Olga Tokarczuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olga Tokarczuk
Født29. jan. 1962[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Sulechów[5]
BeskjeftigelseRomanforfatter, skribent,[6] psykolog,[6] lyriker, librettist, forlegger, donator,[7][8] manusforfatter
Akademisk gradMagister (1985) (utdannet ved: Fakultetet for psykologi ved Universitetet i Warszawa)
Utdannet vedFakultetet for psykologi ved Universitetet i Warszawa (19801985) (studieretning: klinisk psykologi)
EktefelleRoman Fingas (1985–)[9]
Grzegorz Zygadło[9][10]
SøskenTatiana Tokarczuk[11]
BarnZbigniew Fingas[9]
PartiThe Greens (2004–)[12]
NasjonalitetPolen
SpråkPolsk[13]
Medlem avStowarzyszenie Pisarzy Polskich (1994–)
Stefan Batory Foundation[14]
Utmerkelser
22 oppføringer
Sølvmedaljen for bidrag til polsk kultur – Gloria Artis‎
Samuel Bogumil Lindes pris (2008)
Kościelskiprisen (1997)[15]
Kulturhuset Stadsteatern (2016) (for: The Books of Jacob)[16]
Nike Award (2008)
Den internasjonale Booker-prisen (2018) (for: Flights)[17]
Brückepreis (2015)
Nike Award (2015)
Śląski Wawrzyn Literacki (2009)
Vilencia internasjonale litteraturpris (2013)
Nobelprisen i litteratur (2018)[18]
Jan Michalski Prize (2018)[19]
Honorary citizen of Wrocław (2019)
Prix Laure Bataillon (2019)
EBRD Literature Prize (2019)[20]
Warwick Prize for Women in Translation (2018) (for: Flights)
Warwick Prize for Women in Translation (2019) (for: Drive Your Plow Over the Bones of the Dead)
Ambassador of the correct Polish language (2019)[21]
Usedomer Literaturpreis (2012)
Odznaka Honorowa Zasłużony dla Województwa Dolnośląskiego
Warszawas æresboger (2020)[22]
Paszport Polityki
PseudonymNatasza Borodin
SjangerPoesi, essay, roman, historisk roman
Debuterte1979
Aktive år1979ingen verdi
Notable verkThe Books of Jacob, Flights, House of Day, House of Night, Primeval and Other Times, Anna in the Tombs of the World, Drive Your Plow Over the Bones of the Dead, The Lost Soul, Playing on Many Drums, The Wardrobe, Q100295743, Q30915423
Påvirket avCarl Gustav Jung, William Blake
Nettstedhttps://tokarczuk.wydawnictwoliterackie.pl/
IMDbIMDb
Signatur
Olga Tokarczuks signatur

Nobelprisen i litteratur
2018

Olga Nawoja Tokarczuk (uttales IPA: [tɔˈkart͡ʂuk]; født 29. januar 1962 i Sulechów nær Zielona Góra) er en polsk forfatter og psykolog. Hun ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2018. Hun bor (2019) i Wrocław, og underviser ved universitetene i Opole og Kraków.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tokarczuk studerte psykologi ved Universitetet i Warszawa.[23] Etter avsluttede studier i 1985, flyttet hun sammen med sin daværende mann til en liten by i nærheten av Wrocław. Tokarczuk spesialiserte seg i klinisk psykologi og arbeidet i noen år også med rusmiddelavhengige, inkludert alkoholikere.[23]

Siden 1998 har hun bodd i den lille landsbyen Krajanów ved Nowa Ruda. Fra hjemstedet drev hun i flere år et eget forlag, Ruta.

Tokarczuk debuterte som poet og har senere skrevet noveller, romaner og essay. Hun anses som en av sin generasjons mest kritikerroste polske prosaister.[trenger referanse] Romanen Gammeltida och andra tider (1996; svensk overs. 2006) regnes som hennes kommersielle og kunstneriske gjennombrudd.[24] Hennes verker et oversatt til mange språk, blant annet engelsk, tysk, litauisk, kroatisk, fransk, spansk, svensk og dansk. To av hennes romaner (2019) er oversatt til norsk.

I 2019 mottok hun Nobelprisen i litteratur for 2018.[25]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Olga Tokarczuk, 2017.

Olga Tokarczuk debuterte i 1979 under pseudonymet Natasza Borodin med novellene Świąteczne zabijanie ryby (Den hellige dreping av fisker) og Moi przyjaciele (Mine venner) i ungdomstidsskriftet Na przełaj.[26] I 1989 kom diktsamlingen Miasta w lustrach (Byer i speil). Romandebuten kom i 1993 med romanen Podróż ludzi Księgi (Bokfolkets reise), en lignelse som utspiller seg i 1600-tallets Spania og Frankrike. For den fikk hun pris for beste debutroman.[23]

I 1995 utgav hun E. E., fortellingen om en unge jente som plutselig får paranormale evner. Hennes store gjennombrudd kom i 1996 med Gammeltide og andre tider[27]. I 1998 fulgte Daghus, natthus og i 2001 novellesamlingen Spill på mange små trommer. Romanen Løperne (polsk: Bieguni, 2007) vant 23. mai 2018 den britiske litteraturprisen Man Booker International Prize. Boken ble fulgt to år senere av Før plogen din over de dødes knokler.

Gammeltide og andre tider er skrevet i en stil som kan jamføres med den latinamerikanske magiske realisme.[28] Her fortelles om landsbyen Gammeltide, som ligger i et mytologisk landskap midt i Polen, der landets turbulente historie såvel som den menneskelige eksistensens vilkår gjenspeile i et arketypisk mikrokosmos.

Daghus natthus er egentlig ikke en roman, snarere en slags kollagebok med avsluttede og uavsluttede kortere fortellinger, både fra historien og samtiden, dessuten dagboksfragmenter og personlige betraktninger.[trenger referanse] Det hele utspiller seg i forfatterens hjemtrakter i Sudetene.

Løperne er en bok om reiser, men ingen tradisjonell reiseskildring, snarere en bok om reising som fenomen.[trenger referanse] Tittelen kommer av navnet på en gammel ortodoks sekt som anså at mennesket burde være i stadig bevegelse for å ikke falle som offer for synd og ondskap. Som i Daghus natthus består boken av flere sammenflettede kortere fortellinger.

Styr din plog over de dødes ben er i det ytre en kriminalroman, eller snarere en moralsk thriller med miljø- og dyrerettighetstendens.[trenger referanse] Hovedpersonen er en eldre kvinne bosatt i en liten landsby i Sudetene som med hjelp av astrologi forsøker å løse en mystisk mordbølge rettet mot områdets jegere.

Jakobsbøkene[rediger | rediger kilde]

I 2014 kom det som er blitt kalt Tokarczuks magnum opus[trenger referanse]Jakobsbøkene (polsk: Księgi Jakubowe). Romanen solgte i hundretusentalls eksemplarer i Polen, men har også ført til at forfatteren fikk kritikk.[29] Den nær tusensiders lange romanen utspiller seg på 1700-tallet og kretser rundt den polsk-jødiske sektlederen Jakob Frank. Fullstendig tittel lyder Jakobsbøkene eller Den veldige ferden over syv grenser, fem språk og tre store religioner, de små ei å forglemme: fortalt av de døde formedelst en av forfatterinnen utarbeidet metode for konjekturer, beriket av et overdådig utvalg bøker, dertil støttet av fantasien, som utgjør naturens største gave til mennesket: for kloke til støtte for hukommelsen, for patrioter til besinnelse, lekmenn til studium, melankolikere til adspredelse.[29]

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

Utover romaner, dikt og noveller har Tokarczuk virket som manusforfatter for tre filmprosjekter. Første gang var for filmen Żurek (Surdeigssuppe) med regissøren Ryszard Brylski i 2003 (basert på hennes fortelling av samme navn). Med Agnieszka Smoczyńska og Robert Bolesto skrev hun i 2007 manuset til Agnieszka Smoczyńskas kortfilm Aria Diva, som er basert på novellen Ariadna na Naksos fra Tokarczuks novellesamling Spill på mange trommer. I 2017 bidro hun som manusforfatter til filmen Pokot, regissert av Agnieszka Holland og basert på Før plogen din over de dødes knokler (2009). Den vant Sølvbjørnen og ble nominerts til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin 2017.[30]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Oversettelser og gjendiktninger til norsk
  • E.E. (originaltittel: E.E., 1995) oversatt av Anne Walseng, Cappelen Damm, 2001 ISBN 8202185262
  • Løperne (originaltittel: Bieguni, 2007) oversatt av Aldona Szczepánska, Den grønne malen, 2012 ISBN 9788293096023
  • Før plogen din over de dødes knokler (originaltittel: Prowadź swój pług przez kości umarłych, 2009) oversatt av Julia Wiedlocha, Gyldendal, 2019 ISBN 9788205520714
  • Bisarre fortellinger (originaltittel: Opowiadania bizarne, 2018) oversatt av Julia Wiedlocha, Gyldendal, 2020 ISBN 9788205538108
  • Daghus, natthus (originaltittel: Dom dzienny, dom nocny, 1998) oversatt av Julia Wiedlocha, Gyldendal, 2021 ISBN 9788205545168
Polsk
  • 1989: Miasto w lustrach, tom poetycki
  • 1993: Podróż ludzi Księgi
  • 1995: E.E.
  • 1996: Prawiek i inne czasy
  • 1997: Szafa
  • 1998: Dom dzienny, dom nocny
  • 2000: Opowieści wigilijne, sammen med Jerzy Pilch og Andrzej Stasiuk
  • 2001: Lalka i perła
  • 2001: Gra na wielu bębenkach
  • 2004: Ostatnie historie
  • 2006: Anna In w grobowcach świata
  • 2007: Bieguni
  • 2009: Prowadź swój pług przez kości umarłych
  • 2012: Moment niedźwiedzia
  • 2014: Księgi Jakubowe
  • 2017: Zgubiona dusza
  • 2018: Opowiadania bizarne
  • 2018: Profesor Andrews w Warszawie. Wysp
  • 2022: Empuzjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029336, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, oppført som OlgaTokarczuk, Babelio forfatter-ID 336052[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, oppført som Olga Tokarczuková, abART person-ID 87091[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b https://cs.isabart.org/person/87091; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 87091.
  7. ^ https://www.boersenblatt.net/2019-10-24-artikel-olga_tokarczuk_gruendet_eine_stiftung-literaturnobelpreis.1749280.html; besøksdato: 31. oktober 2019.
  8. ^ https://www.thefirstnews.com/article/nobel-winner-tokarczuk-to-open-new-foundation-for-literature-8228; besøksdato: 31. oktober 2019.
  9. ^ a b c viva.pl, besøkt 10. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ lelum.pl, besøkt 23. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.noworudzianin.pl, besøkt 28. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.facebook.com, besøkt 9. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 43676771, Wikidata Q16744133 
  14. ^ www.batory.org.pl, besøkt 30. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.bn.org.pl[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.zetchilli.pl[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ thebookerprizes.com, besøkt 2. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ masterdataapi.nobelprize.org, besøkt 10. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ kultura.onet.pl, besøkt 12. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.ebrd.com, besøkt 25. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ dziennikzachodni.pl, besøkt 30. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.radawarszawy.um.warszawa.pl, besøkt 20. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ a b c Franklin, Ruth (29. juli 2019). «Olga Tokarczuk’s Novels Against Nationalism» (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 10. oktober 2019. 
  24. ^ «Polish Writing: Tokarczuk». 20. september 2012. Arkivert fra originalen 20. september 2012. Besøkt 17. november 2016. 
  25. ^ «Olga Tokarczuk og Peter Handke får Nobels litteraturpris». Aftenposten. 10. oktober 2019. Besøkt 10. oktober 2019. 
  26. ^ Almerud, Eva-Kersti (2017). Olga Tokarczuks värld – Gränsöverskridande i Olga Tokarczuks roman Prowadź swój pług przez kości umarłych (kandidatuppsats). Besøkt 10. oktober 2019. 
  27. ^ «Polish Writing: Tokarczuk». 20. september 2012. Arkivert fra originalen 20. september 2012. Besøkt 17. november 2016. 
  28. ^ rec av Malte Persson (18. januar 2007). Göteborgsposten https://web.archive.org/web/20150416234836/http://www.gp.se/kulturnoje/recensioner/bocker/1.132255-olga-tokarczuk-gammeltida-och-andra-tider. Arkivert fra originalen 16. april 2015. Besøkt 17. mars 2014. 
  29. ^ a b Bao, Viola (24. oktober 2015). «En gigantisk roman om en omvälvande tid». Svenska Dagbladet (svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 10. oktober 2019. 
  30. ^ Kaage, Gustav (10. september 2017). «Fjärde Oscarsbidraget för Film i Västs samproduktioner» (svensk). Film i Väst. Besøkt 10. oktober 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dörte Lütvogt: Raum und Zeit in Olga Tokarczuks Roman „Prawiek i inne czasy (Ur- und andere Zeiten)“. Lang, u. a. Frankfurt a. M. 2004 ISBN 978-3-631-51891-5.
  • Ruth Franklin: «Past Master: An experimental novelist and the battle for Poland's national narrative», i The New Yorker, 5. og 12. august 2019, s. 20–26. «Her role, as she sees it, is to force her readers to examine aspects of history – their own or their nation's – that they would rather avoid. She has become, she says, a 'psychotherapist of the past.'» (s. 26.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]