Nelly Sachs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nelly Sachs
Nelly Sachs 1910.jpg
Nelly Sachs i 1910
FødtLeonie Sachs
10. des. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schöneberg, Berlin[5]Rediger på Wikidata
Død12. mai 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Stockholm[6][5], Högalids församling[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[1][7], dramatiker, oversetter, skribentRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland (–1952), Sverige (1952–)Rediger på Wikidata
Gravlagt Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen[8][9]Rediger på Wikidata
Medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Bayerische Akademie der Schönen KünsteRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Signatur
Nelly Sachsʼ signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1966

Nelly Sachs (født 10. desember 1891 i Berlin, død 12. mai 1970 i Stockholm[14]) var en tyskfødt svensk lyriker og forfatter. Hun har både utgitt egne bøker og oversatt svensk lyrikk til tysk. I 1965 fikk hun Friedenspreis des Deutschen Buchhandels, året deretter Nobelprisen i litteratur. Hennes hymneartede poesi er en klagesang over det jødiske folks ulykker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Plakett på Nelly Sachs' fødested i Maaßenstraße 12 i Berlins bydel Schöneberg.

Sachs vokste opp i Maaßenstraße 12 i bydelen Schöneberg som enebarn i en privilegert jødisk familie. Hun hadde dårlig helse, men faren var fabrikkeier og hadde råd til å betale for hjemmeundervisning.[15] Frem til Hitlers maktovertakelse i 1933 førte Nelly Sachs et beskyttet liv som andre i tysk overklasse. Hun studerte dans og litteratur, og hennes høyeste ønske var å bli danserinne, men da hun som 15-åring fikk Gösta Berlings saga i gave, skrev hun henrykt til Selma Lagerlöf, som også svarte henne og ble et forbilde for Sachs.[16]

Forfulgt forfatter[rediger | rediger kilde]

Sachs begynte selv tidlig å skrive, både noveller, eventyr og etterromantisk poesi. Tidlige verk av Nelly Sachs ble brent på bokbålene i Nazityskland i mai 1933. Imidlertid ønsket hun ikke å gjenutgi disse arbeidene, der det første, Legenden und Erzählungen fra 1921, gjenspeiler en kristen-intellektuell verden påvirket av Jakob Böhmes mystisisme, den tyske romantikken og katolsk middelalder. Etter 1933 oppdaget Sachs, i likhet med mange andre assimilerte jøder, sin jødiske arv og et slektskap med Jakob Böhme i den jødiske Sohar.[17]

Nelly Sachs park, Kungsholmen i Stockholm.

Faren hennes døde i 1930, men hun blev boende i Berlin sammen med sin mor Margarete. I 1940 ble mor og datter forhørt av Gestapo som raserte hjemmet deres. De fikk en uke på seg, før de ville bli deportert til en konsentrasjonsleir.[18]

«Å leve under trussel innebærer å befinne seg i en åpen grav uten død,» skrev Nelly Sachs.[19] Hennes flukt fra Nazi-Tyskland handler om de rareste tilfeldigheter: Sachs kontaktet alt i 1938 Selma Lagerlöf om hjelp til et visum til Sverige, men fikk ikke svar. En veninne av familien dro til Värmland for personlig å forklare Lagerlöf hva som foregikk i Tyskland. Utrolig nok ble hun underveis påkjørt av en buss. I januar 1939 skrev Nelly Sachs et nytt brev til Lagerlöf der hun tryglet om hjelp, men fikk heller ikke denne gang noe svar. Den skadete venninnen ble omsider utskrevet fra sykehuset, og rakk også frem til Mårbacka; men denne gang ble Lagerlöf så forstyrret av håndverkere på taket at hun ikke oppfattet et eneste ord. Dagen etter gjorde venninnen et siste forsøk; i ren desperasjon skrev hun med store bokstaver en bønn om hjelp til Nelly Sachs. Selma Lagerlöf husket ingenting av sin brevkontakt med Sachs i 1906; men nå kviknet hun til, og gikk med til å skrive en anbefaling svenske myndigheter: «Det er av betydning for meg at frk Sachs mottas i Sverige.» Visum til Sverige - men bare som transitland - ble udstedt, og prins Eugen av Sverige bidro med å finne kausjonister som garanti for at Nelly Sachs ikke kom til å belaste den svenske staten.[20] 16. mars 1940 døde Lagerlöf og kunne ikke lenger vært til hjelp.

Skulpturen «Det forlatte rommet» til minne om Nelly Sachs på Koppenplatz i Berlin. Det overdimensjonerte kjøkkenbordet viser til at hun bare var 1,54 m høy.

En tilsvarende nervepåkjenning var den måneden Sachs gikk og ventet på de 175 kronene som et visum ville koste.[21] Hun mottok deportasjonsordren og visum til Sverige på samme dagen, og hun og moren klarte å få plass på det siste flyet fra Berlin til Stockholm.[22] 12. mai 1940 fløy de fra Tempelhof lufthavn.[23]

Livet i Sverige[rediger | rediger kilde]

Hun ble boende i Sverige resten av livet. Resten av familien forsvant i konsentrasjonsleir.[24][25] Sachs og hennes mor delte en ettroms med pipende vannrør og -kraner nederst i Bergsunds strand 23[26] med utsikt til bakgården i Drakenbergsområdet i Stockholm. Nelly Sachs ble svensk statsborger i 1952,[27] lærte seg svensk og brukte mye tid på å oversette Gunnar Ekelöf og andre svenske lyrikere.

Etter noen år i taushet etter flyttingen til Sverige kom hun tilbake med dikt av en helt ny dimensjon. Hennes stadige tema i samlinger som In den Wohnungen des Todes (1947), Sternverdunklung (1949) og Flucht und Verwandlung (1959) var hennes og jødenes opplevelser under forfølgelse, skrekk og død. Hennes mest kjente skuespill er Eli: Ein Mysterienspiel vom Leiden Israels (= Eli: et mysteriespill om Israels lidelse) fra 1951. Eli ble senere oppført både som hørespill og opera.

Minnestein i Nelly Sachs-parken i bydelen Schöneberg i Berlin.

Nelly Sachs fikk nobelprisen i litteratur i 1966 sammen med den israelske forfatteren Samuel Agnon, og begrunnelsen for tildelingen var «för hennes framstående lyriska och dramatiska diktning, som med gripande styrka tolkar Israels öde».[28][29]

I 1960 ble Sachs innhentet av fortiden, og var lenge på sykehus etter et sammenbrudd. I 1965 fikk hun Friedenspreis des Deutschen Buchhandels og året efter på sin fødselsdag Nobelprisen i litteratur. Hun ble utnevnt til æresborger av Berlin i 1967. Samme år ble diktet O, die Schornsteine[30] (= Å, skorsteinene) trykt. Hun er gravlagt på den jødiske kirkegården i Stockholm.[31]

En kopi av hennes leilighet i boligblokken Bergsunds strand 32 er gjenskapt i et magasin under Kungl. biblioteket i Stockholm, med en stor del av hennes eiendeler.[32] Ved Hornsbergs strand på Kungsholmen er Nelly Sachs-parken oppkalt etter henne.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • In den Wohnungen des Todes, 1947
  • Die Leiden Israels, 1951
  • Fahrt ins Staublose. Die Gedichte, Band 1, 1961
  • Zeichen im Sand. Die szenischen Dichtungen, 1962
  • Ausgewählte Gedichte, 1963
  • Landschaft aus Schreien, 1966
  • Gedichte, 1977
  • Suche nach Lebenden. Die Gedichte, Band 2, 1979
  • Frühe Gedichte und Prosa, 1983

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Priser
1966 Nobelprisen i litteratur
1965 Friedenspreis des Deutschen Buchhandels
1961 Nelly Sachs Pris
1958 Sveriges Radios lyrikkpris

Utsnitt av dikt[rediger | rediger kilde]

Fra Å, de gråtende barns natt[rediger | rediger kilde]

Trakk moren ennå i går
søvnen hit som en hvit måne,
la dukken med bortkysset kinnrødt
i den ene armen,
la det utstoppede dyret, levendegjort
av kjærlighet,
i den andre armen -
nå blåser dødens vind,
blåser skjortene over håret
som ingen kommer til å kjemme mer.[33]

Fra Kommer noen[rediger | rediger kilde]

En fremmed har alltid
sitt hjemsted på armen som en foreldreløs
han kanskje ikke søker annet til
enn en grav

Fra Å, skorsteinene[rediger | rediger kilde]

På de sinnrikt uttenkte dødens boliger
da Israels kropp, oppløst i røyk,
dro gjennom luften -
da feieren mottok en stjerne som svartnet
eller var det en solstråle?[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Leonie (Nelly) Sachs», Svenskt biografiskt lexikon 6307[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 162-163[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 99563, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Norra begravningsplatsen: Berömdapersoner på s», besøkt 18. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ books.google.ca[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Nelly Sachs», Nobel Laureate API ID 640, besøkt 11. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Vold, Jan Erik (6. februar 2004). «I dødens boliger». Morgenbladet. s. 25. 
  15. ^ Nelly Sachs, Nobelprize.org
  16. ^ Elisabeth Åsbrink: 1947 da vår verden ble til (s. 189), forlaget Spartacus, Oslo 2016, ISBN 978-82-430-1003-1
  17. ^ Nelly Sachs i Jewish virtual library
  18. ^ Nelly Sachs, Mental floss
  19. ^ Elisabeth Åsbrink: 1947 da vår verden ble til (s. 201)
  20. ^ Elisabeth Åsbrink: 1947 da vår verden ble til (s. 189-90)
  21. ^ [1] Olof Lagercrantz: Versuch über die Lyrik der Nelly Sachs (s. 339)
  22. ^ Nelly Sachs, Deutsche Lyrik
  23. ^ Erik Pedersen: Nelly Sachs' Swedish exile
  24. ^ Samtiden, nr 2, årgang 73 (1964).
  25. ^ Lång, Helmer (1986). Nobelprisen i litteratur 1901-1985. Stabekk: Den norske bokklubben. 
  26. ^ Elisabeth Åsbrink: 1947 da vår verden ble til (s. 202)
  27. ^ Nelly Sachs-samlingen
  28. ^ De litterära Nobelprisen 1901-1983. Bra Böcker. 1984. s. 252. 
  29. ^ «The Nobel Prize in Literature 1966» (Engelska). Nobelprize.org. Besøkt 8. mars 2014. 
  30. ^ O, die Schornsteine
  31. ^ Nelly Sachs-samlingen
  32. ^ Nelly Sachs Arkivert 27. desember 2010 hos Wayback Machine. KB.se, 23. mars 2010
  33. ^ Diktet O, die weinenden Kinder Nacht
  34. ^ Diktet O, die Schornsteine

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]