Eyvind Johnson
| Eyvind Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1900[1][2][3][4] Boden | ||
| Død | 25. august 1976[1][2][3][4] (76 år) Stockholm | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården[5] |
||
| Ektefelle | Cilla Johnson, Aase Christoffersen |
||
| Barn | Maria Ekman, Tore Johnson |
||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
Oversetter, arkitekt, romanforfatter, journalist, skribent, lyriker
|
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Språk | Svensk[6] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1974)[7][8], Nordisk råds litteraturpris (1962), Doblougprisen (1951), Doblougprisen (1960), De Nios Stora Pris (1936), Östersunds-Postens litteraturpris (1960)
|
||
| Debuterte | 1924 | ||
| Aktive år | 1924– | ||
|
| Nobelprisen i litteratur 1974 |
Eyvind Johnson (født 29. juli 1900, død 25. august 1976[9] ) var en svensk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1974 sammen med Harry Martinson.[10] Han fikk prisen «for a narrative art, far-seeing in lands and ages, in the service of freedom».
Under andre verdenskrig arbeidet han i redaksjonen til publikasjonen Håndslag, som ble smuglet over grensen og spredt som illegal avis i Norge.
Både Johnson og Martinson tilhørte de svenske proletardikterne. I firebindsverket Romanen om Olof (1934–1937) skildrer Johnson hvordan det var å vokse opp som ung mann i Norrland på 1900-tallet. Eyvind Johnson vokste selv opp i Björkelund utenfor Boden i Norrbotten, der barndomshjemmet hans er blitt bevart.
I 1962 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Hans nådes tid.[11]
Nobelprisen[rediger | rediger kilde]
Tildelingen av Nobelprisen vakte debatt ettersom både Johnson og Martinson selv var medlemmer av Svenska Akademien på tidspunktet for tildelingen. Ifølge akademimedlemmet Lars Gyllenstens memoarer klarte Johnson å takle det, men Martinson begikk selvmord i 1978.[12]
Medlemskap, priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1951 – Doblougprisen
- 1957 – innvalgt i Svenska Akademien 11. april 1957 på stol nummer 11 etter Nils Ahnlund og inntrådte 20. desember samme år[9]
- 1960 – Doblougprisen
- 1962 – Nordisk råds litteraturpris
- 1967 – Övralidspriset
- 1974 – Litteraturfrämjandets stora romanpris
- 1974 – Nobelprisen i litteratur
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Eyvind Johnson, biography/Eyvind-Johnson
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119088976
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Eyvind Johnson, 0034727
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Eyvind Olof Verner Johnson, johnson-eyvind-olof-verner
- ^ https://www.svenskagravar.se/search?ShowFilters=False&Query=Eyvind+Johnson&ParishId=&GraveNumber=&BirthDate=&DeathDate=&BurialDate=&OrderByDesc=False&OrderBy=, 13. feb. 2019, SvenskaGravar, Johnson, Olof Edvin Verner "Eyvind"
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119088976; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119088976.
- ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
- ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1974/
- ^ a b «Johnson, Eyvind» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 9. oktober 2016.
- ^ «Eyvind Johnson - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 9. oktober 2016.
- ^ «1962 Eyvind Johnson, Sverige: Hans nådes tid» (svensk). Norden.org / Nordisk råd. Besøkt 9. oktober 2016.
- ^ Anita Hansson (31. august 2000). «Martinson begick harakiri» (svensk). Aftonbladet. Besøkt 8. oktober 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Eyvind Johnson - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 9. oktober 2016.
| Forrige mottaker: Ingen – Johnson var først |
Vinner av Nordisk råds litteraturpris (1962)
|
Neste mottaker: Väinö Linna |
| Forrige mottaker: Erik Hjalmar Linder |
Övralidsprisen (1967)
|
Neste mottaker: Andreas Lindblom |
| Forrige mottaker: Lars Ardelius |
Litteraturfrämjandets stora romanpris (1974)
|
Neste mottaker: Per Gunnar Evander |
| Forgjenger: Nils Ahnlund |
Svenska Akademien, Stol nr 11 (1957–1976)
|
Etterfølger: Ulf Linde |
|