Kalundborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kalundborg
Kalundborg (Denmark).jpg
Kalundborg med Vor Frue kirke midt i bildet.

Våpen

LandDanmark Danmark
RegionRegion Sjælland
KommuneKalundborg kommune
Befolkning16 319 (2013)
Høyde o.h.3 meter
Nettsidewww.kalundborg.dk
Politikk
BorgermesterMartin Damm[1]
Posisjonskart
Kalundborg ligger i Danmark
Kalundborg
Kalundborg
Kalundborg (Danmark)

Kalundborg
55°40′53″N 11°05′06″Ø

Kalundborg er en gammel kjøpstadNordvestsjælland som ligger innerst i Kalundborgfjorden ved halvøya Røsnæs (tidligere Refsnæs).[2] Byen har 16 319 innbyggere (2013)[3] og ligger i Kalundborg kommune i Region Sjælland.

Byen var tidligere et trafikknutepunkt i Danmark med endestasjon for Nordvestbanen fra København og ferge videre til Århus. I 2011 ble Århus-ruten nedlagt,[4] men det går fremdeles daglig ferge til Samsø over Kattegat.

Kalundborg fungerer i dag som handels- og opplandssentrum for den vestligste del av Sjællands nordvestkystområde.

I den gamle bydelen, Højbyen, ligger byens landemerke, Vor Frue kirke, som er Danmarks eneste kirke med fem tårn, reist i byzantinsk stil. Alt på 1700-tallet ble kirken beskrevet som «orientalisk».[5] Rett ved kirken finner man bispegården. Frem til reformasjonen da den ble krongods, var dette Roskildebispens eiendom.[6]

Kommuneadministrasjonen holder blant annet til i den tidligere hovedbygningen til Kaalund kloster, grunnlagt rundt 1240 av gråbrødrene i overgangen mellom Højbyen og Nederbyen. Etter reformasjonen tjente klosteret som borgens ladegård (forsyningslager). Den nåværende bygningen er oppført 1751-52, muligens av Johan Christian Conradi, på vegne av grev Christian Lerche (1692-1757). Grev Lerches våpenskjold pryder fasaden over porthvelvingen. Selve avlsgården ble revet i 1949.[7] 1948-63 var det et skolehjem i bygningen som deretter ble overtatt av Kalundborg kommune.[8]

Kalundborg og Omegns Museum ligger i Lindegården der Tårngården tidligere lå, oppkalt etter et tårn i Valdemar Atterdags bymur. Restene av tårnet kan ses inne på museet. Lindegårdens eldste deler stammer fra 1600-tallet.[9] Her vises blant annet gamle møbler, samt klesdrakter fra 1700-tallet, og oldtidsfunn, blant annet en fiskeruse fra eldre steinalder.[10]

Sør for byen ligger Asnæs med Nordstranden snudd mot Kalundborgfjorden og Sønderstranden ut mot Storebælt.[11] På Asnæs ligger herregården Lerchenborg, reist i 1742.[12] H.C. Andersen var gjest der, og det etableres et senter for eventyrdikteren på slottet.[13]

Sigrid Undset ble født i Kalundborg i 1882 i sin morfars hus Gythgården, beliggende ut mot Torvet.[14]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Bispegården.
Kaalund kloster.
Kalundborgs segl fra 1648.

Navnet Kalundborg oppstod først ved Esbern Snares anleggelse av en borg og kirke rundt 1170, og omtales i Kong Valdemars jordebok fra 1231 som Kalundæburgh og Kalændæburgh, på 1500-tallet Kallingborg.[15] I 1800-tallet var stavemåten Callundborg.[16] Før 1170 lå det en landsby innerst i fjorden med navnet Rynkjøb, bevart i det nåtidige stedsnavnet Rynkevang.[17]

Bynavnet består av tre ledd: kalundborg; kaa er det gamle navnet for en kaie.[18] «Lund» viser til en liten skog på stedet, og «borg» viser til byens første befestning, Vestre forborg. Navnet betyr dermed «Borgen ved lunden der kaier holder til».

Historie[rediger | rediger kilde]

Som byens grunnlegger regnes Esbern Snare.[19] Omkring 1170 anla han en borg, (Vestre Forborg), ved fiskerlandsbyen Cordale som dagens hovedgate Kordilgade er oppkalt etter, og naturhavnen bak Gisseløre, kalt Hærvig, fordi en del av leidangen samlet seg her. Restene av borgen kan sees i ruinparken vest for Vor Frue kirke og Kalundborg og Omegns Museum. Esbern Snares datter, frøken Cæcilie, avsto borgen til kongehuset, som hadde borgen til 1664, da den blev solgt sammen med Lerchenborg til Gabriel Marselis.[7]

På slutten av 1200-tallet ble byen befestet mot øst, og under Valdemar Atterdag ble befestningen ytterligere forsterket, da Kalundborg slott ble bygget, og bymuren forsterket.

I perioden 1350-1560 holdt skiftende konger danehoff, stendermøter og riksråd i byen. Deler av statsadministrasjonen var samlet her, riksarkivet ble oppbevart i Folen (tårnet) på Kalundborg slott.

Kalundborg fikk kjøpstadsrettigheter før 1270, stadfestet av kong Hans i 1485.[19]

Dronning Dorothea av Brandenburg levde sine siste år i Kalundborg, hvor hun hadde enkesete, og hvor hun døde den 10. november 1495.

Christian 2. ble holdt som fange her i sine siste år, frem til sin død i 1559.[20]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Frem til midten av 1800-tallet hadde Kalundborg handel, håndverk, skipsfart og utskipning av korn til Norge, Holstein og Storbritannia som sine viktigste næringsveier.[21] Etter at jernbanen kom, medførte det en endring og et oppsving i næringslivet.

Det gikk egen jernbane, «roebane», fra Lerchenborg slott på Asnæs for transport av sukkerroer herfra til sukkerfabrikken i Gørlev. Roebanene ble nedlagt i starten av 1960-tallet til fordel for lastebiltransport.[22]

Det finnes flere store virksomheter i byen i dag, blant andre Asnæsverket som er en del av DONG Energy, gipsplatefabrikken Gyproc,[23] Kalundborg havn, Statoil Refining Denmark Raffinaderiet og Novo Nordisk.[24] De største virksomhetene i byen er med i et miljøsamarbeide – «industriell symbiose».[25]

Tidligere var også motorfabrikken Bukh, Carmen Curlers,[26] Superfos (opprinnelig Dansk Svovlsyre- og Superphosphatfabrik), på folkemunne «Svovlsyren»[27] og Kalundborg Skibsværft[28] betydelige virksomheter i Kalundborg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kommunalvalg i 2013 fra Berlingske (Besøkt 7. februar 2014)
  2. ^ Kuhlman, Hans; Serritslev, Lars: «Røsnæs» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 15. februar 2022 fra [1]
  3. ^ Danmarks Statistik: Tabel BEF44. (Besøkt 7. februar 2014)
  4. ^ Århus-Kalundborg-fergen nedlegges
  5. ^ Kalundborg kirke (s. 3047)
  6. ^ Kalundborgs bispegård
  7. ^ a b Bernhard Linder: Slotte, Herregårde og Palæer i Danmark, Thorsgaard 1980
  8. ^ Kaalund kloster
  9. ^ Lindegården med museet
  10. ^ Fiskeruse fra eldre steinalder (s. 29)
  11. ^ Palle Thorndal: Asnæs-sagaen: en egns historier
  12. ^ Lerchenborg slott
  13. ^ H.C. Andersen-senteret
  14. ^ Sigrid Undsets fødehjem
  15. ^ Byens eldre navn
  16. ^ Cover from København to Randers. Endorsed "VIA CALLUNDBORG" - Bruun Rasmussen Auctioneers of Fine Art
  17. ^ Rynkjøb - Rynkevang
  18. ^ ODS Oppslaget Kaa fra Ordnet.dk
  19. ^ a b Danmarks købstæder side 240
  20. ^ Weidling, Tor Ragnar: «Christian 2.» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. februar 2022 fra [2]
  21. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn DSD
  22. ^ [3] «Arkeologi for Sejerøbukten» (s. 37)
  23. ^ Gyproc
  24. ^ Danmarks købstæder side 244
  25. ^ Industriell symbiose
  26. ^ Elektriske papiljotter, Carmen curlers
  27. ^ Superfos, Svovlsyren
  28. ^ Skipsverftet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Søren Olsen: Danmarks købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer, Politikens Forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8