Hopp til innhold

Robert Hugh Benson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Hugh Benson
Født18. nov. 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wellington College
Død19. okt. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
Salford
BeskjeftigelseAnglikansk prest, katolsk prest, dramaturg, romanforfatter, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, dramatiker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Eton College
FarEdward Benson[5][6]
MorMary Benson[5][6]
SøskenMartin Benson[5]
E. F. Benson[5]
A. C. Benson[5]
Margaret Benson[5]
Mary Benson[5]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBuntingford
UtmerkelserKommandør av Sankt Gregor den stores orden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Robert Hugh Benson på Commons
Robert Hugh Benson, 1912

Robert Hugh Benson (født 18. november 1871 på Wellington College i Crowthorne i Berkshire i England, død 19. oktober 1914 i Salford) var en engelsk anglikansk og senere katolsk prest, og forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Robert Hugh Benson er fjerde og yngste sønn av Edward White Benson, kansler av domkirken i Lincoln og senere erkebiskop av Canterbury, og hans hustru Mary. Han er lillebror til Arthur Christopher Benson og Edward Frederic Benson. En onkel var moralfilosofen Henry Sidgwick.

Han ble oppdratt på Eton College og studerte deretter teologi og klassisk filologi ved Trinity College i Cambridge.

Anglikansk prest

[rediger | rediger kilde]

I 1894 ble han diakonviet og begynte sitt virke som predikant i Eton i Londons East End. Senere samme år ble han ordinert til prest i Church of England av sin far, som da var erkebiskop av Canterbury.

Etter farens død i 1896 dro han etter familiens ønske til Egypt. Etter hjemkomsten overtok han det sjelesørgeriske ansvar for Kemsing, og der ble en stor interesse for teater vakt i ham. I 1898 trådte han inn i Oppstandelsesfellesskapet i Mirfield - det var et kontemplativ anglikansk ordensfewllesskap som levde etter Benedikts regel, skjønt uten å måtte avlegge høytidelige ordensløfter. Der var han til 1903.

Katolsk prest

[rediger | rediger kilde]

Sin tvil rundt den anglikanske kirkes myndighet beskrev han senere i det selvbiografiske essayet Confessions of a Convert (1913). Dette var en tvil som var blitt forsterket etter lesningen av pave Leo XIIIs encyklika Apostolicae Curae, og som førte til at han konverterte til katolisismen den 11. september 1903. Etter ytterligere studier ble han ordinert til katolsk prest den 12. juni 1904 i basilikaen San Silvestro in Capite i Roma. Samme år vendte han tilbake til Cambridge.

Kort etter konversjonen ble han kjent; at han var sønn av en anglikansk erkebiskop bidro til dette, likeså hans kobling til den likeså konverterte kjente kunstner Frederick Rolfe bidro også til oppstikten det vakte. De hadde en intens brevveksling seg imellom.

I 1907 flyttet Robert Benson til et hus i landsbyen Hare Street, som ble hans base for intensiv predikantvirke, folkemisjoner og åndelig veiledning. Mesteparten av hans omfattende forfatterskap stammer fra denne epoken av hans liv. Han skrev historiske romaner, samtidsromaner, skuespill og apologetiske verker.

Fremtidsromaner om 2007 og 1973

[rediger | rediger kilde]

I 1907 skrev han sitt mest kjente verk, endetidsromanen Lord of the World, som ble oversatt til mange språk og utgitt i mange opplag. Boken kan betraktes som en forløper til det 20. århundres store dystopiske diktning. I det spekulative år 2007 han spådde der, har den anglikanske kirke og andre protestantiske kirkesamfunn smuldret opp og forsvunnet under en økende bølge av sekularisme og ateisme, og etterlatt en bekjempet og kjempende katolsk kirke som den eneste forkjemper for kristen sannhet. Nasjoner er bevæpnet med våpen som kan ødelegge en hel by fra luften i løpet av minutter, og eutanasi er mye praktisert og betraktet som et moralsk fremskritt. Antikrist er avbildet som en karismatisk sekulær liberaler som organiserer et internasjonalt organ viet til verdensfred og kjærlighet under hans ledelse.

I sin neste roman, The Dawn of All (1911), så Benson for seg en motsatt fremtid. Da skildrer han et scenario for år 1973 der den katolske kirke er gått seirende ut i England og verden over etter at Tyskland og Østerrike vant «keiserkrigen» i 1914; denne boken er også bemerkelsesverdig i sin ganske nøyaktige prediksjon av et globalt nettverk av passasjerfly.[7][8]

Historiske romaner

[rediger | rediger kilde]

Come Rack! Come Rope! (1912) er en historisk roman som beskriver forfølgelsen av engelske katolikker under den elizabetanske æra.[9] Blant hans historiske romaner er også reformasjonstrilogien By What Authority (1905), The King’s Achievement (1905), og The Queen’s Tragedy (1907).[10]

Verker

[rediger | rediger kilde]

Science fiction

  • A Mirror of Shalott
  • Lord of the World
  • Dawn of All

Historisk fiksjon

  • By What Authority?
  • Come Rack! Come Rope!
  • Initiation.
  • Oddsfish!
  • The King's Achievement
  • The History of Richard Raynal, Solitary

Samtidsromaner

  • The Light Invisible
  • The Sentimentalists
  • The Conventionalists
  • The Necromancers
  • None Other Gods
  • The Winnowing
  • Loneliness

Barnebøker

  • Alphabet of Saints, med Reginald Balfour og Charles Ritchie (Burns, Oates & Washbourne, 1905)
  • A Child's Rule of Life, illustrert av Gabriel Pippet
  • Old Testament Rhymes, illustrert av Gabriel Pippet

Andaktsverker

  • Friendship of Christ
  • Life in the World unseen
  • More About Life in the World Unseen
  • More Light
  • Facts
  • Here and Hereafter

Apologetische Werke

  • Confessions of a Convert, 1914
  • Religion of the Plain Man
  • Paradoxes of Catholicism
  • Papers of a Pariah
  • Christ in the Church: A Volume of Religious Essays, 1913

Teaterstykker

  • Cost of a Crown, a Story of Douay & Durham; a Sacred Drama in Three Acts
  • A Mystery Play in Honour of the Nativity of Our Lord (Longmans, Green, and Co., 1908)
  • The Upper Room, a drama of Christ's passion
  • The Maid of Orleans, a drama of the life of Joan of Arc

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 112911, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3885, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kindred Britain, oppført som Monsignor [Robert] Hugh Benson, Kindred Britain ID I10770[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Robert H. Benson, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 10365[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Maxim Shadurski (juni 2013). «Religion and Science in Robert Hugh Benson's The Dawn of All - see online abstract». English Studies. 94 (4). 
  8. ^ Hans såkalte volor aircraft får sin oppdrift ved hjelp av aerolite, en ekstremt «volatil» gass.
  9. ^ Richard Griffiths (2010). Pen and the Cross: Catholicism and English Literature 1850 - 2000. London: A&C Black. s. 83–85. ISBN 9780826496973. 
  10. ^ Ann Applegarth. «The Fiction of Robert Hugh Benson». CatholicWorldReport.com. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Arthur Christopher Benson: Hugh: Memoirs of a Brother. (Once and Future Books), ISBN 978-1602100008
  • Heinrich Kautz: Das Ende der sozialen Frage in der Schau Franz Herwigs und Robert Hugh Bensons. Benziger, Einsiedeln 1932
  • C.C. Martindale: The life of Monsignor Robert Hugh Benson (Longmans, Green & Co., 1916)
  • Blanche Warre Cornish: Memorials of Robert Hugh Benson (Burns and Oates, 1915)
  • Sr. M.R. Monaghan: Monsignor Robert Hugh Benson (Boolarong Publications, 1985)
  • Janet Grayson: Robert Hugh Benson: Life and Works (University Press of America, 1998)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Hugh_Benson&oldid=25069733»