Håvamål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Håvamål (norrønt: Hávamál) er en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på Island1200-tallet. Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og kan ses på som ei lærebok. Håvamål forteller ikke om gudenes tilværelse, men uttrykker menneskelig livsvisdom i en form som minner om ordspråkenes. Klokskap, måtehold, moral, varsomhet, mot, vennskap og logisk sans er verdier som settes høyt. I tillegg er «ettermæle» (ditt rykte) en svært vesentlig del. Spesielt vedrørende ryktet etter døden.

Håvamål består av 164 strofer. Hver strofe i det første avsnittet, det såkalte Ordspråkdiktet, rommer et visdomsord eller en sentens om etikk og livsyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:

  • Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.
  • Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.
  • Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Håvamål – originaltekst
litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.