Hopp til innhold

J.M. Coetzee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
J.M. Coetzee
Født9. feb. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Cape Town (Unionen Sør-Afrika)[5]
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, romanforfatter, essayist, librettist, manusforfatter, universitetslærer,[6] lyriker, skribent,[7][6] prosaforfatter, kritiker, litteraturviter[6]
Utdannet vedUniversitetet i Cape Town
University of Texas
University of Adelaide
NasjonalitetSør-Afrika[8]
Australia (2006–)
SpråkAfrikaans, engelsk[9][10]
Medlem av
  • American Academy of Arts and Sciences
  • Royal Society of Literature
Utmerkelser
13 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2003)[11][12]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
James Tait Black Memorial Prize (1980)
Geoffrey Fabers minnepris (1981)
Prix Femina étranger (1985)
Jerusalem-prisen (1987)
Bookerprisen (1999; for verk: Disgrace)[13]
Fellow of the Royal Society of Literature (1988)[14]
Mapungubwe-ordenen i gull (2005)
Bookerprisen (1983; for verk: Michael K.- hans liv og tid)[15]
Christina Stead Prize for Fiction (2010)[16]
Companion av Order of Australia (2025)[17]
Medalla Delmira Agustini (2013)[18]
Viktige verkMichael K.- hans liv og tid
Påvirket avWilliam Faulkner
IMDbIMDb
J.M. Coetzee på Commons

John Maxwell Coetzee (født 1940) er en sørafrikansk forfatter, nå naturalisert australsk borger, bosatt i Sør-Australia. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter Nadine Gordimer) tildelt Nobelprisen i litteratur i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskapelige arbeider samt oversettelser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Faren var advokat og moren lærer.[19] Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kappstaden, dels i Worcester i Western Cape-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske roman Boyhood (1997).[trenger referanse]

Hans fikk sin middelskoleutdanning ved en katolsk skole i Rondebosch.[19] Han studerte deretter ved universitetet i Cape Town (UCT), der han fikk grad i engelsk (1960) og matematikk (1961).[19]

Akademisk og litterær løpebane

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1960-årene flyttet han til England, der han i en tid arbeidet som dataprogrammerer.[19] Han tok en PhD-grad i litteratur ved University of Texas i Austin, hvorpå han underviste i engelsk på State University of New York i Buffalo inntil 1971.[19]

Da hans søknad om permanent oppholdstillatelse i USA ble avslått, reiste han tilbake til Sør-Afrika og underviste i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet mellom 1972 og 2000, de siste årene som såkalt Distinguished Professor.[19] Mellom 1984 og 2003 underviste han ofte også i USA, ved State University of New York, Johns Hopkins University, Harvard University, Stanford University og University of Chicago.[19] I 2002 flyttet han til Adelaide i Australia der han ble ansatt ved University of Adelaide.[20] Han ble australsk borger i 2006.[20]

I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske Mapungubwe-ordenen i gull. I tillegg har han mottatt Bookerprisen to ganger (for The Life and Times of Michael K i 1983 og Disgrace i 1999).

Litterære motiver

[rediger | rediger kilde]

Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske apartheidsystemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk.[trenger referanse] Varianter av dette tema er med i blant annet In the Heart of the Country, Disgrace og Age of Iron. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen Dusklands der Vietnamkrigen er et av emnene.[trenger referanse]

I The Lives of Animals er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med hitlertysklands forbrytelser mot menneskeheten i tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig.[trenger referanse] I den neste boken, Elizabeth Costello, finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.[trenger referanse]

Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritikk og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme. [21] Romanene Boyhood og Youth er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som The Lives of Animals inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren.[trenger referanse] Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og filosofen Peter Singer.[trenger referanse]

Annet

[rediger | rediger kilde]

På forespørsel fra BBC om hvordan han ønsker at de skal uttale navnet hans, svarte han skriftlig: kuut-SEE (IPA: /kʊtˈsiː/).[22]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Romaner, noveller og brev
Engelsk tittel År Norsk tittel År Oversetter Forlag ISBN Sjanger
Dusklands 1974 Skumringsland 2007 Mona Lange Cappelen ISBN 978-82-02-24338-8 Roman
In the Heart of the Country 1976 I det mørke landet 1985 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-09845-9 Roman
Waiting for the Barbarians 1980 Før barbarene kommer 1983 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-09596-4 Roman
Life & Times of Michael K 1983 Michael K.- hans liv og tid 2003 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-23443-3 Roman
Foe 1986 Foe 1987 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-11085-8 Roman
Age of Iron 1990 Jernalder 1991 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-12866-8 Roman
The Master of Petersburg 1994 Mesteren fra Petersburg 1995 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-14709-3 Roman
Boyhood 1997 Barndom 2002 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-20730-4 Selvbiografisk roman
Disgrace 1999 Vanære 2000 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-14709-3 Roman
Youth 2002 Ungdom 2003 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-23286-4 Selvbiografisk roman
Elizabeth Costello 2003 Elizabeth Costello: åtte leksjoner 2004 Aud Greiff Cappelen ISBN 82-02-23286-4 Roman
Slow Man 2005 Langsom mann 2006 Aud Greiff Cappelen ISBN 978-82-02-24923-6 Roman
Diary of a Bad Year 2007 Et dårlig år 2008 Mona Lange Cappelen Damm ISBN 978-82-02-27453-5 Roman
Summertime 2009 Sommer 2010 Mona Lange Cappelen Damm ISBN 978-82-02-30707-3 Selvbiografisk roman
Here and Now: Letters 2008-2011 [23] 2012 Her og nå: Brev 2008-2011 2013 Mona Lange, Børge Lund Aschehoug, Cappelen Damm ISBN 978-82-03-21829-3 Brev
The Childhood of Jesus 2013 Jesu barndom 2014 Mona Lange Cappelen Damm ISBN 978-01-43-12576-1 Roman
The Schooldays of Jesus 2016 Jesu skoledager 2018 Mona Lange Cappelen Damm ISBN 978-82-02-55089-9 Roman
The Death of Jesus 2019 Jesu død 2021 John Erik Bøe Lindgren Cappelen Damm ISBN 978-82-02-65400-9 Roman
The Pole [24] 2023 Polakken 2024 John Erik Bøe Lindgren Cappelen Damm ISBN 978--82-02-77077-8 Roman
Essay og sakprosa (ufullstendig, ikke oversatt til norsk)
Tittel Utgivelsesår Sjanger ISBN
White Writing. On the Culture of Letters in South Africa 1988 Essay-samling ISBN 978-09-80-27000-6
Doubling the Point: Essays and Interviews 1992 Samling med essays og intervjuer ISBN 0-674-21518-4
Giving Offense. Essays on Censorship 1997 Essay-samling ISBN 978-02-26-11176-6
The Lives of Animals 1999 Kortroman, metafiksjon ISBN 978-06-91-00443-3
The Humanities in Africa 2001 Sakprosa
Stranger Shores. Literary Essays 1986-1999 2002 Essay-samling 978-06-70-89982-1
Inner Workings. Literary Essays 2000-2005 2007 Essay-samling ISBN 978-06-70-03865-7
Speaking in tongues [25] 2025 Sakprosa ISBN 978-17-87-30513-7

Litteratur om forfatteren

[rediger | rediger kilde]
  • Cornwell, Gareth: He and His Man (2004). Vitenskapelig artikkel [26][27]

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J.M. Coetzee, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-M-Coetzee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 141267, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Internet Speculative Fiction Database, oppført som J. M. Coetzee, ISFDB forfatter-ID 6793, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118895117, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  7. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 141267, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  8. ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11984508m, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  10. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7767907, Wikidata Q16744133
  11. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ rsliterature.org, besøkt 7. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ www.sl.nsw.gov.au[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 3054179[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.gub.uy[Hentet fra Wikidata]
  19. 1 2 3 4 5 6 7 «J. M. Coetzee - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 24. september 2017.
  20. 1 2 Reporter, Staff. «JM Coetzee becomes an Australian citizen». The M&G Online (på engelsk). Besøkt 24. september 2017.
  21. ↑ «J.M. COETZEE AND THE NON-ENGLISH LITERARY TRADITIONS European Journal of English Studies Volume 20, 2016 - Issue 2: Pages 113-126». Besøkt 15. juli 2025.
  22. ↑ «BBC - Magazine Monitor: How to Say: JM Coetzee and other Booker authors». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2019.
  23. ↑ Brevkorrespondanse mellom John Maxwell Coetzee og Paul Auster.
  24. ↑ Denne ble i enkelte land utgitt som "The Pole and Other Stories" som inkluderer fem andre noveller i tillegg til romanen "The Pole"
  25. ↑ I samarbeid med Mariana Dimópulos
  26. ↑ Nobel Lecture 2003: He and His Man, Nobelprize.org
  27. ↑ Cornwell, Gareth (Mai 2007): «He and His Man: Allegory and Catachresis in J. M. Coetzee's Nobel Lecture» i: English in Africa, Vol. 34, No. 1, s. 97-114
  28. ↑ «Presentasjon av J.M. Coetzee i forbindelse med Nobelprisen i litteratur 2003». Besøkt 15. juli 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]



Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=J.M._Coetzee&oldid=25238243»