Asteroide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En asteroide er et himmellegeme som er for lite til å regnes som en planet, men allikevel har sin egen bane rundt en sol eller stjerne.

Det er registrert titusenvis av asteroider i vårt solsystem, med størrelser som varierer fra noen titalls meter og opp til om lag 530 km (4 Vesta). De fleste asteroider kretser i baner mellom Mars og Jupiter, også kjent som asteroidebeltet. De fleste asteroider består av stein, noen av jern og til dels nikkel. Asteroider som kretser langt fra solen kan inneholde vann-is. Dersom innholdet domineres av vann-is, blir legemene gjerne klassifisert som kometkjerner.

Objekter som kretser utenfor banen til Pluto er kjent som Kuiper-legemer, mens objekter som befinner seg i bane mellom Jupiter og Neptun går under betegnelsen Kentaurer.

Asteroider i solsystemet[rediger | rediger kilde]

Fra venstre mot høyre: 4 Vesta, Ceres, jordens måne.

Hundretusenvis av asteroider har blitt oppdaget i solsystemet, og det oppdages ca. 5 000 nye hver måned. Per 2. juli 2012 var totalt 585 452 småplaneter registrert, hvorav 331 210 har omløpsbaner som er tilstrekkelig kjente til at de kan gis permanente offisielle nummer. Av disse har 17 224[1] fått offisielle navn. Den navnsløse småplaneten med det lengste nummeret er (3708) 1974 FV1; den navngitte småplaneten med det høyeste nummeret er 204873 FAIR.[2]

Astronomer anslår det totale antall asteroider som er over 1 km i diameter til å være mellom 1,1 og 1,9 millioner.[3] Den største asteroiden i det indre solsystemet er Ceres, som har en diameter på 900–1 000 km. To andre asteroider i det indre solsystemet er 2 Pallas og 4 Vesta som begge har diametre på ca. 500 km. Vesta er den eneste asteroiden i hovedbeltet som kan skimtes med det blott øyet. I svært spesielle tilfeller kan jordnære asteroider også være synlige uten hjelpemidler (se 99942 Apophis).

Den totale massen av alle asteroidenen i hovedbeltet anslås å være 3,0–3,6×1021 kg,[4][5] eller ca. 4 % av månens masse. Av denne massen innehar Ceres 950×1018 kg, eller 32 %. Legger man til de tre nest massive asteroidene 4 Vesta (9 %), 2 Pallas (7 %) og 10 Hygiea (3 %), blir den totale summen 51 %. De neste tre etter størrelse – 511 Davida (1,2 %), 704 Interamnia (1,0 %) og 3 Juno (0,9 %) – bidrar bare med ytterligere 3 % av totalmassen. Antallet asteroider øker siden eksponensiellt mens de individuelle massene blir mindre. Kun de aller største asteroidene har tilstrekkelig masse til å være sfæriske. Resten av asteroidene har uregelmessige former.

Mange av asteroidene befinner seg i asteroidefamilier. Asteroidene i en familie har lignende baneelementer som store halvakse, eksentrisitet og inklinasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Known populations of solar system objects: January 2009. Besøkt 2. juli 2012.
  2. ^ Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets (200001)-(205000). Besøkt 2. juli 2012.
  3. ^ New study reveals twice as many asteroids as previously believed. Besøkt 28. mars 2006.
  4. ^ Krasinsky, G. A.; Pitjeva, E. V.; Vasilyev, M. V.; Yagudina, E. I. (2002): «Hidden Mass in the Asteroid Belt» – Icarus, bind 158, nr. 1, s. 98-105.
  5. ^ Pitjeva, E. V. (2005): «High-Precision Ephemerides of Planets - EPM and Determination of Some Astronomical Constants» – Solar System Research, bind 39, s. 176.