Herta Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Herta Müller under bokmessen i Leipzig i 2007.
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
2009

Herta Müller (født 17. august 1953 i Nitzkydorf i Romania) er en tysk forfatter. Hun er oppvokst i det tyskspråklige Banat i Romania, og utvandret fra kommunistregimet til Vest-Tyskland i 1987. Müller er oversatt til et stort antall språk og har fått en rekke priser. I 2009 fikk hun Nobelprisen i litteratur. Mange av bøkene hennes handler om eller er fortalt fra perspektivet til den tyske folkegruppen i Romania som hun selv tilhører.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herta Müller ble født i den rumenske delen av Banatet og er av schwabisk opphav, som de fleste fra den tyskspråklige minoriteten i landet. Faren hadde som endel andre tysk-rumenere en fortid i Waffen-SS. Nær 64.000 rumeniatyskere ble «frivillig» med i Waffen-SS. Moren ble som omlag 100.000 andre deportert til en sovjetisk arbeidsleir i Ukraina i 1945 og var der i fem år.[1] Foreldrene var bønder.[2]

Herta Müller studerte germanistikk og rumensk litteratur ved Universitetet i Timişoara og deltok i Aktionsgruppe Banat, en gruppe rumenere og tyskere som kjempet for ytringsfrihet. I 1976, etter studiene, fikk hun arbeid som oversetter på en fabrikk, men fikk sparken i 1979 fordi hun nektet å samabeide med Securitate, den rumenske sikkerhetstjeneste.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Hun begynte å arbeide lærer, og skrev det som kom til å bli novellesamlingen Niederungen. Boken ble utgitt i Romania i sensurert form, men det usensurerte manuskriptet ble smuglet ut av landet og boken utgitt i Vest-Europa[3] der den ble godt mottatt. I korte prosatekster blir et landbygdmiljø skildret fra et barns synsvinkel. I 1984 gav Müller ut Drückender Tango. Besøkte så Bokmessen i Frankfurt der hun talte åpent om diktaturet i Romania, og etter det fikk hun ikke lenger utgi bøker i Romania.

Müller og henner ektemann,[4] forfatteren Richard Wagner, reiste i eksil i Vest-Tyskland i 1987 etter at hennes bøker ble forbudte i hjemlandet og hun var blitt oppsagt fra arbeidet. I det nye hjemlandet fikk hun arbeid som lærer på en høyskole.[5]

Hun har utgitt flere romaner etter at hun bosatte seg i Tyskland. I 1995 ble hun medlem i Deutschen Akademie für Sprache und Dichtung. Hun meldte seg ut av PEN i 1997 i protest mot at den vesttyske avdeling skulle slås sammen med den østtyske.[6]

Stil og tema[rediger | rediger kilde]

Tre aspekter gjenkommer i Herta Müllers forfatterskap: en språkfilosofi, Romania-temaet, og forsvaret av den personlige frihet. Med språket skildrer hun statsmaktens forfall med et språklig forfall, noe som er blitt oppfattet som en skepsis for språket. Hun betraktes som en språkfornyer med stor poetisk følelse for språkmelodier.

Ved å fortelle om sine og andres erfaringer i det kommunistiske Romania formidler hun de indre og ytre overlevelsesteknikker som undertrykkelse fremkaller. Sentralt blir derfor hvordan ekstreme forhold påvirker normaliteten, og konklusjonen at friheten ikke kommer gratis til skjenks.[7] Kritikken av regimet til tross. pleier Müllers forfatterskap å sies å stå over politiske ideologier.[8]

Herta Müller regnes som regel til postmodernismen, i og med at hun, ofte i form av fragmentering, gestalter traumer, fremmedgjøring, eksil og problemer som etnisk minoritet, og at tonen ofte i hysteriets nærhet har innslag av parodi. Denne klassifisering av Müller er imidlertid også blitt kritisert föo å blande sammen estetikk med hva som skyldes forutsetningene i en sosiohistorisk epoke.[9] Hon leker med nya ordbildningar (till exempel ”munhimmel” för gom). Romanene mangler tydelig intrige, men med språkbehandlingen opprettes likevel et nærvær.[10]

På spørsmålet om hvorfor hun benytter skjønlitteraturens form for å skildre historien, har Müller svart at bare i skjønnlitteraturen kan den enkelte menneskelige opplevelse av historien gestaltes, of detta med de språkmuligheter som skjønlitteraturen stiller til rådighet. Temaet, anser Müller, søker seg sitt eget språk, noe som sammen med blant annet detaljgjengivelse formidear historien på et til historievitenskapen kompletterende vis. Hadde hun i stedet valgt en akademisk språkbruk, med ord som trauma, skulle ikke teksten fange noe, den hadde bare dokumentert.[11]

Herta Müllers forfatterskap analyseres i flera oppslagsverk og monografier, deriblant Paola Bozzi Der fremde Blick (2005), Herta Haupt-Cucuius Eine Poesie der Sinne (1996), og Bogdan Mihai Dascălus Held und Welt in Herta Müllers Erzählungen (2004).

I 2009 ble Herta Müller tildelt Nobelprisen i litteratur.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Niederungen, Bukarest 1982
  • Drückender Tango, Bukarest 1984
  • Der Mensch ist ein großer Fasan auf der Welt, Berlin 1986
  • Barfüßiger Februar, Berlin 1987
  • Reisende auf einem Bein, Berlin 1989
  • Wie Wahrnehmung sich erfindet, Paderborn 1990
  • Der Teufel sitzt im Spiegel, Berlin 1991
  • Der Fuchs war damals schon der Jäger, Reinbek bei Hamburg 1992
  • Eine warme Kartoffel ist ein warmes Bett, Hamburg 1992
  • Der Wächter nimmt seinen Kamm, Reinbek bei Hamburg 1993
  • Angekommen wie nicht da, Lichtenfels 1994
  • Herztier, Reinbek bei Hamburg 1994
  • Hunger und Seide, Reinbek bei Hamburg 1995
  • In der Falle, Göttingen 1996
  • Heute wär ich mir lieber nicht begegnet, Reinbek bei Hamburg 1997
  • Der fremde Blick oder das Leben ist ein Furz in der Laterne, Göttingen 1999
  • Im Haarknoten wohnt eine Dame, Reinbek bei Hamburg 2000
  • Heimat ist das, was gesprochen wird, Blieskastel 2001
  • Der König verneigt sich und tötet, München [o. a.] 2003
  • Die blassen Herren mit den Mokkatassen, München [o. a.] 2005
  • Este sau nu este Ion, Iași 2005
  • Atemschaukel, München 2009

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biobibliographical notes, The Nobel Prize in Literature 2009, siden besøkt 8. oktober 2009
  2. ^ Presentation vid Green European Summer University 2008
  3. ^ Wahlström och Wistrand - författarpresentation
  4. ^ http://www.complete-review.com/authors/mullerh.htm
  5. ^ DN - Jag skrev för att jag var rädd
  6. ^ Presentation vid Green European Summer University 2008
  7. ^ Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung, s. 7
  8. ^ Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung, s. 10
  9. ^ Lyn Marven: Body and narrative in contemporary literatures in German, s. 247
  10. ^ Camilla Carnmo, ”Allt hon skriver om handlar om språket som maktmedel”, intervju med Martin Lagerholm i Smålandsposten 8 oktober 2009
  11. ^ Durch Sprache zur Wahrheit, RP-online 24.09.2009
  12. ^ Verleihung des Bayerischen Maximiliansordens für Wissenschaft und Kunst durch Ministerpräsident Seehofer am 27. November 2012 im Antiquarium der Residenz München, pressemelding med oversikt over mottagere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Herta Müller – bilder, video eller lyd