Dagmar Loe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dagmar Loe (født 1923) er en norsk journalist, mest kjent fra sine år som NRK-journalist.

Loe fikk i 1988 Narvesenprisen på 20 000 kroner for arbeidet med de underprivilegerte i samfunnet.[1] I 1993 fikk hun Fritt Ords honnør for dristig, undersøkende journalistikk og uselviske arbeidsmetoder.[2]

Hun er datter av journalist og politiker Olav Scheflo (1883–1943) og Dagmar Kjølsrud (1886–1968). Faren var redaktør for blant andre Sørlandet (avis). Hun var søster til redaktør Inge Scheflo (1915–78).[3] Dagmar var gift med bladmannen Erik Loe (1920–2013).

I 1936 pratet hun i Randesund med den verdenskjente kommunist Leo Trotsky.[4] Hennes første jobb var for Arbeidernes Pressekontor under Olaf Solumsmoen fra 1945. Senere gikk hun til ukebladet Aktuell under Per Bratland og til Forbrukerrapporten under Eivind Otto Hjelle. I 1963 hadde hun flere kåseri i NRK radio. Fra 1968 jobbet hun i NRK Dagsrevyen og var mye å se på fjernsyn. Senere gikk hun til sosialavdelingen og i 1990 ledet hun Sosialkanalen.

I 2011 utkom en biografi.[5]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sidsel Meyer, Dagmar Loe. Reporter, Happy Jam Factory, 2011.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørn Brøymer, Alltid prestasjonsangst! i Aftenpostens morgenutgave den 20. mars 1989.
  2. ^ Honnør til Loe i Aftenposten den 7. desember 1993.
  3. ^ Disse dødsårene er hentet fra gravferdsetaten i Oslo sine nedtegnelser.
  4. ^ Da Trotskij ferierte på Sørlandet i Fædrelandsvennen den 17. september 2011.
  5. ^ Dagmar Loe. Reporter[død lenke], invitasjon til boklansering med stort bilde av Dagmar Loe.