Saint-John Perse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saint-John Perse
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1960


Saint-John Perse (egentlig Marie-René-Alexis Saint-Léger) (født 31. mai 1887, død 20. september 1975) var en fransk forfatter og diplomat. Han ble født på en øy ved Guadeloupe i Vestindia og utdannet seg til diplomat i Frankrike. 1940 brøt han med Vichyregimet og slo seg ned i USA. I 1960 mottok han nobelprisen i litteratur.

Saint-John Perse debuterte tidlig på 1900-tallet, under eget navn (Éloges, 1911). Det er med utgivelsen Anabase (1924) at han første gang signerer St.-J. Perse. Men samme år blir han utnevnt til statssekretær i fransk UD, og dermed beslutter han ikke å være forfatter. Hans neste verk kommer ikke før i 1942, og om han skriver noe i mellomtiden (ryktene vil ha det til at tyskerne brente hans manuskripter til sju store diktverker), passer han godt på at ingen vet om det.

I 1940 bryter Vichyregimet like mye med Saint-John Perse som han bryter med det. Regimet fratar ham ikke bare den franske æreslegionen, men også hans franske statsborgerskap. Dikteren reiser til USA og får en stilling i Library of Congress. Nå som han ikke lenger er statssekretær, tar han igjen frem sitt dikter-jeg, og begynner å gi ut dikt igjen. Nå kommer Exil (1942), Pluies (1943), Neiges (1944) og Vents (1946). Senere gir han ut store diktverker som Amers (1957), Chronique (1960), Oiseaux (1963) og Chant pour un équinoxe (1971). I 1972 er han medredaktør (!) av den prestisjefylte Pleïade-utgaven av hans samlede verker.

Noen av Saint-John Perses tidlige dikt er oversatt til norsk av Emil Boyson. To av de større diktene er gitt ut samlet som Anabasis / Eksil (2003).