Stensparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′40,184″N 10°43′47,903″Ø

Stensparken sett mot Pilestredet
Stensparken sett nordfra mot barneparken
Stensparken, plassen midt i parken
Utsikt fra Blåsen mot øst (St. Hanshaugen midt i bildet)
Stensparken, sett mot Fagerborg kirke
Urinalet «Kjærlighetskarusellen», sett fra Sporveisgata


Stensparken er en høyde på Fagerborg i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Høyden er langstrakt og består av knollekalk. Sydlige del av høyden er opparbeidet park, mens nordlige del (Blåsen) er en fjellknaus med flott utsikt over byen. Parken ble opparbeidet fra 1890-tallet til 1940-tallet.

Parken[rediger | rediger kilde]

Langs parken går gatene Pilestredet, Fagerborggata og Sporveisgata, foruten gårder som sogner til Thereses gate og Stensgata. Parken ligger i strøket Fagerborg, grensende mot Hegdehaugen og Bislett i syd.

Parken er 48 dekar stor. Under parken, med inngang fra Norabakken (Pilestredet) og Thereses gate, ligger et tilfluktsrom med plass til 2000 mennesker.

I mai 2007 startet forsøk med uteservering på plassen midt i parken. Dette blir permanent fra 2010.

I sydenden av parken ligger Fagerborg kirke, innviet 1903. I den østlige delen av parken (Pilestredet 72) ligger en barnepark.

En 300 cm høy steinskulptur av Sigrid Undset, utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr,[1] ble avduket i den sydlige delen av parken i 1991. Undset vokste opp på flere adresser nær parken, blant annet i Stensgata 5 og Lyder Sagens gate 10.

Stensparken er fremstilt i Joachim Frich: «Utsikt fra Korpehaugen», oljemaleri 1841.

Blåsen[rediger | rediger kilde]

Parkutvalget på befaring i parken ved varden / utsiktspunktet øverst på Blåsen. Fotograf ukent / Oslo byarkiv

Høyden i nordenden av parken (ikke parkmessig opparbeidet) kalles Blåsen (80 moh.). Herfra er det god utsikt til St. Hanshaugen og utover bysentrum og vestkanten. Atkomst til Blåsen skjer fra Pilestredet eller Stensgata. I 1880-årene ble det satt opp et trigonometrisk punkt her, og granittblokken markerer dette punktet.[2]

Sigrid Undset beskriver Blåsen som «et fornøiligt litet fjeld ... hvor barn i modnere alder undflyr voksnes kontrol».

Historie[rediger | rediger kilde]

På Blåsen er det funnet kunstige voller som har vært forsvarsanlegg, sannsynligvis bygget i folkevandringstiden (400-600 e.kr.).[3]

Stensparken har siden 1891 navn etter gården Steinn (senere Sten) som lå nord for Blåsen. Gården var klostergods under Nonneseter kloster i middelalderen og forlenet til kansler Jens Bjelke da den ble lagt ut til bymark i 1629. Deler av parkarealet ble kjøpt ut av kommunen i 1896 fra Reiersens løkke, som har navn etter hoffskredder H.C. Reiersen som kjøpte løkken i 1859. Murhuset som ligger alene vest i parken ble oppført 1865.

Stensparken ble opparbeidet fra 1890-tallet med midler fra det kommunale brennevinssamlaget. I 1911 ble det utlyst konkurranse om parkplan. Beboerne i strøket protesterte mot de sterke inngrep som ble foreslått, bl.a. med et monumentalt byggverk på Blåsen. Lokal motstand førte til at planer om å bruke parken til utstillingsareal for byens næringsliv ble skrinlagt ca. 1930. I 1933 vedtok formannskapet å sette i stand parken. Lekeplass, vannbasseng, fontene, karuseller og lekeskur ble satt opp i årene frem til ferdigstillelse i 1943.

Sammen med St. Hanshaugen park har Stensparken siden 1890-årene vært de eneste større gjenværende grunnarealer fra bymarken.

Høyden i sydenden av parken ble kalt Korpehaugen. Korpehaugen ble fra 1825 brukt som sted for avfallet bl.a. fra byens priveter (utedoer) som ”nattmannen” håndterte. Før den tid holdt nattmannen til på høydedraget der Pilestredet park i dag ligger, og dette området kaltes da Natmandshaugen. I 1868 ble virksomheten flyttet ut av byen av helsemessige årsaker (Stensparken ble innlemmet i byen i 1859). I 1871 ble nattmannens hus, som lå omtrent der kirken ligger, revet.

Urinalet «Kjærlighetskarusellen»[rediger | rediger kilde]

Helt syd i parken, ved Sporveisgata, ligger et urinal (pissoir) fra 1937, tegnet av daværende byarkitekt Harald Aars. Urinalet har en rund form karakteristisk for funkjonalistisk arkitektur.

Fra midten av 1900-tallet var urinalet et treffsted for homofile menn, og har fått navn som «Kjærlighetskarusellen», «Lykkehjulet», «Parasollen» og «Den runde tønne».

Urinalet er ett av 12 kulturminner «som særlig representerer fellesskapets møteplasser og behov», som Riksantikvaren fredet 15. april 2009 som del av Kulturminnevernåret 2009. Urinalet er tillagt både arkitekturhistorisk og sanitærhistorisk verdi.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunnar Sørensen: Fargelegg byen! Oslo kommunes utsmykninger. Oslo kommune, Kulturetaten, 2009, side 431. ISBN 978-82-90128-64-2
  2. ^ Stensparken. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted, se venstre meny. Om det trigonometriske punktet og geologien i Stensparken og Blåsen. (avlest 8. november 2010)
  3. ^ Blåsen. Automatisk fredet forsvarsanlegg fra jernalder. Riksantikvarens hjemmeside (avlest 1. juni 2010). Utstrekningen av det fredede området fremgår av Kart. Fredede bygninger, anlegg og områder. Plan- og bygningsetaten, 1999 (avlest 1. juni 2010)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Stensparken – bilder, video eller lyd