Abdulrazak Gurnah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Abdulrazak Gurnah
AbulrazakGurnahHebronPanel (cropped).jpg
FødtAbdulrazak Gurnah
20. des. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Zanzibar[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter, universitetslærer, prosaforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitet i KentRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, TanzaniaRediger på Wikidata
SpråkEngelsk,[6] swahili
Medlem av Royal Society of Literature (2006–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society of Literature (2006–)[7], Nobelprisen i litteratur (2021)[8]Rediger på Wikidata
SjangerProsa
Debuterte1987
Aktive år1987ingen verdi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
2021

Abdulrazak Gurnah (født 1948 i Sultanatet Zanzibar) er en tanzaniansk forfatter og litteraturkritiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021[9] for «kompromissløst og med stor medfølelse å ha gjennomlyst kolonialismens virkninger og flyktningens skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter[10]

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Gurnah var 20 år gammel da han emigrerte til Storbritannia i 1968. I 1982 tok han doktorgraden i litteratur ved Universitetet i Kent, der han har arbeidet som professor i den største delen av sin akademiske karriere. Fra 1980 til 1982 var han foreleser ved Bayero University Kano i Nigeria.[11]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Gurnahs skjønnlitteratur behandler ofte spørsmål om utenforskap, kulturmøter og kulturkollisjoner, kolonialisme og landflyktighet.

I 2019 bidro han til antologien Refugee Tales III, som inngår i et prosjekt drevet av Gatwick Detainees Welfare Group. Denne organisasjonen, som ble etablert i 1995, arbeider for å synliggjøre skjebnene til og gi støtte til personene som tas i forvaring med hjemmel i den britiske Immigration Act..[12] Den har utgitt flere antologier med fortellinger som har blitt nedskrevet ved at organisasjonen arrangerer møter mellom en etablert forfatter og en av de innsatte ved et av forvaringsanstaltene ved flyplassen Gatwick utenfor London. Personen som sitter i forvaring forteller sin historie til forfatteren, som nedtegner den og gir den en litterær form.[13][14]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1987: Memory of Departure (roman)
  • 1988: Pilgrims Way (roman)
  • 1990: Dottie (roman)
  • 1992: Cages (novelle) – i antologien An African Quilt: 24 Modern African Stories[11]
  • 1994: Paradise (roman)
  • 1996: Admiring Silence (roman)
  • 2001: By the Sea (roman)
  • 2005: Desertion (roman)
  • 2006: My Mother Lived on a Farm in Africa (novelle)[15]
  • 2011: The Last Gift (roman)
  • 2011: The Urge to Nowhere , essay
  • 2016: The Arriver's Tale
  • 2017: Gravel Heart
  • 2019: The Stateless Person’s Tale, i antologien The Refugee Tales, utgitt av forlaget Comma Press[14]
  • 2020: Afterlives

Norske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Kari og Kjell Risvik har oversatt til norsk romanene Paradis, Taushetens øy og Ved sjøen, som per 2021 er de eneste som finnes i norsk oversettelse.

  • Paradis, Aschehoug 1996 – originaltittel Paradise[16]
  • Taushetens øy, Aschehoug 1999 – originaltittel: Admiring Silence[17]
  • Ved sjøen, Aschehoug 2002 – originaltittel: By the Sea

Om bøkene[rediger | rediger kilde]

Paradis (1994)[rediger | rediger kilde]

Romanen Paradise kom ut på engelsk i 1994, og ble utgitt i norsk oversettelse i 1996, under tittelen Paradis. Boken fortelles fra perspektivet til tolv år gamle Yusuf, som sendes til onkelen i byen. Onkelen er kjøpmann, og hos ham skal Yusuf tjene penger for å nedbetale farens gjeld. I onkelens butikk observerer Yusuf en svært mangslungen strøm av kunder.[18]

Ved sjøen (2001)[rediger | rediger kilde]

I 2001 ga Gurnah ut romanen By the Sea, som i norsk oversettelse fikk tittelen Ved sjøen. Hovedpersonen er den 65 år gamle møbelhandleren Rajab Shaaban. Han er opprinnelig fra Zanzibar, og har nylig sluppet ut fra et elleve år langt fengselsopphold der. Nå har han søkt politisk asyl i England. Via en saksbehandler i immigrasjonsverket får han kontakt med den yngre akademikeren og forfatteren Latif Muhammad, som også er fra Zanzibar. I motsetning til Rajab har Latif stått på god fot med regimet i Zanzibar; han har fått flere stipender for å ta utdannelse i Europa. Det viser seg likevel at de to mennene har mer til felles enn samme fødeland. Gradvis avdekker de sin bakgrunn og sine tidligere livsvalg[19][20]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120520435, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, NLA Trove ID 828619, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810534189005606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 23222883, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.youm7.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125162711; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 125162711.
  7. ^ rsliterature.org, besøkt 7. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ nobelprize.org, www.nobelprize.org, Nobel Laureate API ID 1004, besøkt 7. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b «The Nobel Prize in Litterature 2021» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2021. 
  10. ^ «Nobelpriset i litteratur år 2021 | Svenska Akademien». svenskaakademien.se. 8. oktober 2021. Besøkt 8. oktober 2021. «för att kompromisslöst och med stor medkänsla ha genomlyst kolonialismens verkningar och flyktingens öde i klyftan mellan kulturer och kontinenter» 
  11. ^ a b Solomon, Barbara H.; Jr, W. Reginald Rampone (31. desember 2012). «Abdulrazak Gurnah: CAGES». An African Quilt: 24 Modern African Stories (engelsk). Penguin. ISBN 978-1-101-61744-1. 
  12. ^ «Who We Are | Gatwick Detainees Welfare Group». www.gdwg.org.uk (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  13. ^ «Review: Refugee Tales Volume III». www.thejc.com. The Jewish Cronicle. 20. august 2019. Besøkt 7. oktober 2021. «The process by which the stories are written is simple and moving: a refugee and an established author are introduced to each other. The latter listens, then writes down the story as he or she has heard it. | The current book contains 19 tales, including The Stateless Person’s Tale, as told to Abdulrazak Gurnah, The Dancer’s Tale as related to Lisa Appignanesi and The Listener’s Tale as recounted to Gillian Slovo.» 
  14. ^ a b grbed (9. juli 2019). «REFUGEE TALES III: The Stateless Person’s Tale as told to Abdulrazak Gurnah». Glasgow Review of Books (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. «Refugee Tales III (ed. David Herd and Anna Pincus) is published 11th July 2019 by Comma Press. Refugee Tales is an outreach project of Gatwick Detainees Welfare Group, and all proceeds from the books go to GDWG and Kent Refugee Help. You can preorder(/order) the book here. In the run-up to its publication, the Glasgow Review of Books will be publishing extracts from the book. This is the first extract.» 
  15. ^ «Abdulrazak Gurnah». Zoe Wicomb and the Translocal: Scotland and South Africa (engelsk). 10. juli 2012. Besøkt 7. oktober 2021. 
  16. ^ Gurnah, Abdulrazak (1996). Paradis. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-20089-3. OCLC 1028284456. 
  17. ^ Gurnah, Abdulrazak (1999). Taushetens øy. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-20280-2. OCLC 1028284986. 
  18. ^ Bye, Anders (26. september 1996). «Afrikansk hverdag». Drammens Tidende og Buskeruds blad. 
  19. ^ Myrbakk, Stein-Arve (14. september 2002). «Roman fra Zanzibar». Rana Blad. 
  20. ^ Brøndmo, Erling (28. mai 2002). «Innfrir ikke forventningene». Sarpsborg Arbeiderblad.