Olav Scheflo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Scheflo
Olav Scheflo.jpg
Født9. september 1883
Steinkjer
Død25. juni 1943 (59 år)
Barn Dagmar Loe
Beskjeftigelse Journalist, politiker
Parti Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet Norsk

Olav Andreas Scheflo (født 9. september 1883 i Steinkjer, død 25. juni 1943) var en norsk journalist og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter seieren til den radikale fløyen i Det norske Arbeiderparti (DNA) på landsmøtet i 1918 ble han redaktør i hovedorganet Social-Demokraten i Oslo. Scheflo var tilhenger av den Tredje Internasjonalen (Komintern) og støttet både medlemskap for DNA i denne, og de 21 opptaksvilkårene («Moskvatesene»).[1] I 1921 måtte Scheflo gå av som redaktør i hovedorganet, men ble i stedet DNAs medlem i ledelsen for Komintern. Fra 1922 var han også stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for DNAs stortingsgruppe.

Etter partisplittelsen[rediger | rediger kilde]

Ved partisplittelsen i 1923 gikk han med i Norges Kommunistiske Parti (NKP), der han ble valgt inn i partiledelsen, som Kominternrepresentant (til 1927) og til redaktør i hovedorganet Norges Kommunistblad. I 1924 ble han dømt til fengsel for å ha tatt inn en annonse mot streikebryteri under den store jernstreiken.[2] Samme år ble han dømt for «oppfordring til straffbare handlinger» etter å ha agitert for militærstreik.[3]

Scheflo var politisk relativt moderat og ble regnet blant høyrefløyen i NKP. Den indre striden i partiet førte til at han trakk seg som redaktør av hovedorganet i 1927.

I mars 1928 gikk Scheflo ut av NKP i protest mot partiets negative holdning til regjeringen Hornsrud. Fra 1929 var han medlem i DNA, og fra 1931 var han redaktør i partiavisen Sørlandet i Kristiansand.

Forholdet til Trotskij[rediger | rediger kilde]

Scheflo forsvarte offentlig Lev Trotskij mot angrepene fra både borgerlig og stalinistisk hold da den gamle bolsjeviken oppholdt seg i Norge i 19351936, mens mange i DNA ellers var uklare og vaklende, for eksempel Martin Tranmæl i hovedorganet Arbeiderbladet.

Allerede samme dag som Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935, innledet Scheflo samtaler med Trotskijs krets om oppholdstillatelse i Norge. Da Trotskij fikk asyl i Norge sommeren 1935 tok Scheflo ham imot på kaia i Oslo. Sommeren 1936 ferierte han med Trotskij på Stagnesholmen i Randesund. Scheflos nære forhold til Trotskij leded til konflikt mellom ham og formannen i Kristiansands Arbeiderparti, Jakob Friis.[4]

Scheflo var likevel ikke «trotskist» i ideologisk forstand.

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Scheflos bok Den røde tråd i Norges historie redegjør for hans politiske ståsted, midt i den folkelig-radikale tradisjonen i Norge. Boka, som ble skrevet under fengselsoppholdet, vakte betydelig debatt internt i NKP, og Scheflo opplevde ros fra høyrefløyen og rasende angrep fra venstrefløyen. Boka ble sågar forsøkt stoppet av sentralkomiteen.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Den røde tråd i Norges historie, Andelsforlaget Ny Tid, 1925 [6]
  • Lenin som politiker og menneske, Aschehoug, 1928 [7]

Oversetter[rediger | rediger kilde]

  • Karl Kautsky: Det socialistiske program : (Erfurter-programmet), Det Norsk Arbeiderpartis Forlag, 1914 [8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egge, Åsmund (28. februar 2018). «Fra revolusjonsbegeistring til brobygging – Moskva i norsk arbeiderbevegelse 1917–1991». Morgenbladet. Besøkt 9. mars 2019. 
  2. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt. Tiden. s. 456. ISBN 8210027530. 
  3. ^ Ottosen, Rune (23. februar 2018). «hRevolusjonsfrykt og klassekamp». Morgenbladet, Mediehistorisk tidsskrift. Besøkt 9. mars 2019. 
  4. ^ Olsen, Thomas (17. september 2018). «Da Trotskij splittet Kristiansand Arbeiderparti». Fædrelandsvennen. Besøkt 9. mars 2019. 
  5. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt. Tiden. s. 414. ISBN 8210027530. 
  6. ^ Olav Scheflo (1925). Den røde tråd i Norges historie (norsk). Oslo: Andelsforlaget ny tid. 
  7. ^ Olav Scheflo (1928). Lenin som politiker og menneske (norsk). Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). 
  8. ^ Karl Kautsky (1914). Det socialistiske program (Erfurter-programmet) (norsk). Kristiania: Det Norske Arbeiderpartis Forlag. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]