André Gide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
André Gide
Gide 1920 cropped.jpg
André Gide, 1920
Født André Paul Guillaume Gide
22. november 1869
Paris
Død 19. februar 1951 (81 år)
Paris
Barn Catherine Gide
Alma mater Lycée Henri IV, École alsacienne
Yrke Novellist, essayist
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur, Goetheplaketten fra Frankfurt am Main
Signatur
André Gides signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1947

André Gide (født 22. november 1869 i Paris, død 19. februar 1951 samme sted) var en fransk forfatter og mottok Nobelprisen i litteratur i 1947. Hans karriere strekker seg fra begynnelsen av symbolistbevegelsen og begynnelsen av antikolonialismen mellom de to verdenskrigene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

André Gide vokste opp i Paris som eneste barn av en velstående kalvinistisk protestantisk familie. Faren var professor i rettsvitenskap og kom fra borgerskapet i den sørfranske småbyen Uzès, moren kom fra storborgerskapet i Rouen. Da André var elleve år, mistet han sin far. Rett nok utløste ikke dette noen nød, men det forsterket det sterke puritanske drag i oppdragelsen som moren stod for.

Han ble ansett som et vanskelig barn, med hyppige skifter mellom skoler og privatlærere. Han led ogsi i førpuberteten av nervekriser.

Han kunne imidlertid avslutte sin skolegang på godt vis i 1890 fra tradiajonsgymnasiet Henri IV, der han var blitt venner med blant andre den senere forfatter Pierre Louÿs og den senere sosialistiske politiker Léon Blum.

Under et lenge besøk i Rouen i 1882 hadde han et inderlig forhold med sin nesten tre år eldre kusine Madeleine Rondeaux, som han i 1890 mente seg stilltiende forlovet med. Men hun unndro seg så hans ekteskapsønsker, vel under trykk fra deres begge mødre.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

At Gide hadde vokst opp i sterkt religiøst preget omgivelser, er med på å forklare den spenning mellom asketisme og livsbeaelse som ble et grunntrekk for hans litterære produksjon. Han debuterte anonymt i 1891 med Les cahiers d'André Walter, der han likesom i et par noveller, La tentative amoreuse ou le traité du vain désir og Le voyage d'Urien viste starke influenser fra Stéphane Mallarmé og symbolismen.

Erter en vintersejour i Tunis for helsens skuls tok Gide med Paludes (1895) farvel av sitt symbolistiske forfatterskap, og hevdet her formens betydning. I Les nourritures terrestres (1897) fremhever han, etter å ha tatt inntrykk fra Friedrich Nietzsche, de underbevisste drifter som kunstens fremste kilde, noe som kom til å vekke stor oppstandelse blant de symbolistiske forfattere.

Gide er like kjent for sine romaner som sine selvbiografiske verker. Han viste fram konfliktene og til sist forsoningen mellom to side av sin personlighet, adskilt av en sneversynt utdannelse og en snever sosial moralisme. Hans verker kan bli sett på som en undersøkelse av frihet og myndighet i møte med moralistiske og puritanske restriksjoner, og fløt rundt sine jevnlige anstrengelser i å oppnå intellektuell ærlighet. Hans selvutleverende tekster reflekterer hans søken etter hvordan å finne helheten i seg selv, selv til det punkt til ens egen seksuelle natur, uten å miste sine verdier. Hans politiske aktivitet er orientert av det samme etos, som antydet av hans tilbakevisning av kommunismen etter et besøk i Sovjetunionen i 1936.

Hans selvbiografi fra 1946 og dagbøkene (utgitt 1939, 1942 og 1950) gir innblikk i Andrés kompliserte personlighet. I 1895 inngikk han et konvensjonelt ekteskap med sin kusine Madeleine Rondeaux. André Gide var homofil av legning, og ekteskapet ble aldri fullbyrdet.[1]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Romaner (norske titler)[rediger | rediger kilde]

  • (1902) – L'immoralist (Den umoralske)
  • (1909) – La porte étroite (Den trange port)
  • (1919) – La symphonie pastorale (Hyrden)
  • (1925) – Les faux-monnayeurs (Falskmyntnerne)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «André Gide - Biography», European Graduate School EGS

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]