Giorgos Seferis
| Giorgos Seferis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mars 1900 Izmir | ||
| Død | 20. september 1971 (71 år) Athen | ||
| Gravlagt | Próto Nekrotafío Athinón | ||
| Ektefelle | Maro Seferi (1941–1971) | ||
| Far | Stylianos Seferiadis | ||
| Søsken | Ioanna Tsatsos | ||
| Utdannet ved | Université Panthéon-Sorbonne | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, diplomat, oversetter, skribent | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Utmerkelse | Nobelprisen i litteratur (1963) | ||
| Periode | Generation of the 30s | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1963 |
Giorgos Seferis (Γιώργος Σεφέρης, nyere norsk transkripsjon Jórgos Seféris) (født 29. februarjul./ 13. mars 1900greg., død 20. september 1971) var en gresk forfatter og diplomat. Seferis var et pseudonym, en variasjon av hans egentlige etternavn, Seferiadis.
Familien flyttet i 1918 til Paris, der Seferis studerte juss.[1] Etter at han i 1925 vendte tilbake til Hellas, ble han å arbeide i det greske utenriksdepartementet. Han var stasjoner i Storbritannia og Albania og under andre verdenskrig fulgte han den greske regjeringen i eksil. Etter verdenskrigen ble han stasjonert i Ankara og London, før han fra 1953 til 1956 var minister i Libanon, Syria, Jordan og Irak. Fra 1957 til 1961 var han ambassadør i Storbritannia.[1]
Seferis debuterte som forfatter i 1931 med diktsamlingen Vendepunkt.[2] Han skrev også litterære essay og oversatte utenlandsk litteratur til gresk. Seferis ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1963. Svenska Akademien tildelte ham prisen for «framstående lyriske diktning, inspirert av dyp følelse for den hellenske kulturverdenen».[3]
Seferis var æresdoktor ved Universitetet i Cambridge (1960), Universitetet i Oxford, Universitetet i Thessaloníki og ved Princeton University.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Giorgos Seferis - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Giorgos Seferis». Store norske leksikon. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Nobelpriset i litteratur - Pristagarna». Svenska Akademien. Besøkt 17. desember 2016. «för hans framstående lyriska diktning, inspirerad av djup känsla för den hellenska kulturvärlden».
|
