrale opplevelse».
Selv om hans litterære produksjon nesten i sin helhet foregikk i første halvdel av 1900-tallet er han sterkt påvirket av det foregående århundre, og bevarte dets fortellerstil helt til de seneste verkene. Påvirkningen fra de store russiske forfatterne Leo Tolstoj og Dostojevskij er tydelig, både stilistisk og temamessig. Blant forfattere og kunstnere som forøvrig kan sies å ha påvirket ham finner vi (de fleste av dem nevnt av ham selv i dagbøkene): Max Stirner, Theodor Fontane, Sigmund Freud, J.P. Jacobsen, Johann Wolfgang Goethe, Hermann Hesse, E.T.A. Hoffmann, Carl Jung, Gotthold Ephraim Lessing, Martin Luther, Friedrich Nietzsche, Edgar Allan Poe, Friedrich Schlegel, Arthur Schopenhauer, Richard Wagner, Arnold Schönberg, August von Platen, Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen, Heinrich Mann, Herman Melville
Forfattere som på sin side sier seg påvirket av Thomas Mann er blant annet: Hesse[21], Susan Sontag, Georg Lukacs, Adorno, Franz Kafka, Heinrich Mann, Klaus Mann, Frederic Tuten, Orhan Pamuk[22], Joseph Campbell, Michel Houellebecq, Heinrich Böll, K. J. Stevens, Mario Vargas Llosa. Sistnevnte har blant annet skrevet et innsiktsfullt essay om Døden i Venedig.[23][24]
Thomas Mann og forholdet til nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]
Den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen var hovedårsaken til at Mann i 1933 emigrerte til Sveits. Sett på bakgrunn av at han holdt en tale i 1930, hvor han omtalte nasjonalsosialismen som bestialsk, og at han i 1935 ble fratatt sitt tyske statsborgerskap, var mange i emigrantmiljøet skuffet over at han lenge var tilbakeholden med å gå aktivt ut i offentligheten med sin avstandstaken fra nasjonalsosialismen. Dette gjaldt også barna, spesielt Erika som han i motsetning til Klaus hadde et svært nært forhold til.[25] Men under andre verdenskrig skrev han artikler om nasjonalsosialistenes krigsforbrytelser i flygebladene som ble kastet ned over tyske byer; han holdt også radiotaler rettet til tyske lyttere om forbrytelsene, f.eks. snakket han 27. september 1942 om bruken av gassvogner i det tyskokkuperte Warthegau i Polen.[26]
Thomas Mann ble imidlertid upopulær i sitt tyske hjemland ved å betone den kollektivskyld som han mente at alle tyskere som ikke hadde gått i eksil hadde, og som han ikke ville være en del av. Han var en kort stund på tale som mulig forbundspresident i den nyopprettede vesttyske forbundsrepublikk, men hans person kan ha vært litt for kontroversiell. Selv om ikke mange i ettertid syntes godt om Hitlers gjerninger, hersket det likevel i Tyskland en skepsis overfor dem som var reist i eksil. Mange følte at disse hadde sviktet landet, og at de hadde unnveket de lidelser alle de andre hadde måttet gå igjennom, og at de dermed ikke var en del av det lidelsesfellesskap som i de første år etter krigen holdt tyskerne sammen.
De siste år av sitt liv tilbrakte Thomas Mann derfor hovedsakelig i Sveits, avvekslende med jevnlige besøk til Tyskland.
I 1955 ble han utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Verker[rediger | rediger kilde]
Meldinga om stemninga ved den tyske avdelinga ved universitetet har gjort eit sterkt inntrykk på meg. De skriv at studentane har blitt urolege og opprørte over dei avskyelege hendingane i Tyskland, og at dei har begynt å tvile på den humanistiske verdien av sine tyskstudiar. Dei spør om det er noka meining i å interessere seg for eit språk og ein kultur der slikt kan skje. Eg forstår dei så godt, ja, meir enn det - eg frydar meg over det. Det er prov på ei moralsk ansvarskjensle og eit hat mot det vonde i ei verd som synest å falle ned i moralsk apati.
- Der kleine Herr Friedemann, novellesamling 1898, ikke oversatt
- Buddenbrooks: Verfall einer Familie, roman 1901. – Utgitt på norsk flere ganger. Som Huset Buddenbrook, oversatt av Margrethe Kjær (Gyldendal, 1929-1930).
- Huset Buddenbrook: En families forfall, oversatt av Per Paulsen (Gyldendal, 2005)
- Tonio Kröger, novelle 1903. Utgitt på norsk som Tonio Kröger. Oversatt av Nic. Stang (Tanum, 1949)
- Königliche Hoheit, 1909. – Utgitt på norsk som Hans kongelige høyhet, oversatt av Aimée Aubert Munch (Tanum, 1950)
- Der Tod in Venedig, fortelling, 1913. – Utgitt på norsk som Døden i Venedig. Oversatt av Kaare Lervik (Gyldendal, 1963)
- Der Zauberberg, roman, 1924. – Utgitt på norsk flere ganger. Først i 1935 som Trollfjellet, oversatt av Finn Halvorsen, så som Trolldomsfjellet, oversatt av Per Qvale. (Gyldendal, 2002)
- Mario und der Zauberer, fortelling, 1930, ikke oversatt
- Josef und seine Brüder, 1933–43, tetralogi. – Utgitt på norsk som Josef og hans brødre. Oversatt av Per Paulsen (Gyldendal, 1993-1995)
- Das Problem der Freiheit, 1937, ikke oversatt
- Lotte in Weimar, Roman 1939. – Utgitt på norsk som Lotte i Weimar. Oversatt av Per Qvale (Gyldendal, 2007)
- Die vertauschten Köpfe – Eine indische Legende, 1940, ikke oversatt
- Doktor Faustus, roman 1947. – Utgitt på norsk som Doktor Faustus: den tyske komponist Adrian Leverkühns liv fortalt av en venn. Oversatt fra tysk av Dag Østerberg (Gyldendal, 1969)
- Der Erwählte, roman 1951, ikke oversatt
- Die Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull, 1922/1954. – Utgitt flere ganger på norsk. Først som Plattenslageren, oversatt av Arthur W. Gammelgaard (Nasjonalforlaget, 1952), og siden som Storsvindleren Krull, oversatt av Gerd Høst (Tanum, 1955).
- I tillegg er flere artikler og essays av Mann oversatt til norsk.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Et utvalg filmer som er bygget på Manns romaner, noveller og motiver.
- 1923 – Die Buddenbrooks – Regi: Gerhard Lamprecht
- 1953 – Königliche Hoheit – (med Ruth Leuwerik og Dieter Borsche)
- 1957 – Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull – Regi: Kurt Hoffmann (med Horst Buchholz som Felix Krull, Liselotte Pulver som Zaza og Ingrid Andree som Zouzou)
- 1959 – Buddenbrooks – Regi: Alfred Weidenmann (med Hansjörg Felmy som Thomas Buddenbrook, Hanns Lothar som Christian Buddenbrook og Liselotte Pulver som Tony Buddenbrook)
- 1964 – Tonio Kröger – Regi: Rolf Thiele (med Jean-Claude Brialy som Tonio Kröger)
- 1965 – Wälsungenblut – Regi: Rolf Thiele (med Gerd Baltus og Rudolf Forster)
- 1971 – Tod in Venedig – Regi: Luchino Visconti (med Dirk Bogarde som von Aschenbach)
- 1974 – Lotte in Weimar – Regi: Egon Günther (med Lilli Palmer som Lotte)
- 1977 – Unordnung und frühes Leid – Regi: Franz Seitz Jr. (med Martin Held og Ruth Leuwerik)
- 1979 – Die Buddenbrooks – Regi: Franz Peter Wirth (TV-serie med Carl Raddatz, Martin Benrath og Ruth Leuwerik)
- 1982 – Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull – (TV-serie med John Moulder-Brown som Felix Krull)
- 1982 – Der Zauberberg – Regie: Hans W. Geißendörfer (med Christoph Eichhorn som Hans Castorp, Rod Steiger som Mynheer Peperkorn og Charles Aznavour som Naphta)
- 1983 – Doktor Faustus – Regi: Franz Seitz (med Jon Finch)
- 1994 – Mario und der Zauberer – Regi: Klaus Maria Brandauer (med Brandauer som Cipolla, Julian Sands og Rolf Hoppe)
- 2001 – Die Manns / Ein Jahrhundertroman – Regi: Heinrich Breloer (med Armin Mueller-Stahl som Thomas Mann og Monica Bleibtreu som Katja Mann)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Klaus Schröter: «Mann, Thomas.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 43–50 (digitalisering).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Mann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15666, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Манн Томас, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/13438; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 13438.
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 2808, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/library/bios/
- ^ www.tum.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jüngste Tochter von Thomas Mann gestorben[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kilchberg.ch, besøkt 20. november 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119142833; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119142833.
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musils "Mann ohne Eigenschaften" ist "wichtigster Roman des Jahrhunderts", Literature Headlines (arkivert)
- ^ The Hesse/Mann Letters, Amazon (engelsk overs.) utdrag på internett: http://www.amazon.com/Hesse-Mann-Letters-Hermann/dp/0974261556#reader_0974261556
- ^ http://www.theparisreview.org/interviews/5587/the-art-of-fiction-no-187-orhan-pamuk
- ^ Touchstones: essays on literature, art and politics Mario Vargas Llosa Faber & Faber, 353pp, £25 ISBN 0571214991
- ^ http://www.newstatesman.com/blogs/cultural-capital/2010/10/vargas-llosa-author-nobel
- ^ Erika Mann: «Mein Vater, der Zauberer», Rowohlt Taschenbuch Verlag, Hamburg 1999, s. 89-110, ISBN 3-499-22651-0
- ^ Peter Longerich: Det visste vi ikke noe om!, forlaget Historie og Kultur AS, Oslo 2007
- ^ Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Thomas Mann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Mann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Mann på Internet Movie Database
- (no) Thomas Mann hos Sceneweb
- (en) Thomas Mann hos The Movie Database
- (en) Thomas Mann hos Internet Broadway Database
- (en) Thomas Mann på Apple Music
- (en) Thomas Mann på Discogs
- (en) Thomas Mann på MusicBrainz
- (en) Thomas Mann hos American National Biography
- (de) Janca Imwolde: Thomas Mann. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- (de) Verk av og om Thomas Mann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Thomas Mann i Deutsche Digitale Bibliothek
- (en) Verk av Thomas Mann. I Project Gutenberg.
- Verk av Thomas Mann i Projekt Gutenberg-DE
- (de) http://www.tma.ethz.ch/ – Thomas-Mann-Arkiv, ETH Zürich
- (de) http://www.adel-genealogie.de/Mann/is_toc.htm – Familien Manns forfedre
- (de) www.thomasmann.de Thomas Mann ved Fischerverlag
| Forrige mottaker: Sigrid Undset |
Nobelprisvinner i litteratur (1929)
|
Neste mottaker: Sinclair Lewis |