Robert Hugh Benson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Hugh Benson
Født18. nov. 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wellington College
Død19. okt. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
Salford
BeskjeftigelseDramaturg, romanforfatter, katolsk prest, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, dramatiker, skribent, prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Eton College
FarEdward Benson[5][6]
MorMary Benson[5][6]
SøskenMartin Benson[5]
E. F. Benson[5]
A. C. Benson[5]
Margaret Benson[5]
Mary Benson[5]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBuntingford
UtmerkelserKommandør av Sankt Gregor den stores orden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Robert Hugh Benson på Commons
Robert Hugh Benson, 1912

Robert Hugh Benson (født 18. november 1871 i Wellington College i Berkshire i England, død 19. oktober 1914 i Salford) var en engelsk anglikanask og senere katolsk prest, og forfatter. Han er fjerde og yngste sønn av Edward White Benson, kansler av domkirken i Lincoln og senere erkebiskop av Canterbury, og hans hustru Mary. Han er lillebror til Arthur Christopher Benson og Edward Frederic Benson.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Anglikansk prest[rediger | rediger kilde]

Han ble oppdratt på Eton College og studerte deretter teologi og gammelfilologi ved Trinity College i Cambridge. I 1894 ble han diakonviet og begynte sitt virke som predikant i Eton i Londons East End. Senere samme år ble han ordinert til prest i Church of England av sin far.

Etter farens død i 1896 dro han etter familiens ønske til Egypt. Etter hjemkomsten overtok han det sjelesørgeriske ansvar for Kemsing, og der ble en stor interesse for teater vakt i ham. I 1898 trådte han inn i Oppstandelsesfellesskapet i Mirfield - det var en kontemplativ anglikanisk orden som levde etter Benedikts regel, skjønt uten å måtte avlegge høytidelige ordensløfter. Der var han til 1903.

Katolsk prest[rediger | rediger kilde]

Sin tvil rundt den anglikanske kirkes autoritet beskrev han senere i det selvbiografiske essayet Confessions of a Convert (1913). Dette var en tvil som var blitt forsterket etter lesningen av pave Leo XIIIs encyklika Apostolicae Curae, og som førte til at han konverterte til katolisismen den 11. september 1903. Etter ytterligere studier ble han ordinert til katolsk prest den 12. juni 1904 i basilikaen San Silvestro in Capite i Roma. Samme år vendte han tilbake til Cambridge.

Kort etter konversjonen ble han kjent, men den likeså konverterte kunstner Frederick Rolfe. De hadde en intens brevveksling seg imellom.

I 1907 flyttet Robert Benson til et hus i Hare Street, som ble hans base for intensiv predikantvirke, folkemisjoner og åndelig veiledning. Mesteparten av hans omfattende forfatterskap stammer fra denne epoken av hans liv. Han skrev historiske romaner, samtidsromaner, skuespill og apologetiske verker. I 1907 skrev han sitt mest kjente verk, endetidsromanen Lord of the World, som ble oversatt til mange språk og utgitt i mange opplag. Den kan betraktes som en forløper til det 20. århundres store dystopiske diktning.

Pabe Pius X utnevnte ham i 1911 til æreskapellan.

Verker[rediger | rediger kilde]

Science fiction

  • A Mirror of Shalott
  • Lord of the World
  • Dawn of All

Historisk fiksjon

  • By What Authority?
  • Come Rack! Come Rope!
  • Initiation.
  • Oddsfish!
  • The King's Achievement
  • The History of Richard Raynal, Solitary

Samtidsromaner

  • The Light Invisible
  • The Sentimentalists
  • The Conventionalists
  • The Necromancers
  • None Other Gods
  • The Winnowing
  • Loneliness

Barnebøker

  • Alphabet of Saints, med Reginald Balfour og Charles Ritchie (Burns, Oates & Washbourne, 1905)
  • A Child's Rule of Life, illustrert av Gabriel Pippet
  • Old Testament Rhymes, illustrert av Gabriel Pippet

Andaktsverker

  • Friendship of Christ
  • Life in the World unseen
  • More About Life in the World Unseen
  • More Light
  • Facts
  • Here and Hereafter

Apologetische Werke

  • Confessions of a Convert, 1914
  • Religion of the Plain Man
  • Paradoxes of Catholicism
  • Papers of a Pariah
  • Christ in the Church: A Volume of Religious Essays, 1913

Teaterstykker

  • Cost of a Crown, a Story of Douay & Durham; a Sacred Drama in Three Acts
  • A Mystery Play in Honour of the Nativity of Our Lord (Longmans, Green, and Co., 1908)
  • The Upper Room, a drama of Christ's passion
  • The Maid of Orleans, a drama of the life of Joan of Arc

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 112911, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3885, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kindred Britain, oppført som Monsignor [Robert] Hugh Benson, Kindred Britain ID I10770[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arthur Christopher Benson: Hugh: Memoirs of a Brother. (Once and Future Books), ISBN 978-1602100008
  • Heinrich Kautz: Das Ende der sozialen Frage in der Schau Franz Herwigs und Robert Hugh Bensons. Benziger, Einsiedeln 1932
  • C.C. Martindale: The life of Monsignor Robert Hugh Benson (Longmans, Green & Co., 1916)
  • Blanche Warre Cornish: Memorials of Robert Hugh Benson (Burns and Oates, 1915)
  • Sr. M.R. Monaghan: Monsignor Robert Hugh Benson (Boolarong Publications, 1985)
  • Janet Grayson: Robert Hugh Benson: Life and Works (University Press of America, 1998)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Hugh_Benson&oldid=21837664»