Henryk Sienkiewicz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henryk Sienkiewicz
Henryk Sienkiewicz.PNG
Født 5. mai 1846
Wola Okrzejska
Død 15. november 1916
Vevey
Begravet St. Johannes døperens katedral i Warszawa
Ektefelle Q22248397, Q22248506, Q22248539
Nasjonalitet Polen
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur, ridder av Æreslegionen
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1905

Henryk Sienkiewicz (født 5. mai 1846 i Wola Okrzejska i (kongress)-Polen, død 15. november 1916 i Vevey i Sveits) var en polsk forfatter. Han ble regnet som en av sin tids store forfattere, og fikk i 1905 Nobelprisen i litteratur.

I Polen er han best kjent for sine historiske romaner, som forteller om polske helters bragder. I andre land er det særlig Quo vadis (1895), en historisk roman fra keiser Neros tid, som er kjent. Han ble først kjent for publikum gjennom romaner som ble publisert som serier i aviser. De ble svært populære og førte til at han fikk utgitt sine første bøker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henryk Sienkiewicz var eldstemann av de fem barna til den lavadelige Józef Sienkiewicz (1813–1896) og likeså adelige Stefania Cieciszowska (død 1873). Via sin tippoldemor på morssiden, Constance Jauch (1722–1802), er Sienkiewicz knyttet til andre betydelige forfattere: Ut i slekten på denne siden er den polske romanske dikterinne Jadwiga Łuszczewska (1834–1908), og litteraturhistorikeren og frihetskjemperen Joachim Lelewel (1786–1861). Hans nevø ble drept i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen - professor for litteraturhistorie Ignacy Chrzanowski (1866–1940).

Henryk Sienkewicz innledet erter avsluttet gymnasium på foreldrenes ønske medisinstudier i Warszawa, men gikk snart over til jus, og deretter til studier av gammelpolsk språk.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Fra 1869 til 1876 arbeidet han som journalist og publiderte sine første litterære verker. I 1876 reiste han sammen med den polske skuespillerinne Helena Modrzejewska og noen andre bekjentskaper til USA, hvorfra han sendte sine reiseskildringer til aviser i hjemlandet.

I 1878 vendte han tilbake til Europa, til London og Paris, der han kom i kontakt med den nye litterære strømning naturalismen. I 1881 inngikk han ekteskap med Maria Szetkiewicz(ówna). Paret fikk to barn, men Maria døde allerede i 1885.

Fra 1880 begynte Sienkiewicz å arbeide med sin trilogi som ble publisert som en føljetong i Warszawaavisen «Słowo» (Ordet), fortløpende som arbeidet skred frem. Fortellingene engasjerte almenheten og Sienkiewicz mottok en mengde brev der folk forsøkte aktivt å påvirka handlingen. En beundrer skjenket 15 000 rubel til forfatteren, som i sin tur opprettet et fond til sin hustrus minne for kunstnere rammet av TBC.

I 1888 besøkte Sienkewicz Spania og reiste i 1890 til Afrika. I 1891 giftet han seg med Maria Romanowska, som var adoptert datter til en rik industrimann i Odessa. Romanowska forlot imidlerttid Sienkewicz etter kort tid, og ekteskapet ble funnet å ha vært ufullbyrdet og ble oppløst av paven.

Romanen Quo vadis ble publisert 1895-1896 i avsnitt i avisene «Gazeta Polska» (i Warszawa), «Czas» (i Kraków) og «Dziennik Poznański» (i Poznań, det vil si i alle de tre deler (en russisk, en østerriksk og en tysk) av det delte Polen. Den kom deretter ut i bokform og ble innen kort til oversatt til flere andre språk og fikk stor popularitet. Romanen ble adaptert til forskjellige teaterversjoner, og den første filmversjonen ble innspilt allerede i 1912.

Sienkiewicz fikk i 1900 i gave fra den polske allmenhet et gods i Oblęgorek nær Kielce, der han startet en skole. Samme år fikk han et hedersdoktorat ved det jagellonske universitet i Kraków, og i 1905 ble han tildeltes han Nobelprisen] i litteratur.

I 1904 giftet han seg med sin niese, Maria Babska. Da første verdenskrig brøt ut flyttet han til Sveits der han sammen med Ignacy Jan Paderewski opprettet en hjelpeorganisasjon for polske krigsoffer.

Sienkiewicz døde i Vevey 15. november 1916 og ble begravet der. I 1924 ble hans levninger overført til St. Johannes erkekatedral i Warszawa.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Kortromaner[rediger | rediger kilde]

  • 1873 Humoreski z teki Worszyłły
  • 1880 Hania
  • 1877 Szkice węglem
  • 1880 Janko Muzykant
  • 1880 Z pamiętnika poznańskiego nauczyciela
  • 1880 Niewola tatarska
  • 1882 Bartek Zwycięzca
  • 1882 Jamioł
  • 1880 Za chlebem
  • 1880 Orso
  • 1882 Latarnik
  • 1889 Sachem
  • 1889 Wspomnienie z Maripozy

Romaner[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]