Sosiolingvistikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sosiolingvistikk eller språksosiologi er studiet av hvordan forskjellige aspekter av et samfunn har innvirkning på språket, og området er en del av lingvistikken.

Sosiolingvistikken kan deles i mikrososiolingvistikken og makrososiolingvistikken, hvor den første "studerer språkbruk i den lille overskuelige gruppe (som regel med ansikt-til-ansikt-kontakt...)".[1] Til makrososiolingvistikken hører for eksempel studiet av dialekter, sosiolekter, standardspråk og språkhistorie.

Sosiale grupper og klasse[rediger | rediger kilde]

Språkforskjeller mellom sosiale grupper og sosiale klasser er det typiske temaet som sosiolingvistikk studerer, herunder hvilken sosiale prestisje ulike språk og talemål har.

Kjønnsforskjeller i språkbruk[rediger | rediger kilde]

Sosiolingvistikken kan undersøke om der er forskjell på menns og kvinners språk. En undersøkelse fra New Zealand[2] ba menn og kvinner om hver å skrive en email. Statistisk analyse av emailene kunne med ganske stor sannsynlighet gjette kjønnet på forfatteren. De medvirkende i forsøket kunne også i 14 av 16 tilfeller gjette kjønnet på forfatteren. En annen undersøkelse har også i rimelig grad kunnet gjette kjønnet på email-forfatteren – utelukkende ved bruk av computer-basert klassifikasjon[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klaus Kjøller, Analyser af sprogbrug. Sprogbegreber, Borgen, 1975, ISBN 87-418-6518-9.
  2. ^ R. Thomson og T. Murachver, "Predicting gender from electronic discourse," British Journal of Social Psychology, 40(2):193-208, 2001 Juni, PMID: 11446227
  3. ^ Malcolm Corney, Olivier de Vel, Alison Anderson og George Mohay, "Gender-Preferential Text Mining of E-mail Disourse," 18th Annual Computer Security Applications Conference (2002 ACSAC) 2002 December 9–14, Las Vegas, Nevada, USA.